Regjeringens forslag til nytt inntektssystem rammer Bærum hardt og utgjør tapte inntekter på 486 millioner kroner for Bærum. Bærum er den kommunen som taper mest på det nye systemet. Ordfører Lisbeth Hammer Krog karakteriserer forslaget som dramatisk for innbyggerne i Bærum.
Bærum betaler allerede 2,11 milliarder av skatteinntektene sine til andre kommuner. Forslaget fra Regjeringen er å justere denne skatteutjevning fra 60 til 64 prosent.
- Vi står nå i en svært alvorlig situasjon, sier Hammer Krog. - Vi vil aldri klare å ta et slikt inntektstap uten å kutte i tjenester. En halv milliard i året må bety kutt. Dette rammer storbykommunene beinhardt, og har kun marginal effekt i de andre kommunene. Dette virker mer som symbolpolitikk enn et ønske om å styrke kommunene i Norge.
Regjeringen kutter 1/4 av kommunens andel av formueskatten i 2025, og halverer den fra og med 2026. Halvering av den kommunale delen av formueskatten tilsvarer i underkant av 7 prosent av Bærum kommunes skatteinntekter. Regjeringen fjerner også kommunens andel av utbytteskatt på netto eierinntekter, disse tilfaller staten i sin helhet. For at skatteandelen skal være uendret, vil andelen til kommunesektoren av skatteinntekter fra alminnelig inntekt utenom eierinntekter øke. Full effekt av dette vil gjelde allerede fra 2025. Hva disse endringene betyr for Bærum er ikke fullt ut beregnet ennå.
- Stortinget må ta til fornuft når debatten skal tas i juni. Kaken må bli større, for nå svekkes en del store kommuner, og pengene derfra smøres tynt utover kommunene. Pengene de tar fra de store kommunene vil ikke nødvendigvis løfte tjenestene i små kommuner – det monner for lite fordi vi har så mange små kommuner. I stedet for å styrke de kommunene som virkelig trenger det mest, tar de symbolgrep. Hvis Regjeringen virkelig mener at de vil styrke kommune-økonomien, så må de styrke totalfinansieringen, sier ordfører Lisbeth Hammer Krog.