Tall fra FN viser at det kastes eller brennes et lastebillass med klær hvert sekund.
– Her hjemme kaster nordmenn hele 49 000 tonn klær og tekstiler i restavfallet hvert år. Dette tilsvarer rundt 9 kilo per person i året, sier tjenesteleder for Avfall og gjenvinning, Tone Bye Moen.
Nye regler for tekstilavfall
Fra 1. januar 2025 gjelder nye krav til kildesortering og gjenvinning av tekstiler. Målet er å redusere avfallsmengden og sikre at flere tekstiler får lengre levetid gjennom ombruk eller materialgjenvinning.
Hvorfor sortere tekstiler?
Ved å sortere tekstilene riktig kan vi redusere avfallsmengden, spare verdifulle naturressurser og forlenge levetiden til klær og tekstiler.
Mange tekstiler kan materialgjenvinnes. Det betyr at de blir løst opp i mindre fibre, og blir til nye produkter som for eksempel lydhimlinger, pussekluter, sitteunderlag, tråd eller flyttetepper.
– Det er særlig naturmaterialer som bomull, ull, lin og silke som egner seg for gjenvinning, forteller Moen.
Bør redusere forbruket av tekstiler av plast
Omkring 60 prosent av tekstilene våre er laget av plast, og er vanskelige å gjenvinne. Polyester, elastan, polyamid og akryl er eksempler på tekstiler laget av plast.
– Disse lekker mikroplast både under bruk og ved vask. Derfor gjør vi lurt i å begrense bruken av slike materialer, understreker Moen.
Slik sorterer du tekstiler
- Ombruk: Tekstiler som er rene og hele kan leveres til ombruksbutikker eller i tekstiltårn (innsamlingscontainere) fra ideelle aktører som for eksempel Fretex, Røde Kors, UFF eller andre. Kvalitetsklær som for eksempel trenger ny glidelås, lønner seg å reparere, og kan også gå til ombruk.
- Tekstilavfall: Tørre, men ødelagte/utslitte tekstiler som har mindre flekker som ikke går bort i vask. Dette må leveres i egen container på Isi.
- Restavfall: Fuktige, mugne eller tekstiler som er tilgriset av f. eks maling eller olje. Dette kastes i restavfallet - enten hjemme eller på Isi.
