Fra søppel og skrot til dam og fugleliv

De vakre fuglene på Storøykilen har fått et bedre hjem etter at Birdlife Asker og Bærum ryddet naturreservatet for skog og søppel, og gravde frem fire nye dammer der det tidligere var nedgravd skrot.

Storøykilen på Fornebu er et av de rikeste naturområdene i Bærum og blant de siste gjenværende våtmarkene i indre Oslofjord. Her bor sjeldne fugler som vannrikse og skjeggmeis, og i trekktidene er det en populær rasteplass for en lang rekke fuglearter.

Skjeggmeis er en sjarmerende krabat som nesten årlig overvintrer i Storøykilen.
Foto: Bjørn Olav Tveit

Truet av hovedflyplass og byutvikling

I mange tiår lå Storøykilen tett inntil flyplassen på Fornebu, og i dag er naturreservatet inneklemt mellom nye boligblokker. Det har bidratt til igjenfylling, gjengroing, forurensning og forstyrrende ferdsel.

De siste årene har fugleforeningen BirdLife Asker og Bærum fjernet skog, ryddet søppel, hevet vannstanden i våtmarken og gravd frem fire nye dammer der det tidligere var nedgravd skrot. Bærum kommune har fulgt restaureringsprosjektet tett, blant annet for å sikre at turgåere fortsatt kan benytte turstien gjennom naturreservatet.

Fugleforeningen prioriterte områder som allerede var gjenfylt med skrot og søppel da de gravde ut dammene.
Foto: Bjørn Olav Tveit

I romjulen ble prosjektet så godt som ferdig. Nå skal naturen få gro til av seg selv med naturlige, stedegne planter rundt de nye dammene. Til våren kommer trekkfuglene tilbake - og da vil de oppdage at Storøykilen har blitt enda bedre enn da de forlot landet i høst!

Demper flom og lagrer karbon

Våtmark er en viktig forbindelse mellom land og hav. Det kan være elver, sumper, myrer, ulike typer ferskvann, grunne sjøområder, strandsoner, fuglefjell og korallrev. Våtmarker er leveområde for 40 prosent av verdens biologiske mangfold og leverer livsviktige økosystemtjenester til samfunnet.

Vannrikse har tilhold i Storøykilen året rundt, som det eneste faste stedet i Bærum.
Foto: Ann-Torill Halvorsen

Våtmarkene fungerer som en stor naturlig svamp som kan lagre store mengder vann. De holder på vann under våte perioder, og frigir vann til naturen rundt i tørre perioder og har dermed dempende virkninger på flom og tørke.

Våtmarkene, særlig torvmark, er blant jordens beste karbonlagre. Norske myrer lagrer minst 950 millioner tonn karbon på fem prosent av landarealet. Det tilsvarer Norges årlige utslipp av klimagassar i ca. 65 år (Statsforvalteren)

Forsvinner tre ganger raskere enn naturskogene

Over hele verden har disse arealene vært utnyttet av mennesker i lang tid. Inngrep som endrer eller ødelegger våtmark er for eksempel tørrlegging med sikte på oppdyrking, vassdragsreguleringer, havneanlegg og forurensninger. I dag er våtmark blant de mest truede naturtypene i verden. De forsvinner tre ganger raskere enn naturskogene.

Ved å bevare og restaurere ødelagt myr og annen våtmark, kan vi redusere karbonutslipp, øke vår kapasitet til å tilpasse oss klimaendringer, og samtidig sikre biologisk mangfold og vanntrygghet.

Tusen takk til BirdLife Asker og Bærum for det viktige arbeidet dere har gjort for naturen og fuglelivet i Bærum.

Prosjektet kostet 6 millioner kroner og ble finansiert av Sparebankstiftelsen DNB, Statsforvalteren og Miljødirektoratet, med bidrag fra Fornebulandet Vel og SmartCity Bærum .