Søndag 23. februar ble årets fjordissesong brått avbrutt av mildvær, regn og dype sprekker etter bare en uke. De siste somrene har vi opplevd lange tørkeperioder med hete, vannrestriksjoner og brune gressplener. Styrtregn har bidratt til vannfylte kjellere og store mengder vann i veiene. Allerede i dag merker vi konsekvensene av klimaendringene i Bærum. Og det koster.
Må vi slutte å jobbe med klima for å spare penger?
Mandag 24.februar satt medarbeidere med ansvar og oppgaver for å realisere kommunens klimamål sammen for å diskutere klimaarbeidets fremtid i en tid der de økonomiske virkemidlene strammes inn. Viggo Wollum, spesialrådgiver innen makroøkonomi i kommunen, snakket om bærekraftig økonomi på kort og lang sikt.
- Vi må kutte en milliard kroner. Derfor må vi tenke nytt, jobbe på nye måter og finne nye løsninger. Dagens drift og investeringsaktivitet er ikke bærekraftig, sa Wollum. I takt med at inntektene i Bærum har gått ned, har gjelden gått opp. Vi må ta grep i dag for å planlegge for fremtidens Bærum. Klima er en av de viktigste «driverne», det vil si faktorene som påvirker samfunnsutviklingen både positivt og negativt, i kommunens økonomiarbeid.
Kristin Molstad, leder av klimateamet i Bærum, fortalte om rammene for arbeidet med klimabudsjettet, og om finansieringsmuligheter for klimatiltak når kommunen samtidig skal spare penger.
- Det er viktig at vi nå prioriterer kostnadseffektive klimatiltak og at vi samarbeider godt på tvers i organisasjonen, sa Molstad.
Hvordan kan vi tilpasse Bærum til fremtidens ekstremvær?
For å tilpasse Bærum til å tåle fremtidens ekstremvær, og for å ivareta innbyggernes sikkerhet, må arbeidet starte i dag. I løpet av 2026 skal klimastrategien i Bærum revideres, og utvides til å inkludere klimatilpasning. Landskapsarkitekt og overvannskoordinator Elin Horn viste eksempler fra byer i Europa der de har forvandlet asfalterte områder til grønne, åpne, offentlige rom som oppmuntrer til sykkel og gange. Slik har de, ved å gjøre noe innbyggerne liker, fått overvannshåndtering og økt naturmangfold med på kjøpet.
- Det er et mål å velge tiltak som er positive for folk, dyr, planter og insekter også de dagene det ikke er styrtregn. Vi skal også jobbe for å redusere forurenset vann i bekker, elver og i Oslofjorden, sa Horn.
Førende for klimaarbeidet i Bærum
- Kommuneplanens samfunnsdel inneholder de langsiktige hovedmålene for bærumssamfunnet og kommuneorganisasjonen. Ett av fire hovedmål er at «bærumssamfunnet er klima- og miljøklokt».
- Kommuneplanens arealdel er en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk, og er et av kommunens viktigste verktøy for klimatilpasning. Arealdelen er juridisk bindene, og viser hvor vi skal bygge boliger, veier, ha parker og lekeplasser.
- Klimastrategi 2030 er Bærum kommune sin plan for å følge opp Parisavtalen og omstillingen til et lavutslippssamfunn. Klimastrategien tar utgangspunkt hovedmålet fra samfunnsdelen, «bærumsamfunnet er klima- og miljøklokt» og delmålet «Bærum er et lavutslippssamfunn, hvor det er lett å leve klima- og miljøvennlig».
- Kommuneplanens handlingsdel med budsjett- og økonomiplan 2025-2028 inneholder klimabudsjettet og prioriterte klimatiltak i planperioden.
- Kommunedirektørens oppdragsbrev viser hvilke satsingsområder kommunen skal satse på det kommende året. Klima og miljø er ett av fire satsingsområder for kommunestyreperioden i 2025. I oppdragsbrevet står det at «kommunen skal være en pådriver for konkrete klimatiltak som reduserer utslipp og ivaretar naturmangfold.»