De siste årene har matutgiftene i Norge økt med flere titusener. Samtidig kaster hver og en av oss 46,3 kilo mat i året. En familie kan spare over 11.000 kroner i året på å ikke kaste mat og drikke, ifølge matvett.no.
– Vi anbefaler å lukte, se og smake på maten før den kastes. «Best før» betyr sjeldent dårlig etter, sier Tone Byen Moen. Hun er tjenesteleder for avfall og gjenvinning. Våren 2023 ble fire tonn husholdningsavfall i Bærum sortert på oppdrag fra kommunen. Formålet var å bli bedre på riktig kildesortering. I Bærum, som i resten av landet, er det spesielt èn ting vi bør bli bedre på: Å spise opp maten før den havner i søpla.
- Rundt 60 prosent av maten vi sorterte ut kunne og burde vært spist, sier Tone Byen Moen.
Et av de viktigste bidragene vi kan gjøre hver for oss
Rundt en tredel av all maten som produseres på verdensbasis blir ødelagt eller kastet. Matsvinn bidrar til nesten ti prosent av de globale menneskeskapte utslippene av klimagasser. Et av de enkleste bidragene vi kan gjøre hver for oss for å sikre en levelig og bærekraftig fremtid, er å kaste mindre mat, ifølge FNs klimapanel. Norske hjem kaster nemlig mer mat enn det dagligvarebutikker, matindustri, servering og offentlig sektor gjør til sammen.
Restemat er en viktig del av matkulturen
I en tid med økte utgifter til strøm, mat og boliglån kan enkeltpersoner, par og familier spare flere tusen kroner på å spise opp innkjøpte matvarer. Det krever god planlegging og kreativ matlaging. Den årlige klimaundersøkelsen i Bærum viste i 2024 at nesten ni av ti bæringer tar hensyn til råvarene i kjøleskapet når de planlegger middag. Åtte av ti sjekker alltid om en matvare er spiselig før de kaster den, uansett holdbarhetsdato.
Kokk og matentrepenør Johan Erkkilä fra Eiksmarka er lidenskapelig opptatt av mat og lager alltid nye retter av de råvarene han har før han kjøper nytt.
- At vi kaster så mye mat er et tegn på at vi har det for bra. I tøffere økonomiske tider blir vi mer kreative. Restemat er en viktig del av matkulturen, og mange av dagens klassiske matretter ble opprinnelig satt sammen av rester. Et tips er å samle alt med kort varighet i egne seksjoner i skap og kjøleskap og bruke det i løpet av en uke.
Tips for å unngå matsvinn
- Planlegg innkjøp og middager ut ifra det du allerede har i skap og kjøleskap.
- Middagsrester kan bli en god lunsj, en ny middag eller fryses ned til en kveld du ikke har overskudd til å lage mat.
- Slappe grønnsaker kan friskes opp i et kaldt vannbad eller dampes og fryses ned i porsjonspakninger.
- Bruk sansene: Lukt, se og smak på maten før du kaster den.
- Utforsk nye kombinasjoner: Bruk råvarene du allerede har til nye retter.
- Gjenbruk av matrester: Gamle poteter kan bli smakfulle middagsvafler og tørt brød kan bli sunne og gode knekkebrød. Det finnes mange inspirerende oppskrifter på nettet. Skivene fra barnas matpakke kan bli til ostesmørbrød til middag eller kveldsmat.
