Brukermedvirkning innebærer at tjenestetilbudet så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren av tjenesten, og at det legges stor vekt på hva brukeren ønsker. Målet er å bedre kvaliteten på tjenestene ved at brukerne får reell innflytelse på valg og utforming av tjenestetilbudet.
Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet som gir brukere rett til å medvirke og tjenestene plikt til å involvere brukerne. Kravet om brukermedvirkning er nedfelt i en rekke lover, blant annet kommuneloven, opplæringsloven, barnehageloven, barnevernloven, bruker- og pasientrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og lov om arbeids- og velferdsforvaltningen.
I Bærum kommune tar vi innbyggernes synspunkter på alvor. Kompetansen den enkelte bruker sitter på er verdifull for oss, og brukermedvirkning skal bidra til økt treffsikkerhet og bedre kvalitet, både for de individuelle tjenestetilbudene, og i samfunns- og tjenesteutviklingen generelt. Medvirkning gir i tillegg viktig styringsinformasjon til kommunens politiske og administrative ledelse.
Brukermedvirkning på kommunalt nivå
På kommunalt nivå skal brukermedvirkning være et sentralt prinsipp i utviklingen av planer, tjenester og tiltak. Aktuelle brukergrupper skal involveres og høres, både i arbeidet med den løpende tjenesteutviklingen og i samskaping om ulike utviklingsprosjekter.
Bærum kommune har en rekke ulike fora og metoder for å sikre brukermedvirkning på kommunalt nivå – både i planarbeid, planlegging og utvikling av tjenester og tilbud:
- Den viktigste veien for innbygger- og brukermedvirkning er gjennom det representative demokratiet. I tillegg er rådene Råd for personer med funksjonsnedsettelser, Eldrerådet og Ungdomsrådet opprettet av kommunestyret som rådgivende organ for kommunen i relevante saker.
- Brukerundersøkelser er viktige verktøy for å få brukernes tilbakemelding på deres opplevelse av de kommunale tjenestene. Andre spørreundersøkelser rettet mot innbyggergrupper brukes for å få kunnskap om den aktuelle målgruppen. Aktuelle undersøkelser i Bærum kommune er:
- Ungdata og ungdata junior er spørreundersøkelser i regi av Velferdsforskningsinstituttet NOVA som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritida.
- Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Svarene brukes av skolen, kommunen og staten for å gjøre skolen bedre.
- Foreldreundersøkelsen i barnehagen er en årlig undersøkelse der foreldre og foresatte får si sin mening om barnehagetilbudet, barnas trivsel og samarbeidet mellom hjem og barnehage.
- Gjennom foreldreundersøkelsen i skolen får foreldre og foresatte til elever fra 1. trinn til og med vg1 si sin mening elevenes læring og trivsel og samarbeidet mellom hjem og skole.
- Bærum kommune opprettet innbyggerpanel i 2019. Med innbyggerpanelet ønsker kommunen å prøve ut nye former for innbyggersamarbeid, slik at innbyggernes synspunkter om eget liv i kommunen, og innspill som kan bidra til utviklingen av lokalsamfunn og tjenester, kommer bedre frem.
- Gjestebud er en medvirkningsmetode som potensielt kan engasjere deltakere og grupper som vanligvis ikke ville deltatt på medvirkningsaktiviteter, da det oppleves som veldig lavterskel og enkelt kan tilpasses. Gjestebud gjennomføres av innbyggere selv. Kommunen initierer gjestebudet ved å rekruttere såkalte gjestebudverter, som får tilsendt aktuelle spørsmål/oppdrag og veiledning i hvordan gjestebudet gjennomføres. Gjestebudvertene inviterer så noen få gjester hjem, på kafé eller annet egnet sted for å diskutere ett eller flere temaer fra kommuneplanen eller andre dokumenter/saker kommunen ønsker tilbakemelding på. I Bærum gjennomføres også digitale gjestebud.
- Fokusgrupper er en kvalitativ metode hvor personer, valgt ut fra visse kriterier, samles i gruppe, og diskuterer et bestemt tema som det er ønskelig å få innspill på.
- Tjenestedesign er en fagretning innen design med mål om å utvikle brukerrettede og helhetlige tjenester. Innen tjenestedesign legges det vekt på å forstå folks faktiske behov, og bruke dette som utgangspunkt for å skape nye tjenester og forbedre eksisterende tjenester. Samskaping, visualisering og kontinuerlig testing er sentrale elementer i tjenestedesignmetodikken.