I mai 2019 ga regjeringen norske kommuner et klart oppdrag om å legge FNs bærekraftsmål til grunn når vår tids største utfordringer skal tas tak i. Siden den gang har såkalt «lokalisering» av bærekraftsmålene vært i fokus blant kommunene. Dette gjelder ikke bare klimaendringer (som ifølge regjeringen skal sikres i kommuners planlegging) men andre mål, blant annet Mål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn og Mål 17: Samarbeid for å nå målene.
NTNU i Ålesund sin prosjektside
Forskere og innbyggere har kritisert implementering av grønn politikk for å ikke ta hensyn til forskjellige synspunkter, kompetanse, kapasiteter og levekår. Etter vår mening kan «samskaping» spille en avgjørende rolle i å nå bærekraftsmålene. Samskaping for bærekraft innebærer samarbeid mellom innbyggere, næringsliv, frivillige organisasjoner, akademia og offentlig sektor for å utvikle bærekraftige løsninger tilpasset lokale behov¹. Denne tilnærmingen er nært knyttet til sosial innovasjon, som søker å løse samfunnsproblemer på nye måter for å skape mer effektive, bærekraftige eller rettferdige løsninger². «Data-drevet» samskaping er et ekstra lag og representerer et løfte om mer effektive og informerte beslutningsprosesser gjennom bruk av data og digitale verktøy som. Ett eksempel er en digital tvilling, en nøyaktig digital representasjon av et fysisk objekt, system, prosess eller miljø som kan kontinuerlig oppdateres og da brukes i beslutningsprosesser.
Dessverre finnes det relativ lite veiledning rundt effektiv bruk av samskapingsmetoder i kommuner (et unntak er KS sin «Håndbok i lokal samskapende sosial innovasjon»³), og lite bevissthet rundt hva dette kan gi som bidrag. Dette førte til oppstarten av prosjektet Data-drevet samskaping, et spennende samarbeid med NTNU, Bærum kommune, Ålesund kommune og AugmentCity som partnere. I prosjektet har vi søkt å skaffe oss kunnskap om samskaping som metode, med støtte av data-drevet platformer, gjennom å benytte det som tilnærming i to case – ett i Ålesund og ett i Bærum.
Felles for kommunene er også forståelsen at det ikke vil være mulig å nå bærekraftsmålene uten å samarbeide tett med privat sektor og innbyggere. Det er ikke det offentlige alene som eier utfordringene, behovene eller løsningene.
- Datadrevet samskapings sluttsrapport
Rolee Aranya, professor ved NTNU, og Hamish Hay, tidligere forsker på NTNU og nå teknologirådgiver ved Bærum kommune, har jobbet i prosjektet fra startsfasen med et dypt kunnskapsgrunnlag innen samskaping. De har gjennomført en rekke videointervjuer med interessenter for å reflektere over prosessen, noe som vi vil dele litt her i bloggen!
Samskaping er når alle grupper knyttet til en interesseområde samarbeider slik at resultatet blir helhetlig godt. Tradisjonelle beslutningsprosesser og styringsprosesser benytter såkalte "eksperter" som kunnskapskilder, slik som i byplanlegging og politikk. Dette kan føre til raske beslutninger, men ofte med et dårlig resultat. Grunnen er at vi eksperter som regel mangler en stor del av kunnskapen som resten av samfunnet besitter. Bærekraftsmålene, tvert imot, krever at folk jobber sammen på tvers av fag, sektorer og interesser.
Det har vært en økende interesse for medvirkning i det siste, der "utradisjonelle" aktører inkluderes i beslutningsprosesser. Problemet med dette kan være at medvirkningen kan være overfladisk uten å gi interessentene reell inflytelse – noe som kan føre til skuffelse og manglende motivasjon til å delta i videre prosesser. Men hva er den potensielle verdien av samskaping, når det gjøre på riktig måte? Noen av våre interessenter deler sine meninger i denne videoen.
Som forskere på NTNU har vi bygget opp en rekke kompetanser knyttet til samskaping. Ofte er det «ikke-eksperter» som sitter på et kunnskapsgrunnlag som kan endre hele problemforståelsen, og vår rolle var å støtte de som skulle mobilisere interessentene lokalt i prosjektfasen.
Tidlig i vår undersøkelse oppdaget vi at kommunene ikke hadde noen etablerte måter å engasjere offentligheten og interessenter i slike innovasjonsprosjekter for bærekraftsmålene. Det var også få tidligere eksempler på slike prosjekter. Derfor brukte vi prosjektet til å bygge kompetanse og kontekstualisere en verktøykasse av samskapingsmetoder. Verktøykassen inneholdt 12 metoder og hver metode ble vurdert med tanke på bruksfordeler og ulemper i DatSam. I denne videoen introduserer vi vår rolle i prosjektet:
I prosjektet har vi lagt til et ekstra lag over samskaping – nemlig bedre bruk av data og tilhørende verktøy. Vi mener at i dagens samfunn er felles tilgjengelighet til data avgjørende for å ta bedre beslutninger, og da kan interessenter, både såkalte "eksperter" og "ikke-eksperter", jobbe mye mer løsningsorientert når de får bruke samme datakilder. Digitale tvillinger og andre visualiseringer kan spille en avgjørende rolle i beslutningsprosesser, og i prosjektet har vi undersøkt å bruke nye dataplattformer i begge av casene. I Ålesund kommune, har de brukt visualiseringsverktøy for å forutsi marin søppel "hotspots"4, og har samlet og analysert data fra samfunnet i en mobil app. I Bærum kommune, har de forsøkt å bygge en visualiseringsmodell sammen med AugmentCity5 for å bedre håndtere energiforbruk i skolebygg. Våre interessenter diskuterer potensialet for bedre bruk av data i denne videoen.
Som forskere mener vi at samskaping kan eksludere like mye som inkludere. I tillegg kan samskaping og medvirkning skape høye forventninger som ikke tilfredsstilles. Våre interessenter reflekterer over utfordringene knyttet til samskaping og medvirkning i denne videoen.
Vi konkluderte med at lokalisering av bærekraftsmålene krever at interessenter involveres direkte, spesielt der det gjøres viktige valg og prioriteringer. Som sagt, kan medvirkningsprosesser som ikke gir reell innflytelse over veivalg være kontraproduktive. Vi og være interessenter reflekterer over hva vi har lært av prosessen i denne videoen.
Vi har samlet seks viktige læringspunkter som vi kan ta med oss videre: