Statnett fastslår at jordkabel gjennom Bærum koster nærmere 1 milliard kroner mer enn luftledning. Bærum kommune mener imidlertid at milliarden tilslører de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å velge luftlinje fremfor kabel.
– Vi stiller alvorlige spørsmålstegn ved de samfunnsøkonomiske analysene i Statnetts konsesjonssøknad, sier kommunaldirektør Arthur Wøhni.
I henhold til energiloven og Statnetts vedtekter, skal utviklingen av strømnettet være samfunnsmessig rasjonell. Det innebærer at Statnett de vurdere og sannsynliggjøre at den samfunnsmessige nytten er større enn den samfunnsmessige kostnaden. Det betyr at hvis jordkabling gjør at et område kan bygges ut, utgjør dette en mulig gevinst for grunneier, som skal inngå i samfunnsregnskapet. På samme måte vil en ny og høyere luftledning kunne medføre at boliger omsettes for en lavere verdi – og må også inngå i samfunnsregnskapet.
En samfunnsøkonomisk analyse kan snu perspektivene på hodet. Statnett innrømmer også det selv:
«Det kan være lønnsomt å bygge kabel hele veien mellom Hamang og Bærum, men på grunn av den store usikkerheten rangerer til luftledning førs»t. Tilsvarende skriver de om Bærum – Smestad: Vi kan derfor ikke utelukke at verdien er stor nok til å forsvare merkostnaden for kabel, fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.
Kommunedirektøren har engasjert Civitas AS for å gjennomgå de samfunnsøkonomiske analysene som ligger til grunn for konsesjonssøknaden. De påpekte flere mangler og uklarheter som kan bidra til å så tvil om holdbarheten til analysene. Kommunedirektøren har derfor anbefalt at NVE ber om nye og bedre samfunnsanalyser.
Tre eksempler for å belyse svakhetene ved analysene:
- Statnett har anslått at den negative effekten på bokvalitet vil bli på 565 mil dersom kabler legges grøft og tunnel (basert på verdistigningen på 3 % på eksisterende eiendomsmasse. Med prisene fra Eiendomsverdis database som grunnlag blir nærføringseffekten minst 725 mil. Det er sannsynlig at den antatte nærføringseffekten på 3 % er for lavt vurdert. Hvert prosentpoeng økning utgjør en økt nærføringseffekt på rundt 240 MNOK.
- Ved at det båndlagte arealet reduseres fra 40 til 11 meter ved jordkabling, må gevinst beregnes inn. Det gjelder for eksempel potensialer ved utvikling av Bærum Sykehus, Gjettum skole og Gjettum sentrumsområde som ikke er med i Statnetts verdiberegning.
- Statnetts analyse har ikke har tatt hensyn til negative effekter av og samfunnsøkonomiske kostnad ved ny luftledning. Statnett konkluderer med at luftmast-alternativet vil ha «neglisjerbare til liten negativ konsekvens for areal og miljø. – Vi mener at den vesentlige økningen i mastehøyde taler for å legge til grunn en modell hvor prisvirkningene er merkbare i større avstand fra luftledningen, sier Wøhni.
Disse eksemplene belyser at større vekt på de samfunnsøkonomiske analysene, vil bidra til nye forutsetninger. Dette er aspekter som vil bidra til at samfunnsnytten ved kabel øker betraktelig.
- Statnetts anbefaling om å søke konsesjon luftledning som førsteprioritet, bygger nesten utelukkende på differansen mellom investeringsbehov. Med bedre og mer vektlegging av samfunnsanalysen, vil dette bildet endres betydelig i favør av jordkabel. Derfor anbefaler vi at NVE ber om nye og forbedrede samfunnsanalyser for å gi et riktigere beslutningsgrunnlag, slår kommunaldirektør Arthur Wøhni.