Levekårdashbordet gir oversikt over hvordan utvalgte levekårsindikatorer fordeler seg i 12 ulike levekårsoner i Bærum. Hver sone er igjen delt opp i flere levekårskretser. Generelt er levekårene i Bærum gode, men dashbordet viser at det er geografiske forskjeller i kommunen.
Levekårsindikatorene beskriver hvordan folk har det innenfor ulike områder av livet, som helse, utdanning, inntekt, bolig og arbeid. Det er objektive levekårsindikatorer som vises frem i dashboardet. Disse stemmer ikke nødvendigvis med hvordan befolkningen i de ulike områdene opplever sin egen livssituasjon, og viser heller ikke de ulike kvalitetene hvert område representerer. Ser man på indikatorene samlet vil de likevel sammen med annen innsikt si noe om ulike lokalsamfunn i Bærum. Dashbordet viser levekårsindikatorene over tid, slik at man kan følge med på trender og positive og negative trekk i utviklingen i Bærums samfunnet og i ulike geografiske områder.
Se levekårsdata via lenken her
Dashboardet viser også en indikator for andel innvandrere i befolkningen, samt en indikator for innvandrere med kort botid. Disse indikatorene er ikke «levekårsindikatorer», men er inkludert for å gi innsikt i befolkningssammensetningen i ulike områder og om dette kan relateres til levekårsforhold.
Dataene som er brukt i dashbordet er spesialbestilt fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er en forsinkelse i dataene fra SSB, og den siste årgangen som er tilgjengeliggjort er tall for 2022.
-
Bruk av levekårsindikatorer innebærer en viss grad av usikkerhet. Ikke alle indikatorer har nødvendigvis en entydig betydning, hvor en lav verdi alltid er bedre enn en høy verdi, eller omvendt. Levekår omfatter mange aspekter av livet, som helse, inntekt, bolig, miljø og sosial deltakelse, og indikatorene i dashboardet representerer kun et begrenset utvalg av disse.
Det er også viktig å være oppmerksom på at indikatorene kan være påvirket av ulike faktorer som ikke alltid er synlige eller lett å måle. For eksempel kan kulturelle forskjeller, midlertidige økonomiske svingninger eller lokale politiske beslutninger påvirke utviklingen i indikatorene. Derfor bør indikatorene tolkes med forsiktighet og i en bredere kontekst.
I dashbordet er indikatorene sammenlignet med flere gjennomsnittstall, henholdsvis landsnivå, kommunenivå og sone-/kretsnivå.
Kommunehelsa statistikkbank viser flere folkehelse- og levekårsindikatorer for Bærum, og gir muligheter for å sammenligne Bærum med landet som helhet. Folkehelseprofilen for Bærum, viser også et utvalg av folkehelseindikatorer sammenlignet med landet ellers.
-
Bærum kommune er i offisiell statistikk delt inn 447 grunnkretser. Grunnkretsinndelingen benyttes til å splitte kommunen opp i (administrative) soner. Kommunens kartløsning viser hvordan kommunen kan deles opp i administrative kretser, for eksempel i valgkretser, postkretser, kirkesogn, barneskolekretser med mer. I visualisering av levekårsstatistikk har vi delt kommunen opp i 63 levekårskretser ved å slå sammen grunnkretser som inngår i kommunens barneskolekretser. Hver levekårskrets har minimum 1 500 innbyggere og de 26 barneskolekretsene er splittet opp i 2-9 levekårkretser. Ved å bygge opp levekårkretsene på denne måten kan vi sammenstille levekårsstatistikk med statistikk som vi lager på barneskolekretsnivå. Levekårsstatistikk på krets- og sonenivå vil være nyttig kunnskap for å planlegge drift og utvikling av kommunens tjenester.
En grunnkrets er en geografisk enhet som brukes i offisiell statistikk for å samle inn og presentere data om befolkning, økonomi og andre samfunnsforhold. Grunnkretser er definert av Statistisk sentralbyrå (SSB) og består av geografisk sammenhengende områder som er stabile over en rimelig tidsperiode. Les mer om grunnkretser her.
-
I arbeidet med disse levekårsindikatorer på krets- og sonenivå i Bærum har kommunen hentet inspirasjon fra Oslo kommune, som på sine nettsider presenterer diverse statistikk på bydelsnivå – se Bydelsfakta-Oslo kommune.