Den internasjonale senmodernistiske retning som oppstod på 1950-tallet preget i stor grad også 1960-tallet. Funksjonelle løsninger, rene former og streng estetikk preget arkitekturen. Samtidig var arkitekturen nyskapende. Bruk av stål, glass og betong ble utforsket. Målsettingen var ofte at materialene skulle fremtre med karakter og egenart understreket av kontraster og presis detaljering. Arkitektgruppen PAGON (Progressive Arkitekters gruppe, Oslo, Norge) utfordret unødvendige konvensjoner innenfor de arkitektoniske og byggetekniske fagene.
Da Geir Grung tegnet sitt eget hus på Jongskollen i 1963 var han opptatt av at boligen skulle uttrykke hans tanker om å bo. Huset er plassert i en bratt skråning hvor hovedfløyen ligger delvis inn i terrenget. Stuen er utformet som et glass-skrin som krager ut over hovedetasjen. Fra stuen er det flott utsikt til fjorden og hele horisonten rundt. Grungs bygg var utradisjonelt og eksperimenterende. Det gjaldt ikke bare form og materialbruk, men også detaljering og forhold til gjeldende lovverk. Byggesaken var årsak til betydelig oppstuss og avisskriving. Forut for sin tid hadde huset gulv med varmeslynger lagt direkte på grunn. I dag regnes huset som et av de to viktigste glasshusene vi har fra tidlig etterkrigstid.
Grung var med på å prege norsk arkitektur de første tiårene etter den annen verdenskrig. Han var elev av arkitekt Arne Korsmo og var inspirert av den modernistiske arkitekturens ideer fra 1920-og 1930-årene. Videreutvikling av disse ideene og streng arkitektonisk disiplin og utførelse var viktig for Grung. Han var også sterkt påvirket av nord afrikanske og asiatisk byggetradisjoner, tydelig i flere av hans bygg for norske industri. Foruten bygg for industri og næringsliv tegnet Grung også enkelt eneboliger. I Bærum finnes i tillegg til hans egen bolig også en bolig i Østenåslia på Haslum. Etter hvert ble skipsdesign en vesentlig del av Geir Grungs virksomhet.
