Den røde tråd for månedens kulturminne gjennom 2006 er knyttet til Natur- og idrettsforvaltningens slagord og visjon ”Rik på opplevelser”. Vignetten som symboliserer dette ble lansert høsten 2005
Gupu gård i Vestmarka er et kjent og populært serveringssted for turfolk, sommer som vinter. Veier, stier og lysløyper fører gjennom tunet. Det har vært kafedrift på Gupu siden 1940-tallet.
Det hersker usikkerhet om opprinnelsen til navnet Gupu. Noen knytter det til finsk gupu som betyr kul eller avrundet høyde, en betydning som også finnes i det norske kup. Andre knytter Gupu til elvas trange kløfter eller gap mellom Fløyta og Semsvannet. Gården omtales både som husmannsplass og seter.
Gupu ligger åpent og fritt på et høydedrag med utsikt mot øst og vest. Tunet består av tre bygninger, våningshus, driftsbygning og bryggerhus. Tidligere lå det også en smie i utkanten av tunet. Den eldste bygningen er våningshuset fra slutten av 1600-tallet, da Gupu tilhørte Sem gård i Asker. Våningshuset er senere tilbygd og gir rom til kafedriften. Driftsbygningen som står på tunet i dag, er flyttet fra Nedre Ås gård ved Sandvika i 1918. Gamlelåven på Gupu ble revet samme år. Bryggerhuset som ble oppført i 1940-årene mens Bærum kommune var eier, erstattet det gamle.
De første skriftlige kildene om Gupu er fra 1696. Men stedet er mye eldre. Funnet av en tynnakket flintøks på Gupu, tyder på at det var folk i marka for mer enn 3.000 år siden. Pollenprøver viser bosetting her omkring 500 e.Kr. Gupu var ubebodd etter svartedauden, men kan ha vært brukt til setring. Rekker med aske- og almekaller langs åkerkanten vitner om styving og lauving til husdyrfór.
Gården lå under Sem i Asker til 1739, da den sammen med Gupu skog ble lagt til Vøyen gård i Bærum. Bærum kommune kjøpte Wøyen og Gupu i 1917 og 1918. Tun og innmark ble overdratt til brukerne i 1990.
