Haslum kirke er en hvitkalket steinkirke i romansk stil. De eldste delene av middelalderkirken kan dateres til siste halvdel av 1100- tallet. Kirken har korsformet grunnplan og åttekantet takrytter med spir over krysset, som antagelig er fra 1600-tall
Haslum var opprinnelig oppført som langkirke, med et skip og et noe smalere kor i øst. På slutten av 1200-tallet ble kirken utvidet med tverrskip. Denne formen beholdt den frem til 1853, da kirken gjennomgikk en hardhendt ombygging etter planer av arkitekt P.H. Holtermann. Det opprinnelige koret ble revet til fordel for det nåværende som er noe større.
Kirkens interiør har også gjennomgått store forandringer i årenes løp. Under reformasjonen ble sidealtrene sløyfet, mens prekestol, benker og altertavle kom inn. På 1850- tallet var renessansens farger og former blitt avleggs, og ved Holtermanns restaureringer ble blant annet prekestolen og altertavlen overmalt med hvitt og store gallerier satt opp i korsarmene. I 1920-årene slo tilbakeføringstanken gjennom og etter tegninger fra arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen ble interiøret fra 1600-tallet gjenskapt.
Lite av kirkens inventar fra middelalderen er bevart. Det eldste minnet er antagelig en rund stein med et lite hull i midten, som har dannet bunnen på kirkens første døpefont. Det er også bevart en klokke i tårnet fra 1250 og to gotiske skulpturer fra samme tid, en madonna og en biskopstatue. Skulpturene, som i dag finnes på Universitetets Oldsaksamling, er skåret ut i tre og var opprinnelig malt i strålende farger. Haslum kirke skal ha hatt tolv altre for helgenstatuer på 1800-tallet. Slike altre hadde gjerne stuker; dvs. treoppbygg med sidevegger som bar et tak eller en baldakin. Stuker vi kjenner fra andre kirker er rikt bemalet, og har vært utstyrt med skulptur og tekstil.
Ida Haukeland Janbu
