Haugsvollen regnes som en av de eldste setrene i Vestmarka. Navnet har den etter gården Haug under Tanumåsen, men også gårdene Ås, Jong, Tokerud, Grini og Kirkerud i Bærum og Billingstad og Åstad i Asker setret på Haugsvollen.
I likhet med Stovivollen (månedens kulturminne for september) lå setra i den gamle Ramsåsalmenningen som ble kartlagt i 1774 og oppdelt noen år senere. Oppdelingen førte til at Haugsvollen kom til å ligge i Ringi skog.
På 1700-tallet var setertiden lang, med seterfolk fra begynnelsen av juni til Mikkelsmess (29. september). Fjøs og løer for de forskjellige gårdene lå spredt utover vollen, og budeiene bodde oftest flere sammen i størhusene.
Fra begynnelsen av 1800-tallet ble Haugsvollen husmannsplass under Ringi, og bosatt hele året. Et kart fra 1825 viser fire hus på vollen. Om Peter Olsen, som ble husmann på Haugsvollen i 1844, hefter det en grufull historie. Han drepte sin kone Anne Larsdatter fra Jammerdal med øks. Peter ble henrettet på Jongsåsen i 1847, og var den siste som ble halshugget i Bærum. Gulbrand Pedersen tegnet husmannskontrakt på Haugsvollen i 1855. Arbeidsoppgavene hans var knyttet til kalkvirksomheten på Øvre Ringi. I Svend Hansens husmannskontrakt, som ble underskrevet ti år senere, var arbeidsoppgavene utelukkende skogsarbeid.
I dag er det bare tufter igjen etter seterhusene, men vollen danner en fin lysning i skogen og er mye brukt som raste- og bålplass for turfolk og som teltplass for speiderne. Mange stier fører til og fra vollen, som også lett kan nås via skogsbilveien til Grønland. På Haugsvollen finner du også en tilrettelagt helårs bålplass.
