Havnefogdens kontor ligger på Kadettangens østside. Navnet er knyttet til bruken fra 1914 til slutten av 1980-årene, men har etterpå huset Homestart,Akutthjelpen, Storbandfestivalen, Frivillighetssentralen og nå, siden 2007 Utekontakten.
Det lille hvite trehuset med hage og syrinbusker ble oppført som administrasjonskontor i 1858 av Christiania og Omegns Dampskibsselskab. Selskapet oppførte samme år dampskipsbrygga som i 1982 ble erstattet av dagens kai” Sandvika havneterminal”. Selskapet leide grunnen av Erik Walle, som eide nesten hele Sandvika. Dampskipstrafikken ble innstilt i 1862 og da det kom til tvangsauksjon kjøpte Erik Walle både brygga og husene, og videresolgte husene. I 1866 gjenopptok det rekonstruerte Christiania Dampskibsselskap rutefarten.
Et kart over Oslofjorden fra 1835 viser at Sandvika allerede da hadde dampskipsforbindelse med Oslo. Omkring århundreskiftet 1900 kjørte dampskipene” Sartor” og” Sport” henholdsvis indre og ytre rute mellom Kristiania og Leangen. På denne tiden hadde” Sartor” regelmessige ruter mellom Kristiania og Sandvika.
Budstikka anbefalte i 1901 en forfriskende tur med” Sartor” mellom øyene fremfor å tilbakelegge reisen i kvalme jernbanekupeer.
Bærum kommune kjøpte indre del av Kadettangen av Staten i 1912 etter å ha leid området fra 1903. I 1916 ble Sandvika havn godkjent. Et havnestyre ble opprettet og havnebetjent ansatt. Tidligere politibetjent Lars Ødegaard ble ansatt som Sandvikas første havnefogd. Senere havnebetjenter har også bodd i huset. I 1966 fikk bygningen et tilbygg med inngang i gavlen mot sydvest.
Sjøen har vært en transportåre for folk og varer i uminnelige tider. Den første nedtegnede ankomst til Sandvika var Anders Svenske, som leverte utstyr til en jernhytte på Gommerud i 1609. Det var starten på det som senere ble Bærums Verk. På midten av 1600-tallet førte malmskriveren regnskapet over malm som ble levert fra Sørlandet og ferdigprodukter som ble skipet ut. I 1920-30-årene var det stor trafikk med lastebåter til Sandvika havn. Til Hamang Papirfabrikk kom det tremasse og Kinaleire, til Victoria linoleumsfabrikk jute fra England, til Tomten råvarer fra Gøteborg, og til Brændselssentralen store mengder med koks.
Liv Frøysaa Moe
