Enkelte familier befant seg på begynnelsen av 1900-tallet i en akutt bolignød. Noen hadde det så vanskelig at de ikke fant annen løsning enn å søke til arrestlokalene i fengselskjelleren for natten.
For å avhjelpe situasjonen, besluttet formannskapet i 1917 å bygge to boliger for husville: en i østre og en i vestre Bærum.
Komiteen som ble nedsatt, ga arkitekt Olav Boye i oppdrag å tegne tre alternativer til husvillebolig med åtte enheter. Komiteen gikk inn for alternativ I som hadde store kjøkken med tanke på familier med flere barn og et lite uthus til hver familie til privet. Kull og ved måtte oppbevares i kjelleren. Komiteen besluttet å sette opp bare ett hus i første omgang, på en ca. 5 mål stor tomt frakjøpt Øvre Løkeberg (i dag Smedveie3) Formannskapsrepresentant Hans Tasserud foreslo senere detaljeendringer i boligene:
"Stuen gaar over til at bli bare soverum, hva den vel er nødt til at bli allikevel. Døren ind fra entréen sløifes. Godt ventilationsapparat anbringes i pipen. Kjøkkenet utvides saa det opsluker en del av entréen, samt vask, kot og spiskammer. Det blir så baade kjøkken og stue. Vasken anbringes i kjøkkenet –det må del vel i alle tilfælder -, spiskammeret erstattes med et stort skap, der rækker fra gulv til tak. Istedenfor 4-rams vindu indsættes et 6-rams. Maa kjøkkenet forutsættes anvendt til soverum, bør der, paa antydet plads, indbygges i huset en, enkelt utført vægfast bænk med laak –sovebænk – der kan benyttes som sitteplads til dagbruk."
Selger O. Sølvsberg presiserte i sitt brev til fattigstyrets formann at selger skulle legge godkjent vei fram til tomtens østre hjørne, etter at kjøper for egen regning hadde lagt vannledning. Boligen ble tatt i bruk i 1918.
Husvilleboligen ”Vindern” i vestre Bærum var en tilsvarende bygning som ble oppført i 1919 på grunnen til husmannsplassen Vindern under Dønski, i dag Rudsveien 45. Boligen brant ned tidlig i 1970-årene. I dag ligger det et hus for fritidsaktiviteter på eiendommen.
Liv Frøysaa Moe
