Ifølge navnegranskerne har Løkke fått sitt navn fra ”lykkja”: et inngjerdet jordstykke. Løkke lå under Kjørbo gård som var en del av Nesøygodset i middelalderen, og Løkke fulgte med i salget av Nesøygodset til Knud Frantzen i 1663.
Løkke gård var ikke stor, og jorda lå på Løkketangen, i skråningen under Løkkeåsen og langs elven fram til Engervannsveien. I 1672 ble den solgt til Johan Krefting, som videresolgte i 1723. Deretter fulgte en lang rekke eierskifter. Elias Smith, som eide gården fra 1847 til 1851, var Bærums første ordfører. Den tidligere drammensveitraseen og senere ringeriksveitraseen foran hovedbygningen har fått sitt navn etter ham. Eier av Løkke fra 1878 var Peter Christian Harreschou. Han åpnet hotell i den gamle hovedbygningen i 1880 og utparsellerte deler av gården til byggetomter. Gården måtte avstå noe av sitt areal til Vestbanen som kom i 1872.
Løkke har hatt en omskiftelig historie, og forbindes i dag mest med hotell-, restaurant- og selskapsfunksjoner. Etter 1927 ble Løkke” A/S Bøndernes Hus” og ombygget i nyklassisistisk stil etter tegninger av arkitekt Ivar Næss. Her ble det arrangert alt fra danseskoleball og jubileumsfester til styremøter.
Hovedbygningen er antakelig fra begynnelsen av 1800-tallet og er på- og ombygget mange ganger. Den var tidligere i sveitserstil med verandaer i tre etasjer mot syd. For øvrig er murene etter potetkjelleren/vognskjulet bevart. Bygningsmiljøet på Løkke i 1895 er foreviget av den kjente franske kunstmaleren Claude Monet. Den øvrige trehusbebyggelsen i Løkkehaven er fra midten av 1800- og tidlig 1900-tallet, og sto opprinnelig andre steder i Sandvika. Bygningene er gjenreist og samlet til et nytt trehusmiljø som sto ferdig i 2003. Løkke bro, som nå er gangbro over Sandvikselven, lå litt lenger ned i elven og var del av den gamle drammensveitraseen. Broen er støpt på Bærums Verk i 1829 og ble flyttet dit den er i dag i 1977
Liv Frøysaa Moe
