Utfartsstedet Nygård var på 1700-tallet husmannsplass under gården Haug. Plassen ble solgt til brukeren i 1843. I 1917 kjøpte åtte menn fra de høyere samfunnslag småbruket og kalte det Nygaard A/S. De brukte plassen som sommersted for seg og sine familier.
Jorda ble forpaktet bort. To soverom i annen etasje sto alltid klare til deres bruk. Omkring 1960 ble eiendommen solgt til Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Gjennom en klausul sikret selgerne seg og sine ugifte barn adgang til Nygård i tre år etter overdragelsen. De siste forpakterne flyttet ut i 1980-årene. Bærum kommune overtok plassen i 1995 og startet servering et par år senere.
Nygård ligger lengst nordvest i Haug skog. Tunet består av våningshus fra første halvdel av 1800-tallet, kombinert bryggerhus og vognskjul fra slutten av 1800-tallet, og driftsbygning. Driftsbygningen besto av stall, låve, fjøs og uthus. Uthuset raste sammen på midten av 1980-tallet og fjøstaket falt ned omkring ti år senere. Etter at kommunen overtok stedet, ble det istandsatt ved hjelp av langtidsledige. I 1999-2000 ble et nytt toalettanlegg i halmbyggings-teknikk sammenføyd med driftsbygningen.
Ved åpningen av pilegrimsleden i Kulturvernåret 1997, var Nygård det første overnattingsstedet på den lange ferden mellom Oslo og Nidaros. I dag er Nygård et viktig stoppested for alle Bærums 6.-klassinger som vandrer Pilegrimsleden fra Haslum kirke til Lommedalen i regi av den Kulturelle Skolesekken.
Forfatter Liv Frøysaa Moe
