Presterud gård

Opprinnelsen til navnet Presterud er usikker. Alternativene er at gården kan ha vært prestegård, tilhørt en prest, eller eventuelt kirken. Presterud var opprinnelig en selvstendig gård, men ble som ødegård lagt under Nadderud.

 I 1578 og 1617-20 er gården er nevnt som et underbruk til Nadderud gård. I 1807 ble Presterud skilt ut fra Nadderud, og i 1839 kjøpte brukeren et areal av Gjønnes. Gårdens jorder gikk helt ned til Kolsåsbanen. Størstedelen av gården ble senere frasolgt og tillagt Øvre og Nedre Nadderud. Fra 1903 ble gårdens tidligere grunn utparsellert i forbindelse med Egne Hjem utbyggingen.

Det eneste som er igjen av gården er tunet. Det består av tre bygninger; våningshuset, stabburet og det typiske, sammenbygde uthuset. Alle bygningene er tidfestet til første halvdel av 1800-tallet, med ombygginger på tidlig 1900-tall. I kjøkkenet er gruen bevart. Stabburskjelleren skal være eldre enn stabburet. Presterud hadde en husmannsplass som lå på hjørnet dagens Gopledalsveien og Bjerkelundsveien. Her gikk den gamle gårdsveien mellom Stabekk, Nadderud, Grav og Voll.

Presterud har med sin plassering inntil Gamle Ringeriksvei vært gjestgivergård. På 1800-tallet hadde gården skjenkebevilling. Gården har også vært brukt til møtevirksomhet, blant annet om rodeinndelingen av veiene. Presterud allé like ved har referanse til gårdsnavnet fordi veien gikk gjennom den tidligere hagen til Presterud gård. Presterud gartneri under Nadderud lå der veien Volten går nå og ble drevet av en handelsgartner til omkring 1970.

Les mer om dagens bruk av Presterud går her

Leie Presterud gård - les mer her

Kilder:

  • Haug, Søren Tybring
  • Borgen, Per Otto (2006): Asker og Bærum leksikon
  • Myhre, Jan Eivind, (1982): Asker og Bærum fra 1840-1980
  • Mohus, Arne (1987): Stedsnavn i Bærum, Bærum kommune, oppmålingen

 

Liv Frøysaa Moe

Les mer om Presterud går, muligheten for å leie Presterud gård eller se flere kulturminner i Bærum

Rik på Bærums historie