På Sauejordet er beitemark, en vernet skogpark med gravhaug og kalkbrudd. Hoslegata som går gjennom området, er fredet. Innenfor området ligger store gårdsanlegg.
På 1930-tallet ble jordet dyrket opp for å gi beitemuligheter for dyrene på gården Søndre Hosle. Da man gikk over til sauehold, fikk jordet sitt nåværende navn, og fortsatt er beite for 75 sau. Området er kalkrikt, noe som gir gode vekstvilkår for blåveis. Det er flere kalksteinsbrudd der.
Stubberud Skogpark ligger inntil Sauejordet, til sammen er disse et flott stykke kulturlandskap. Navnet Stubberud skriver seg fra en husmannsplass som lå under Haug gård. Her finnes fortsatt et par epletrær og en gammel syrin fra den tid det bodde folk der. Stubberud er en av våre eldste fredete skoger (1929). Naturforkjemper Hanna Resvol-Homsen fremhevet «.. de vakre trær ..fremfor alt de skjønne hengebirker…». Kong Haakon og Dronning Maud yndet å dra på landtur i skogen. Hoveddelen av lauvskogen kan sammenfattes under betegnelsen hagemarksskog. Hagemarka var en vanlig bruksmåte i det gamle jordbrukslandskapet. Her ble det på ett og samme sted produsert både beite, trevirke og lauv til vinterfôr. Med nye bruksformer i jordbruket er hagemarka etter hvert blitt ulønnsom. Beite og skogproduksjons foregår nå mest hver for seg i henholdsvis kulturbeite og kulturskog.
