Solberg gård har en gammel historie og det har vært bosetning her fra eldre jernalder. I middelalderen var gården et kirkegods, og ved reformasjonen i 1537 ble gården krongods.
Fra midten av 1600-tallet har gården vært i privat eie. I 1911 ble gården solgt til Det norske pleiehjem for epileptiske. Pleiehjemmet ble senere overtatt av staten og drevet under navnet Statens senter for epilepsi. Dette er landets eneste institusjon for epilepsi, etablert i 1893 som en privat stiftelse av Diakonforbundet.
I 1905 ble det opprettet egen instans under Diakonhjemmet, og i 1911 flyttet virksomheten til Solberg. Anlegget består i dag både av bygninger fra da det ble drevet gård, og ulike utbyggingstrinn for institusjonen. Her er både boliger for overlege, søsterhjem og de ulike avdelingene for behandling/utredning. Det pågår arbeid med landsverneplan for helsesektoren, og Solberg/Statens senter for epilepsi vil bli vurdert i den forbindelse. Solbergbakken ligger også innenfor området, og er et hoppanlegg med historie tilbake til 1800-tallet. Bakken var i sin tid en av landets beste hoppbakker og var i en kort periode også verdens største hoppbakke. Storhetstiden varte fram til 1920-årene, men bakken har vært i bruk helt fram til 1990-tallet.
Ada Scheffler
