Solberg gård har vært bebodd siden eldre jernalder. I middelalderen var den kirkegods under Asker kirke og Nikolasalteret i Oslo Domkirke. Ved reformasjonen i 1537 ble gården trolig krongods, og fra 1625 til hørte den Nesøygodset.
Gården har etter dette hatt skiftende private eiere til den i 1911 ble solgt til Det norske pleiehjem for epileptiske. Pleiehjemmet var blitt opprettet i 1905 som særskilt anstalt etter tidligere å ha ligget under Diakonforbundet. Sykehuset har hatt en rekke navneendringer. Da staten overtok hjemmet i 1920 ble det endret til Statens pleiehjem for epileptikere. Åpningen av Kuranstalt for epileptiske barn i 1955 og overgang til sykehusdrift medførte endring til Statens sykehus for epileptikere. I 1974 tok sykehuset navnet Statens senter for epilepsi og to år senere ble senterets skole og spesialpedagogiske senter innviet. Den store sykehusreformen medførte at senteret ble overført fra Helsedepartement til Helse Sør og navnet ble Spesialsykehuset for epilepsi. I 2003 ble spesialsykehusene i Helse Sør selvstendige enheter i Rikshospitalets organisasjon. Siden 2005 har det vært en del av nevroklinikken på Rikshospitalet-Radiumhospitalet og siden 2007 i Helse Sør-Øst RHF.
Det som er igjen av det gamle gårdsmiljøet er drengestue, bryggerhus og stabbur fra 1800-tallet. Drengestuen og bryggerhuset er bevart med sin opprinnelige plassering på tomta, mens stabburet er flyttet. Tre institusjonsbygninger fra 1911 er trebygninger og vurdert som verneverdige sammen med bygningene som er igjen etter gårdsandlegget fra 1800-tallet. Resten av sykehusanlegget er oppført mellom 1948 og 1994. Arkitekter var Eliassen & Lambertz-Nilssen
Liv Frøysaa Moe
