Stovisetra er blant de eldste, bevarte setre i Norge. Den var seter for de tre oppsitterne på Stovi, men også Kveise, Skui og Butterud setret her.
Stovivollen ligger i den gamle Ramsåsalmenningen, som ble kartlagt i 1774 og oppdelt noen år senere. Oppdelingen førte til at Stovivollen kom til å ligge på Staver gårds grunn. I dag står det to bygninger på vollen. Seterhuset antas å være oppført en gang før 1800 og ble restaurert i anledning arkitekturvernåret i 1975. Uthuset var opprinnelig en del av låven på gården Vensås i Lommedalen, og ble flyttet og oppført på vollen i 1976. Seterdriften på Stovivollen ble nedlagt i 1935 som en av de siste i Bærum, men setra var i bruk under krigen. Pollenundersøkelser viser at det har vært seterdrift på Stovivollen helt tilbake til år 1100 f.Kr.
I Asker og Bærum historielags skrift fra 1957 forteller Alfred Iversen hvordan transporten av melkeproduktene foregikk i 1890. Det var tjenestegutten på Stovi som hentet melk og fløte på Stovisetra. Han brukte hest og sleip fra setra til Kastebonn nedenfor Ringikastet. Der hadde han en aksel med to små, påmonterte hjul som han festet til sleipa med bolter før han kjørte videre til gården. Stien fra Kastebonn til Stovivollen følger den gamle seterveien.Det gamle seterhuset tilhører Stovi gård, som har seterrettigheter så lenge bunnstokkene i seterhuset ligger der. Jong speidergruppe, som senere ble slått sammen med Tanum speidergruppe, disponerer bygningene og var de som fikk restaurert seterhuset i 1975 med støtte fra Akershus fylkeskommune og Riksantikvaren og som oppførte uthuset året etter.
Liv Frøysaa Moe
