Bærums kulturminne i september 2003 er teinestedet bak sykkelsmed Olsens hus i Bjørnegårdssvingen 27 i Sandvika.
Bjørnegårdssvingen 27 i Sandvika. Fangst av laks og sjøørret har til alle tider vært viktig i Sandvikselva, eller Løxa som den het i gamle dager. Fisken ble fanget i teiner, og rettighetene til fangsten fulgte gårdene. I alt 21 teinesteder ble holdt i orden mellom Sandvika og Bjørumsaga. De senere år har de fleste grodd igjen med kratt.
Albert Olsen bygget i 1896 smie og låseverksted. Olsen dreide også emballasjestokker til linoleumsruller for Victoria Linoleumsfabrikk ved hjelp av kraft fra Bjørnegårdsfossen. Han bedrift var en av en rekke småbedrifter langs Sandvikselva. Nå står bare Olsens bolig, smie og sykkelverksted igjen. Verkstedet ble bygget under 2. verdenskrig. For å komme over til eiendommen går man på den låsbare støpejernsbrua Hamang bru. Den førte til Hamang papirfabrikk som lå på området og hvor det ble laget pengeseddelpapir.
Familien Olsen var i tre generasjoner ildsjeler for kultivering av Sandviksvassdraget. Stamfisken fanges, strykes og rognen legges til kunstig klekking i klekkeriet på Hamangskogen. Bygningen fra 1857 er Norges eldste klekkeri som ennå er i drift. Bærum kommune overtok driften i 1992. Her blir det hvert år klekket 400 000 yngel av laks og sjøørret som blir satt ut i Sandvikselva når de er i slutten av plommesekkstadiet. Dette arbeidet gir grunnlaget for Sandvikselva som en god fiskeelv og for fisket etter sjøørret og laks i Oslofjorden.