Sandvika sentrum står igjen i støpeskjeen, og det er hovedsakelig Sandvikas 70-tallsbebyggelse som er oppe til diskusjon. Det har vært gjennomført flere arkitekt-konkurranser for Sandvika øst, et klart budskap om at Sandvikas grunneiere ønsker å fornye sine kvartaler.
Det var på 1960- og 1970-tallet at saneringen av forrige generasjons Sandvika startet opp for fullt. Bygningskomplekset i betong på østsiden av den gamle Drammensveitraseen gjennom sentrum er bygget på tomten etter det gamle Sandvika.
Hele 1970-tallsbebyggelsen som rammes inn av Rådmann Halmrastsvei, Malmskriverveien og Anthon Walles vei, ble reist i datidens byggemateriale, prefabrikkerte betongelementer og råbetong. Det var arkitekt Jon Engh som på slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene tegnet disse; Justisbygget, Trygdegården og Kredittkassegården.Som arkitekt er Jon Engh blant landets betydeligste når det gjelder bruka av råbetong med forskalingsmønster. Trygdegården som med sine 7 etasjer var Sandvikas høyeste bygg, avvek fra den ubehandlede betongen med brune natursteinsplater i elementene. Justisbygget består av tre bygningsenheter, Tinghuset, Politihuset og Gymnastikkhuset med parkeringshus, hele komplekset ligger høyt og fritt i sentrumsbildet. Slik kommer det nok fortsatt til å bli.
Jon Enghs arbeider viser påvirkning fra samarbeidet med Eero Saarinen som skapte den amerikanske ambassade i Oslo. I Bærum står han dessuten bak utformingen av Haslum krematorium.
Hele dette bygningsanlegget er typisk for sin tid da nye materialer og produksjonsteknikker ga forutsetninger for en ny arkitektur. Tinghuset anses som det mest vellykkede i kvartalet: Første etasje har festningspreg som understrekes av bygget stramme kvadratiske form og forstøtningsmurer, med bruk av råbetong med forskalingsmønster. Betongelementene i de øverste etasjene foran vindusbåndene gir bygget en lukket form utenfra, samtidig som man innenfra har følelse av lys og åpenhet. Tinghuset er valgt til månedens kulturminne.
Ingunn Stuvøy
