Til Wøyen gård hørte det til 16 husmannsplasser og det har vært både frukt- og urtehage, rikt laks- og ørretfiske, teglverk, kvern, mølle og sag tilknyttet bruket.
Eierforholdene har vært mange. I 1674 ble gården solgt til Johan Krefting som allerede drev jernverket Bærums Verk. Det var major Jacob Krefting som anla teglverk på gården i 1756. Råmaterialet hentet de fra egen grunn: Blå, hvit og rødaktig leire. Det var bare to teglverk i hele prestegjeldet på denne tiden, Wøyen og Grini. Grini teglverk var drevet av Peder Anker på Grini gård i Østre Bærum. Til sammen produserte disse to teglverkene omtrent 60 000 takstein og 100 000 murstein i året, noe som var langt mer enn det lokale behovet.
Gården ble senere delt i Østre og Vestre Wøyen. Vinkelgården på Vestre Wøyen er oppført i andre halvdel av 1700-tallet. Hurumgården med sidebygning kalt” Libanon” er fra 1780/90-årene, mens stabbur og fjøs/grisehus trolig er fra 1860-tallet. Fjøs/grisehuset ble bygget om til gartnerbolig i 1968. Alle disse byggene ble fredet etter Kulturminneloven allerede i 1939.Østre Wøyen med Hurumgården ble delt opp og kjøpt av pastor Severus Nissen, som bygde om gården til guttehjem fra 1917. Også Vestre Wøyen ble solgt i 1918 til bruk som guttehjem. Her kom det foreldreløse gutter fra hele landet. I tilknytning til barnehjemmet ble det i 1921-22 bygget et internat som blir kalt Nygården. Dette huset er også blitt brukt som skole. I dag brukes bygningen av Bærum husflidslag og kaller den for Husflidshuset, med stor kursvirksomhet. I 1956 ble gården bortfestet til Norges Veterinærhøgskole og drevet som forsøksgård. I 1971 ble gården kjøpt av Bærum kommune, som er dagens eier. I dag blir vinkelgården brukt som selskapslokaler og dessuten holder Bærum Arbeidssenter til i Hurumgården og Libanon. I tillegg leies lokalene ut til ulike organisasjoner og aktiviteter.
Ada Scheffler
