Depresjon og demens av Alzheimers type kan ha overlappende symptomer og være vanskelig å skille fra hverandre. Nedsatt hukommelse, redusert oppmerksomhet, svekkede følelsesmessige reaksjoner og initiativløshet er symptomer som kan opptre i begge tilfeller. Hvordan kan du som sykepleier identifisere tilstandene?
Lillian Raakjær er sykepleier i Bærum kommune og har en master i avansert geriatrisk sykepleie. Hun forteller at sykdomsutvikling, komparentopplysninger, hvordan pasienten fungerer til det daglige samt kognitive tester vil være til hjelp for å skille tilstandene. I enkelte tilfeller, spesielt hos yngre, er det dog behov for utredning i spesialisthelsetjenesten.
Alzheimer er en degenerativ hjerneorganisk lidelse som kjennetegnes av blant annet progredierende svikt i hukommelsesfunksjoner, språkfunksjon, evne til å orientere seg, og evne til å løse oppgaver. Tilstanden må vare over tid og påvirke evnen til å klare seg i hverdagen før ev diagnose kan stilles. For å kartlegge kognitiv svikt brukes ofte kartleggingsverktøy som MMSE, Klokketest, TMT-A og B. I tillegg tas blodprøver og MR undersøkelse.
Det er viktig å kartlegge pårørendes opplevelse av situasjonen, forteller Lillian. Dette utføres i kommunen av fastlege i samarbeid med Hukommelsesteam.
Grunnsymptomene ved depresjon er labilt stemningsleie, lav interesse, gledesløshet og tap av energi. Øvrige symptomer er redusert selvfølelse, selvbebreidelse, angst, apati, søvnvansker, selvmordstanker, svekket oppmerksomhet og initiativløshet.
For å kunne stille ev diagnose må 2 av grunnsymptomer samt 2 av de øvrige symptomer ha vedvart over 2 uker, fortsetter Lillian. Hos eldre er bildet ofte sammensatt. Tapsopplevelser, sorg, ensomhet og sykdom er risikofaktorer. Sårbarhet og evnen til å mestre tap er viktig.
For å avklare hvorvidt pasienten lider av depresjon eller har en helt vanlig sorgreaksjon er det viktig å huske å se etter følgende: Langvarig nedsatt funksjon, en pasient det ikke er mulig å avlede, ingen reaksjon på oppmuntring og en pasient som er fastkjørt og kommer ikke videre. Lillian forteller at man kan stille følgende spørsmål til pasienter: Føler du deg ofte trist eller deprimert?
Utfordringen er at det fanger opp de fleste med depresjon, men også noen som ikke er deprimerte.
Grunnet overlappende symptomer kan det være vanskelig å skille mellom pasienter som lider av demens og/eller depresjon. Det blir ytterligere komplisert ved at pasienter som selv klager på nedsatt hukommelse ofte er deprimerte.
Som sykepleier kan du bruke kartlegging med GDS (geriatrisk depresjonsskala). En skala gir ingen fasit men en kartlegging av symptomer. For å gradere alvorlighet av depresjonen brukes MADRS, gjerne i samarbeid med lege. Ev diagnose stilles så på bakgrunn av en totalvurdering.
Det er også viktig å huske at pasienter med demens, Parkinson og som har gjennomgått slag har betydelig høyere forekomst av depresjon grunnet hjernesykdommer som affiserer produksjon av neurotransmittere.
Det finnes ingen enkeltstående test som skiller depresjon og Alzheimers demens, men i tabell 1 er presentert noen forskningsfunn som kan brukes i observasjon.
| Forskningsområde | Alzheimers sykdom | Depresjon |
|---|---|---|
| Sykdomsforløp | Meget langsom | subakutt |
| Redusert intellektuelt nivå | vanlig | Ikke vanlig |
| Svekket orientering for tid | Vanlig | Ikke vanlig |
| Subjektiv opplevelse av hukommelsessvikt | Benekter, skjuler eller ingen innsikt. | Ofte overdreven opplevelse av hukommelsessvikt |
| Benevningsvansker | Vanlig | Ikke vanlig |
| Svekket ADL- funksjon | Vanlig | Ikke vanlig |
Det anbefales at pasienter med kognitiv svikt og depresjon skal følges opp over tid for å vurdere forløp.
I kommunehelsetjenesten følges pasienter med kognitiv svikt/demens opp over tid, forteller Lillian. Fastlege i samarbeid med Hukommelsesteam kartlegger og setter ev diagnose. En stor del av denne jobben er å ha kontakt med pårørende som ofte er de første som merker endringer.
Sammenhengen mellom demens og depresjon er kompleks. Undersøkelser viser at opptil 50% av alle med Alzheimer får depressive plager. Det er også vist at depressive plager kan være debutsymptomer på Alzheimers demens. Det er økt risiko for å utvikle demens der hvor det har vært tilbakevendende depresjoner gjennom livet.
Denne komplekse sammenhengen understreker behovet for at pasientene må følges opp over tid og gis ulike vurderinger for å stille riktig diagnose, avslutter Lillian.
