Å høre til

Hvilke direktørområder omfatter søknaden?

Oppvekst

På hvilket tjenestested og kommunalsjefsområde jobber du?

Bærum alternative skole, Oppvekst skole utvikling

Er andre tjenestesteder og kommunalsjefsområder involvert?

Kunnskapsgrunnlaget ble utviklet sammen med representanter fra:

• Barne- og ungdomsskoler
• PPT
• Helsetjenester barn, unge og familier
• Barnevernstjenesten
• Erfaringer fra elever og foreldre
• Natur og idrett
• Fact Ung

Kontakt

kristin.fredriksen@baerum.kommune.no

Hva, hvorfor og for hvem Hva/behov:

Stortingsmelding 6. Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO gir retning for arbeid og omstilling når det gjelder både spesialundervisning og tilrettelegging for elever med særskilte behov.

I stortingsmeldingen foreslås det at det etableres et helhetlig system for en inkluderende og tilpasset pedagogisk praksis i barnehage og skole med følgende hovedprinsipper:

• Alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole skal få nødvendig hjelp og støtte der de er.
• Denne hjelpen og støtten skal iverksettes tidlig, og den skal være tilpasset den enkelte og foregå innenfor inkluderende fellesskap.

I Bærumsskolen har det i flere tiår vært praksis med tre alternative avdelinger hvor enkeltelever med større tilretteleggingsbehov får vedtak om skoleplass og skrives ut av sin nærskole. Erfaring viste at det stadig ble flere elever skolene ønsket søkt inn i segregerte tilbud. Altså en trend på tvers av forskning og nasjonale føringer. Behovet var dermed definert: Hvordan kan Bærum alternative skole (heretter benevnt som BAS) foreta en omstilling og tjenesteutvikling som imøtekommer elevenes behov og utarbeide en modell tuftet på opplevd inkludering, motivasjon og mestring og parallelt bygge en bærekraftig modell som også videreutvikler den enkelte skoles kompetanse og kapasitet til å romme et mangfold av elever.

Hvorfor:

Tilpasset opplæring er en rettighet for alle elever. Parallelt er tilrettelegging i fellesskapet en rettighet med mål om å hindre segregering og opplevd utenforskap. Vi tror det er et grunnleggende behov for mennesker å høre til og vite man er naturlig del av fellesskapet. Skolen er en svært sentral arena for å bygge selvverd og opplevd anerkjennelse for den man er. Videre er det helt sentralt for bærumsskolen å aktivt jobbe for et raust mangfold i skolene våre og at elevene utvikler holdninger og viser i handling at de anerkjenner ulikhet.

Hvem:

Det var en hypotese at en rekke elever som vanligvis søker BAS kan gis et tilrettelagt skoletilbud om BAS bistår inn i nærskolen tett på medarbeidere, elev og ledelse for å identifisere behov, utvikle kompetanse og kapasitet og utvikle tiltak utover det som til vanlig defineres som handlingsrommet. I dette prosjektet ble det spesielt satt fokus på elevgruppen med symptom utagerende atferd, strever med sin psykiske helse samt elever med alvorlig skolefravær.
Innovasjonsmetodikken ble hentet frem. Vi har jo gjennomført LUP- skolering.

Hva er det nye med løsningen/resultatet

Løsninger:

1.  BAS kommer dit elevene hører til på sin nærskole.
   Tett på klasserom og friminutt arbeider medarbeidere fra BAS sammen med elev, skolens ansatte og bistår også skolens ledelse, deltar i samarbeidet med foreldre, trekker inn andre instanser ved behov.
2. Opptrapping nærvær
   Prosjektet Opptrapping nærvær er basert på arbeidsgruppas anbefalinger for elever med alvorlig skolefravær og som ikke deltar i opplæringstilbudet ved nærskolen. BAS opprettet høsten et nytt tilbud hvor inntil 12 elever med langvarig fravær nå møter opp sammen på en nyopprettet arena. Opptrapping nærvær er et opplæringstilbud i samarbeid mellom de ordinære skolene og BAS. Elevene er fortsatt elev ved nærskolen og opptrappingsgruppen og nærskolen har et tett samarbeid i de fleste saker i tillegg til et nært samarbeid med alle involverte instanser rundt ungdommen.
   
   Prosjektet Opptrapping nærvær tilbyr tiltak med ny tilnærming hvor målet er nærvær i et fellesskap med andre som opplever tilsvarende utfordringer og hvor medarbeidere med spesifikk kompetanse skaper trygge rammer og et tilbud som ivaretar individuelle tilretteleggingsbehov. På kort sikt er målet at eleven skal utvikle motivasjon og oppleve nok trygghet til å forlate hjemmet og møte forberedt til avtalt tid og sted. Videre at eleven opprettholder en hensiktsmessig døgnrytme. Svært sentralt er også målet om i stadig større grad å tåle sosiale sammenhenger i trygge omgivelser.
   
   I det lengre tidsperspektivet settes det gradvis og individuelt nye mål om opptrapping i både omfang og innhold. I sum handler det om elever som skal oppleve livsmestring og rustes for deltakelse i videre utdanningsløp, sosialt fellesskap og samfunnsdeltakelse. For noen av elevene vil målet være å møte på opptrappingsgruppa over tid, mens for andre fungerer det som et springbrett inn til nærskole, videregående skole eller en alternativ opplæringsarena. Det kan vise seg at Bærum alternative skole for noen vil være deres opplæringsarena også på lengre sikt. Da blir målet å trappe elevene forsiktig opp til en alternativ opplæringsarena. I de tilfellene hvor opptrapping til nærskolen, videregående skole eller BAS er aktuelt, er det nødvendig med skreddersøm i overgangen og tett oppfølging over tid.
   
   I noen få tilfeller vil man måtte starte med en svært forsiktig tilnærming til opptrappingsgruppa ved korte besøk eller møter med ansatte uten andre elever til stede. Enkelte av disse evner på sikt å møte opp i opptrappingsgruppen, men det har også vist seg at noen har hatt ytterlige hjelpebehov fra andre instanser.
   
   Tilbudet startet i august 2023. Vi har til nå hatt 15 elever innom Opptrappingsgruppen, hvor 5 – 8 elever møter fast hver gang. Underveis har noen nye elever kommet til. To av elevene har oppnådd full opptrapping på Bærum alternative skoles faste avdelinger, i tillegg til 2 andre på hospitering i løpet av skoleåret. Videre er det en elev som hospiterer på nærskolen i tillegg til oppmøte på Opptrappingsgruppen to dager i uken.
3.  Ut i naturen- grupper
   Det ble tidlig identifisert en hypotese om at mange elever kunne mestre rammen ved nærskolen om de fikk en «ventil» i løpet av uken. Da var veien kort til å tenke et praktisk og pedagogisk opplegg med folkehelse og livsmestring som gjennomgående fokus. Medarbeidere ved BAS skreddersyr undervisningsopplegg spesifikt for den enkelte elevgruppes behov og i tråd med deres individuelle opplæringsplan. Det legges opp til dager hvor elevene skal oppleve mestring og samhold i gruppa gjennom ulike aktiviteter. Aktivitetene er tilpasset sesongen og valgt arena (sjø/skog).
   
   Inneværende skoleår er Nedre Gupu stilt til disposisjon som opplæringsarena for Ut i naturen- gruppene på grunnlag av godt samarbeid med Jord og skogbruk og DNT. Nærskolen til den enkelte elev stiller med en ressursperson (lærer, spesial pedagog, assistent/barneveileder) som følger eleven gjennom dagen. Sammen med medarbeiderne fra BAS, utgjør nærskolenes ressurspersoner et helhetlig lag rundt elevene før, under og etter uteskoledagene. Det er også grunn til spesielt å understreke den kompetansedelingen som skjer i det voksne profesjonsfellesskapet når medarbeidere fra de ulike skolene deltar sammen med BAS- medarbeidere med spisskompetanse på området. For skoler som har elever på Ut i naturen- grupper ved BAS, følger det også med veiledning av rådgivere fra BAS ute i nærskolen. Evalueringsmøter skal sikre at elevens tilbud ved BAS utegrupper er i henhold til intensjon og at nærskolens arbeid med et helhetlig tilbud følger de mål som er satt.
   
   Så ser vi det gror i spor og ansatte fra nærskolene, som deltar i tilbudet sammen med enkeltelev ved egen skole, etablerer samme type tilbud ved egen skole. Dermed flyttes kompetanse til skolene hvor alle elever er, og flere elever får samme mestringstilbud lagt inn i sin skolehverdag sammen med andre elever ved egen skole.
4. Flere behov er identifisert og tilbud/løsninger skal se dagens lys i 2024.
   
   Arbeidet har skapt økt kompetanse og medarbeidere og ledelse ved BAS har kommet tett på barne- og ungdomsskolene i kommunen. Dette har gitt ny innsikt og nye behov er identifisert. Blant annet handler dette om at elevene lever hele liv og skole, hjem og fritid er tett vevd sammen. Elevene som det er jobbet mye med og for er ofte elever som strever med å delta i fritidsaktiviteter og strever med å etablere stabile vennskap. Det er også noen elever som har strev i sin hjemmesituasjon.
   
   På den bakgrunn er det ny BLT- runde for å søke løsninger som kan gi en gruppe elever i høy sårbarhet tilbud på ettermiddag, kveld og helg for å gi et helhetlig tilbud i tett samarbeid med foresatte, skoler, fritidsarenaer og andre instanser det er nødvendig å samarbeide med.
   
   Det jobbes også med å utnytte de muligheter som ligger i nærmiljøet rundt Wøyen gård med tanke på jordbruk/ fra jord til bord. Videre er det søkt muligheter for å utvikle sløydsal/verksted/ kantine i dagtilbudene. Et vellykket prosjekt BAS har hatt i samarbeid med Sjøholmen maritime senter denne vinteren er å drifte rådhuskantinen en dag i uken.
   
   Det arbeides også for at ansatte i BAS kan bistå nærskolene å etablere Ut i natur grupper.

Hva gjør vi annerledes nå?

Først og fremst bygger vi innenforskap og forebygger segregering ved å være der elevene naturlig hører til. Videre videreutvikler vi kompetanse i skolene sammen med den enkelte skoles medarbeidere og ut fra deres lokale kontekst. Vi er blitt en utadrettet tjeneste som også søker løsninger sammen med andre instanser, og ikke minst elevene det angår og deres foreldre. Foreldreperspektivet står sentralt i arbeidet vårt da det er avgjørende at alle voksne rundt barnet/ungdommen er samstemte og eleven opplever oss konsistente og forutsigbare.

BAS har også rekruttert bredde i profesjonene og kan jobbe helhetlig med dybdekompetanse på mange områder.

Vi vil også trekke frem at vi selv opplever at vi stadig utvider handlingsrommet og oppdager nye muligheter til elevenes beste.

Hvilken forskjell har løsningen hatt for brukerne.

Vi har elever som uttrykker trivsel og mestring. Våre elever er i høy sårbarhet, men de responderer på vår anerkjennelse, våre tydelige rammer, glede, raushet og opplæringstilbud som bygger på deres styrker. En del av våre elever utfordrer grensene og hverandre, men vi har ikke hatt noen § 9A- saker (elever som melder om utrygt skolemiljø) Foresatte har henvendt seg til BAS og fortalt at de har fått et «nytt barn» etter oppstart i utegrupper. En dag på en arena der de opplever mestring har gitt positiv effekt på de andre dagene i uka. Elevene selv gir også uttrykk for trivsel og mestring.

Hvilken forskjell har løsningen hatt for medarbeidere.

BAS har i flere tiår bestått av tre separate avdelinger lokalisert ulike steder i kommunen og med mer og mindre uttrykt særegenheter. Ved denne omstillingen og tjenesteutviklingen uttrykker medarbeiderne å være EN skole og at de er sammen om oppdraget. Medarbeiderne jobber på tvers av «avdelingene» og bistår ut i skolene og de ulike tilbudene alt etter kompetansebehov og kapasitet.
Medarbeider ved BAS utviklet en veileder for medarbeidere i skolene våre for faglig kompetanseheving og konkret verktøykasse. Veilederen er i dag gitt ut som fagbok av Fagbokforlaget.

Omstillingen videreutvikler tjenestestedet BAS og bygges stolthet og tilhørighet. Parallelt er det en klar målsetning at vi er til for skolene og elevene og må aldri bli oss selv nok.

Når tok dere løsningen i bruk?

Vi var operativt i gang i august 2023.

Hvilke effekter/resultater/merverdi ser dere av løsningen.

Overraskelser:

Først og fremst er vi imponert over den tillit og omstillingsevne skolene har vist ved den tjenestedreiningen som BAS har gjennomført. Fra outsourcing av elever til BAS, fortsetter nå eleven på sin lokalskole og dermed blir medarbeidere og ledelse en sentral del av løsningene. Videre er vi også gledelig overrasket over hvor raskt tilbudene har etablert seg. Parallelt identifiserer vi at tilbudene preges av den nødvendige fleksibiliteten som er helt nødvendig for denne elevgruppen.

Endringer:

Endringer og videreutvikling er en forutsetning i arbeid med denne elevgruppen og deres behov. Som nevnt ser vi behov for en videreutvikling for gi en spesifikk gruppe elever i svært høy sårbarhet, et mer helhetlig tilbud utover skoledagen.