Samfunns- og byutvikling
Geodata i Plan og bygningstjenesten
Prosjektet er samarbeidet med Vei og trafikk, og Vann og avløp. Det er behov for oppdatering av stikkrenner data for alle vi tre tjenestested. Nei, det er Geodata som søkt på samarbeidsprisen.
Kontaktperson: Zhiying Wang
Ekstremvær som følge av klimaendringene skaper store samfunnsutfordring både for innbyggere og næringsliv, og kommunen som har ansvar for samfunnskritisk infrastruktur. Stikkrenner er en del av dreneringssystem som kan sikre at vannet samles på veiene elle runder jernbane, renner bort og ikke skaper oversvømmelser eller skade infrastrukturen. Det er en nasjonal forventning at kommunene skal igangsette tiltak for å få oversikt over stikkrenner fra ulike offentlig sektormyndigheter, f.eks. NVE(Norges vassdrags- og energidirektorat) og Kartverket. NVE har tilrettelagt en tilskuddsordning for å støtte slike tiltak hos kommunene.
Bærum kommune har et sterkt behov for en full oversikt over stikkrenner etter at det i alle år stilte ingen krav om dokumentasjon av stikkrenner under anleggsarbeid. Omfanget for kartlegging av stikkrenner i hele kommunen er omfattende. Samtidig er en fullstendig oversikt over stikkrenner essensiell for overvannshåndtering og klimatilpasning både for kommunale forvaltning innenfor drikkevannsforsyning, overvannshåndtering, byplanlegging og drift og vedlikehold av samfunnskritiske infrastruktur, og for samfunnssikkerhet hos innbyggere og næringsliv i Bærum samfunnet.
Geodata avdeling i Plan- og bygningstjenesten initierte derfor et tversektorielt prosjekt, samarbeidet med Vann og avløp(VA) og Vei og trafikk(VT) i Miljøtekniske tjenester for å kartlegge stikkrenner. VA og VT er samtidig gevinsttagere siden de drifter og vedlikeholder veier inkludert stikkrenner og vann- og avløpsledningsnett.
Prosjektet er hovedsakelig finansiert av NVEs tilskudd, og noen midler fra VA sin midler for overvannshåndtering. Prosjektgruppen besto av prosjektlederen , kart- og geodata fagekspert fra Geodata avdeling, veidrift faglig fra VT og VA-kompetanse fra VA. Selve kartleggingen ble gjennomført av to sommerstudenter sommeren 2024.
Det var overraskende lite data prosjektet kunne finne og bruke som et utgangspunkt. Det var svært få register i både Nasjonale veidatabank NVDB og kommunens databaser. Datakvaliteten var veldig dårlig, ikke noen dokumentert metodikk for dette arbeidet hele. Prosjektet måtte identifisere datakilder, utvikle egen metodikk for datainnsamling og heve datakvaliteten.
Prosjektet undersøkte, utvekslet og lærte erfaring med andre kommuner som har gjort sine forsøk. Prosjektet søkte faglig bistand og veiledning fra kartverket.
Prosjektgruppen utarbeidet metodikk, utvikle selv innsamlingsmetoder og webløsninger sommerstudentene brukte ute i feltarbeid og databearbeidelse på kontoret.
Prosjektet utviklet en app for innbyggerne, en vår "pokemon go", for å mobilisere innbyggere og egne ansatte til å melde inn stikkrenner rundt omkring i kommunen.
Forbedring underveis. I fase to prioriterer vi de tettbygde områdene for kartlegging. Siden disse områdene har gjennomgått mye endring i det siste og er mer sårbare i kommunen. Vi kontrollerte data og delte erfaringer underveis. Datasettet fikk en mer nøyaktig plassering og detaljert beskrivelse for hver stikkrenne til slutt.
Prosjektet fikk god støtte fra alle kanter. Gjennom flere samarbeidsmøter og workshops kommuniserte vi godt og bygget tillit til hverandre. Dette la grunnlaget for et sterkt samarbeid. Vi dannet et tydelig felles mål i startfasen, det hjalp oss med å holde fokus og jobbe effektivt sammen.
Sommerstudentene fikk en verdifull smakebit på kunnskap fra ulike fagområder. Deres læringsopplevelse ble beriket, og det bidro til prosjektets fremgang. Til tross for begrenset datakvalitet og tid, klarte vi å kartlegge de viktigste delene av kommunen. Dette var en betydelig prestasjon som viste vår evne til å overvinne utfordringer og levere resultater.
Innsamlede informasjon om stikkrenner gjøres tilgjengelig nasjonalt. Alle samfunnsaktører kan ha godt nytte av datagrunnlaget. Innsamlet data skal brukes til byplanlegging, overvannsanalyse, flomhåndtering og veiforvaltning. Dette bidrar til å bedre samfunnssikkerhet og klimatilpasninger.
Arbeidsmetodikkene prosjektet utviklet er banebrytende, bidrar kommune Norge både metoder og verktøy til å ha kontroll på flom, forebygge flomskade og bedre samfunnssikkerhet.