I Bærum kommune har vi en målsetting i kommuneplanenes samfunnsdel som sier at vi skal være handlekraftige og innovative (mål 4). Innovasjon er da ikke noe vi i innovasjonsenheten gjør, men tilrettelegger for at ca 12500 medarbeidere og ledere er i stand til.
Det gjør vi gjennom å ha tilbud om opplæring i metoder i fasene i et innovasjonsløp Behov-Løsning-Test, gjennom å støtte innovasjonsløp på bestilling, og – nytt av året – å gå tungt inn i en kortere periode for å finne innsikt (behov) og frembringe ideer til løsninger (løsning) der oppdragsgiver selv gjennomfører testfasen, da bare med støtte fra oss.
I vår (2023) har vi vært i hjemmebaserte tjenester nærmere bestemt Østerås. Vi har vært på tjenestesafari (dag, kveld og helg), vi har søkt innsikt blant medarbeidere, kartlagt brukerreiser og snakket med pårørende. Det resulterte i en innsiktsbok, og et par problemstillinger.
Problemstillingen som vi fikk i oppdrag å jobbe med i løsnings-fasen var: Hvordan kan vi øke brukernes selvbestemmelse, og med det redusere sårbarheten?
Vi inviterte til samskapingsworkshops med problemstillingen som tema. Vi brukte innsikten i form av film om personas og bruker/tjenestereisen som grunnlag, og en historiefortelling om våre hovedpersoner – brukerne Roald og Edel og Roalds sønn Knut. Deltakerne fikk vite om en dag i livet til Roald og en uke i Edel sitt liv, samt hva som skjedde på basen til hjemmebaserte tjenester på disse tidspunktene. Det bidro til en levendegjøring av brukerne – altså de hele menneskene de jo er.
Vi brukte innbyggerpanelet og Linkedin til å rekruttere deltakere, og berørte tjenester ble invitert (hjemmebaserte tjenester, tildelingskontoret og helseinformatikk). Vi hadde trippel helix i påmeldingene (brukere og nærstående, medarbeidere, akademia og næringsliv).
Løsningen- eller ideene, var mangfoldige. Noen løsningsforslag gjentok seg. Kompetanse, faste team rundt brukeren, dag/ukeplan med klokkeslett og bilder av medarbeiderne som kommer, 3-veis digital kommunikasjon (bruker, pårørende, hjembaserte tjenester). Men også løsninger som handler om å bygge et samfunn: flere frivillige til å bidra til å dekke behov som hjemmetjenesten ikke har som oppgave. Hvordan kan vi bygge et samfunn der vi har mer fellesskap, og som verdsetter innsatsen de frivillige gjør på en slik måte at det å være/ha vært frivillig er meritterende?
Vi startet oppdraget i februar, vi leverte innsikten i slutten av mars. Vi opplevde å ha en, over gjennomsnittet utviklingsorientert leder (kommunalsjef Heidi Eidskrem) med oss. Behovene, innsikten ble umiddelbart tatt inn i ulike utviklingsløp hun hadde satt i gang. Det gjorde at når vi kom til slutten av løsningsfasen- der løsningene ikke bare var relatert til hjembaserte sine oppgaver, men også handlet om bygge seniorløpet (hvordan kan man starte å bygge seniornettverk allerede ved pensjonist oppstart), så tok hun den videre med tilstøtende kommunalsjefsområde, forebygging og mestring.
Det er en veldig takknemlig oppgave å ha en så innovasjonsvennlig leder med på laget!
Nå i høst skal vi støtte hjemmebaserte tjenester med løsninger de skal teste. I ett av utviklingsløpene som de har kjørt parallelt med innovasjonsoppdraget har de funnet at å danne faggrupper rundt ulike brukergrupper er noe de vil teste ut. Dette samsvarer godt med løsningsforslaget faste medarbeidere til faste brukere. Her skal de også teste et annet løsningsforslag, nemlig at brukeren selv bestemmer når de skal får besøk, altså klokkeslett, samt ukeplan. Det blir spennende å være med å støtte dem i uttesting av nye løsninger i tjenesteutviklingen!
Nina Morrison, innovasjonsrådgiver