Sammen skaper vi fremtiden.
2016 har først og fremst handlet om å levere gode tjenester til innbyggerne. 2016 var også et viktig år for å legge grunnlaget for den videre utvikling. Like viktig har det vært å legge det langsiktige grunnlaget for bærekraftige tjenester, klimakloke veivalg og en robust økonomi for Bærum kommune inn i fremtiden. Kommunen har tegnet et utfordringsbilde frem mot 2035 som krever endringer og omstillinger hvert år som kommer. Bærum må ha et driftsresultat som kan bære høye investeringer og driftsformer som kan møte fremtidens velferdsutfordringer når det gjelder kvalitet, arbeidskraft og ikke minst økonomi.
En moderne kommune
Første halvdel av 2016 handlet om kommune- og regionreform. En omfattende prosess med kommunene Asker, Hurum og Røyken, med innbyggerinvolvering og utredningsarbeid, endte med konklusjonen i kommunestyret: Bærum kommune fortsetter å være Bærum. Likevel vil Bærum endres. Fremtidens kommuneøkonomi forventes å bli strammere som følge av endringer i oljeøkonomien, flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Klimaendringene stiller oss overfor uante utfordringer. Bærum kommune vil få et høyere investeringsbehov som følge av etterslep i vedlikehold, befolkningsvekst, endring i demografi og behov for teknologisk utvikling. Dette er investeringer driften må bidra til å finansiere. Endringer og omstillinger vil omfatte hele kommunen – samfunnsområdet, velferdstjenestene og kommuneorganisasjon. Fornyelse blir Bærums kommunereform.
Bærum har også vært en aktiv aktør i regionen for å sikre en helhetlig utvikling i tett samarbeid med Oslo og de andre kommunene i hovedstadsområdet. Dette er særdeles viktig for kollektiv- og samferdselsutviklingen.
Hovedmålene – en helthetlig kommune
Bærumssamfunnet må i størst mulig grad være forberedt på å håndtere det langsiktige utfordringsbildet. Bærum skal fremstå som én kommune. Som en konsekvens av dette er det vedtatt felles mål for Bærum kommune frem mot 2035:
- Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring.
- Balansert samfunnsutvikling – mangfoldig, grønn og urban.
- En innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft.
- Dialog og medvirkning for bedre løsninger.
Forebygging og tidlig innsats, digitalisering, effektiv arealbruk og organisering av tjenestene er blant hovedgrepene for å nå målene.
Bærumsfremtiden planlegges og bygges – årets innovasjonskommune
I 2016 er det utarbeidet og etablert viktige planredskaper for å sikre bærekraftig utvikling frem til 2035.
Prosessen med kommuneplanen for 2017–2035 er kommet godt i gang. Samfunnsdelen ble vedtatt i januar 2017, og arealdelen ligger an til å bli vedtatt før sommeren. Utfordringsbildet konkretiseres ytterligere i Bærums langsiktige driftsanalyse og investeringsplan 2018–2037 (LDIP). Den tar utgangspunkt i kommunens arealplan, befolkningsprognoser og langsiktige behovsanalyser for skoler, barnehager og omsorg, samt planer for investeringer i teknologi, nye bygg, eiendomsbevaring og behov innenfor vann og avløp. Dette gir et samlet grunnlag for analyse av investeringsbehovene i et 20-årsperspektiv. Bærums LDIP er relativt unik i sitt slag.
2016 gav også viktige avklaringer for Fornebu og utviklingen av Sandvika, samt de store kollektiv- og veiprosjektene. Viktige skritt som vil bli videreført i 2017. Planverket utgjør viktige byggesteiner i en ny administrativ grunnmur som også omfatter utvikling av en synlig innovasjonskultur, digitalisering, omstilling av stab- og støttefunksjonene i kommunen, administrative innsparinger, styrking av eiendomsvirksomheten og anskaffelses- og investeringsregimet. Bærum kommune vant i 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementets innovasjonspris for sitt målrettede og helhetlige innovasjonsarbeid.
Sunn økonomi
Bærum kommune har en sunn økonomi og et moderat gjeldsnivå. Driftsregnskapet for 2016 viser et regnskapsmessig resultat på 276 millioner kroner. Dette er høyere enn budsjettert og skyldes i stor grad at de frie inntektene ble høyere enn budsjettert. Skatteinntektene ble ekstraordinært høye, noe som skyldes at mange skatteytere foretok tilpasninger til skattereformen. Netto driftsresultat er 8,7 prosent, det er fire prosent høyere enn i 2015
Mestring og økt selvhjulpenhet – hva kan vi gjøre for deg?
Innretningen på de kommunale tjenestene, utformingen av lokalsamfunnene rundt innbyggernes liv og vår evne til innovasjon bidrar til økt mestring og selvhjulpenhet. Hverdagsmestring og mer selvbestemmelse er innført som arbeidsmetode i hjemmebaserte tjenester. Forebygging gjennom hverdagsrehabilitering er implementert i tre av fire distrikter. Endret tildelingspraksis legger vekt på å få frem brukers mestringspotensiale. Gjennom å spørre brukeren og innarbeide nye tenkemåter og arbeidsformer skal kommunens medarbeidere bidra til å gi en bedre livssituasjon for den enkelte bruker og redusere behovet for offentlige tjenester.
Forebygging og tidlig innsats
Barn og unge skal få tidlig hjelp og oppfølging for å hindre at vansker utvikler seg til mer langvarige problemer. Det er også viktig med systematisk forebyggende arbeid som tar tak i samfunnsmessige utviklingstrekk som kan oppleves utfordrende for enkelte barn og unge. Trygg skolehverdag er utviklet for alle skoler. Innsatsen for robust psykisk helse er en viktig del av denne satsingen. Tilsvarende har alle barnehager handlingsplan mot mobbing.
Effektiv arealbruk og organisering av tjenestene
Tjenestenes utforming og driftskostnader påvirkes av bygningsmassens utforming, beliggenhet og størrelse.
Ved å etablere større enheter kan skoler, barnehager, velferdsboliger og sykehjem driftes med økt kvalitet og reduserte kostnader. Samtidig gir det mulighet til bedre utnyttelse av tomtene, noe som er viktig i en kommune med knapphet på ledige arealer. Eiendom har startet et arbeid med bedre kapasitetsutnyttelse i kommunens bygg. Seks små ressurskrevende enheter til mennesker med utviklingshemming er erstattet ved ombygging og utvidelse til større enheter, og erfaringene har i stor grad vært positive.
Digitalt førstevalg
Forventningene til digitalisering av kommunale tjenester, automatisering og selvbetjening er store. Viktige skritt er tatt for å rigge kommunen til å ta enhetlige og helhetlige grep, og for å sikre god gjennomføring. Digital skolehverdag omfatter 6 000 elever på 15 skoler. Flere sykehjem har fått nye digitale alarmsystemer, og digital post er innført på henvendelser fra befolkningen til kommunen.
Bosetting av flyktninger
Ved inngangen til 2016 var flyktningkrisen et faktum, og kommunen forberedte seg til å møte økt behov for bosetting. I løpet av året ble det bosatt hele 301 flyktninger, i tråd med målsettingen – og samtidig er enhetskostnadene redusert.
Klimaklok
For å bidra til de internasjonale og nasjonale klimamålene har Bærum igangsatt Klimaklok kommune.
Klimaklok kommune innebærer tiltak for redusert energibruk, klimanøytrale løsninger, og reduserte utslipp fra blant annet transportsektoren og bygg. Bærums eget klimapanel, ledet av Jens Ulltveit-Moe, gav i oktober råd om hvordan Bærum skal oppnå det grønne skiftet. Rapporten blir fulgt opp med bred innbyggerinvolvering.
Sammen med innbyggerne
Bærumssamfunnets visjon Sammen skaper vi fremtiden er et løfte til næringsliv, innbyggere, organisasjoner, frivillighet og kommunen om medvirkning og involvering i utviklingen av kommunen. I 2016 har kommunen tatt nye skritt for å videreutvikle innbyggerdialog og medvirkning. Hensikten er å ta i bruk innbyggernes kompetanse og ressurser i utviklingen av fremtidens kommune.
