Årsberetning 2019

Årsberetningen er en del av kommunedirektørens samlede rapportering til kommunestyret. Beretningen gir opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske resultat og stilling, samt andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsberetningen er ment å være et utfyllende supplement til informasjonen som gis i årsregnskapet. Hvis annet ikke er nevnt, er tallene presentert i løpende kroner.

Nøkkeltall for sunn økonomi

• Netto driftsresultat ble 819 millioner kroner, som er 470 mill. høyere enn budsjett. Hovedforklaringene er en bedre  skatteinngang enn forventet, høyere premieavvik enn budsjettert, mindreforbruk i sektorene, god avkastning i forvaltningsfondet og lavere renteutgifter enn forutsatt. Resultatgraden ble 7,3 prosent, som er godt over målsettingen på 4 prosent.
• Egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene var på 50 prosent, som er lik målkravet.
• Bufferfondet, som er kommunens reservefond, utgjorde 492 mill. ved utgangen av 2019. Dette er på nivå med budsjett. Målkravet er minimum 100 mill. i slutten av hver handlingsprogram-periode.
• Likviditetsreserven er redusert med 134 mill. fra 2018 og var 1 759 mill. ved årets slutt. Dette er over målet på 300 mill., og 593 mill. høyere enn budsjettert.

Investeringer 2019

Det var brutto disponibelt 2,7 milliarder kroner til investeringer i 2019. Av dette er 2,2 mrd. eller 82 prosent brukt. Målsettingen er på minimum 70 prosent. Årsaken til mindreforbruket er i hovedsak forsinket oppstart eller for tidsoptimistisk periodisering for flere prosjekt.

Driftsregnskapet for 2019

Brutto driftsresultat ble 1 015 millioner kroner, som er 243 mill. høyere enn budsjett. Dette skyldes i hovedsak en bedre skatteinngang enn budsjettert (7,6 prosent), høyere premieavvik enn budsjettert og et positivt sektorresultat. Brutto driftsresultat er 100 mill. lavere enn i 2018. Netto avkastning fra forvaltningsfondet var på 11,9 prosent, eller 292 mill. Dette er 192 mill. høyere enn budsjett. Fondets verdi ved utgangen av 2019 er på 2 681 mill. Sammen med lavere netto renteutgifter gir det et netto driftsresultat på 819 mill. Netto resultatet for 2019 er dermed 261 mill. høyere enn i 2018 og 470 mill. høyere enn budsjett.

Driftsregnskapet for 2019 viser, etter budsjetterte avsetninger, avsetning til forvaltningsfondet og øvrige avsetninger, et  regnskapsmessig resultat på 231 mill. Kommunedirektøren foreslår at det regnskapsmessige resultatet avsettes til disposisjonsfond investering. Regnskapsmessig resultat er 108 mill. høyere enn i 2018.

Driftsutgiftene har økt med 4,6 prosent og driftsinntektene med 3,0 prosent fra 2018. Dette er tredje året på rad at utgiftsveksten har vært høyere enn inntektsveksten. Dette er en utvikling som ikke kan fortsette i lengden. For å møte de store investeringene og endringene i rammebetingelsene kommunen står overfor de nærmeste årene, er det viktig at utgiftsøkningen ikke overstiger inntektsøkningen. Utviklingen må derfor følges nøye fremover, og nødvendige kostnadseffektiviserende tiltak må gjennomføres.

Avstemming av inntektsførte refusjonskrav fra NAV og mottatte innbetalinger fra NAV har siden innføringen av kommunens nye lønnssystem vært utfordrende. Arbeidet med en detaljert totalavstemming for å avdekke reelt utstående med NAV er ajour per 31.12.2018. Totalavstemmingen vil ferdigstilles i 2020. Det ble i 2017 tapsavsatt 25 mill. I 2018 ble det brukt 14,8 mill. av avsetningen, og det ble avsatt tilsvarende ved regnskapsavslutningen 2018. I 2019 er det brukt 3,8 mill. Gjenstående tapsavsetning per 31.12.2019 er vurdert å være tilstrekkelig til å dekke resterende reelle tap.

Tabell 1 viser hovedoversikten for drift med budsjettavvik

Disponering av netto driftsresultat

Tabell 2 viser budsjettert og regnskapsmessig disponering av netto driftsresultat

Sektorenes resultat

I forhold til disponible midler (budsjett 2019 og overførte midler fra 2018) er det et samlet mindreforbruk på 53 mill., som tilsvarer et avvik på 0,7 prosent. Kommunedirektøren har foreslått å overføre tilsvarende til 2020. Øremerkede midler utgjør 94 mill., som  overføres uavkortet til 2020. Det vises til sak 44/20, som ble behandlet i formannskapet 11.03.2020 der det ble vedtatt at 53 mill. stilles til sektorenes disposisjon i 2020. Saken behandles i kommunestyret i april.

Tabell 3 viser mer- og mindreforbruk per sektor og programområde

Forklaringer til de største avvikene:

Organisasjon, styring og utvikling hadde 6,9 mill. i mindreforbruk. Dette knytter seg hovedsakelig til høyere gebyrinntekter hos Kemneren, ubenyttede prosjektmidler samt vakante stillinger.

• Grunnskole hadde samlet 7,1 mill. i mindreforbruk, hvorav 9,5 mill. skyldes ubrukte tilskuddsmidler til norskopplæring ved Voksenopplæringssenteret. Dette er midler som er forskuttert for norskopplæring og som er ment brukt over en 3–5-årsperiode. Disse ble vedtatt overført til 2020 av Formannskapet 11.03.2020 i sak 44/20. For øvrig er det mindre avvik på enkelte skoler.
• Barnehager hadde 2,4 mill. i mindreforbruk. Mindreforbruket er knyttet til ubrukte sentrale midler hos kommunalsjef.
• Barnevern hadde samlet 4,7 mill. i mindreforbruk. Barnevernstjenesten har et mindreforbruk på 6,9 mill. Dette knytter seg hovedsakelig til at det har vært færre barn med tiltak utenfor hjemmet med færre institusjonsplasseringer, samt en liten nedgang i antall barn i fosterhjem. I tillegg er det mindreforbruk på drift av barneverntjenesten som skyldes vakante saksbehandlerstillinger. Det er et merforbruk på 2,1 mill. knyttet til driftsrelaterte investeringsprosjekter, hvorav det er tilsvarende mindreforbruk på investeringsregnskapet hvor budsjettmidlene ligger.
• Pleie og omsorg hadde samlet et mindreforbruk på 1,0 mill. Dette er sammensatt av både merforbruk og mindreforbruk De største avvikene er merforbruk knyttet til kjøp av plasser til brukere med store behov, både barn, unge og voksne. I tillegg er det merforbruk i Boligene innen psykiatri og rus. Det er mindreforbruk innen individuell avlastning og støttekontakter som skyldes nedgang i vedtakstimer og utbetalte timer. I tillegg er det merinntekter på tilskudd til ressurskrevende brukere i Pleie og omsorg og tilskudd til dagaktivitet for demente brukere.
• Sosialtjeneste og bolig hadde samlet 14,4 mill. i mindreforbruk, hvorav 10,0 mill. skyldes lavere utgifter til etablering- og introduksjonsstønad som følge av lavere bosetting av flyktninger. Det er også et mindreforbruk knyttet til boligforvaltningen hos Eiendom, samt mindre utgifter til tomgangsleie enn budsjettert. Ut over dette er det merforbruk hos NAV på 5,6 mill. knyttet til utbetaling av sosialhjelp.
• Kommunehelse hadde 9,3 mill. i mindreforbruk som i hovedsak skyldes ledige helsesykepleierstillinger i ungdomsskolen. I tillegg er det mindreforbruk knyttet til ubrukte tilskuddsmidler og ekstern husleie, samt et merforbruk på Friskliv og mestring, hovedsakelig som følge av økt aktivitet knyttet til hjelpemidler.
• Kultur og fritid hadde 1,5 mill. i merforbruk som i hovedsak knyttes til merutgifter hos Bærum kulturhus.
• Kirke og andre religiøse formål hadde samlet 0,5 mill. i merforbruk. Det er et merforbruk på 1,7 mill. knyttet til tilskuddet til andre trossamfunn, og et mindre forbruk på 1,2 mill. knyttet til drift av gravplassene.
• Fysisk planlegging hadde 10,1 mill. i mindreforbruk som skyldes lavere utgifter til innsamling og gjenvinning av næringsavfall enn budsjettert, samt restriktiv bruk av driftsmidler for å bedre budsjettbalansen. I tillegg er det mindreforbruk på midler til Klima og miljøfondet. Deler av dette er vedtatt overført til 2020 av formannskapet 11.03.2020 i sak 44/20. Innenfor selvkostområdet Byggesak, var det et mindreforbruk på 2,0 mill. som er avsatt til selvkostfond.
• Brann og ulykkesvern hadde 12,9 mill. i mindreforbruk som er knyttet til at Asker og Bærum brannvesen (ABBV) i forbindelse med etableringen av Nye Asker, har foretatt regulering av fondene, noe som medførte reduserte overføringer til ABBV.
• Samferdsel hadde 13,5 mill. i merforbruk som i hovedsak knyttes til høyere utgifter til vinterdrift enn normalen. I tillegg har det vært mindreinntekter knyttet til kontrollsanksjoner og parkeringsavgift, merutgifter knyttet til asfaltering av vei og høyere strømutgifter til drift av vei og gatelys enn budsjettert.

Frie inntekter (skatter og rammetilskudd)

2019 ble igjen et år med bedre skatteinngang for Bærum kommune enn forventet. Totale skatteinntekter var i overkant av 6,8 milliarder kroner. Dette tilsvarer en nominell skattevekst på 482 millioner kroner (7,6 prosent) fra 2018 til 2019.

De samlede frie inntektene ble i underkant av 8,3 milliarder kroner, en merinntekt på om lag 150 millioner kroner sammenlignet med revidert budsjett. Rammetilskuddet ble 30 mill. lavere enn budsjettert, som i sin helhet skyldes skatteutjevningen på grunn av høy skatteinngang.

De siste 10 årene har gjennomsnittlig årlig skattevekst vært på 6,1 prosent. Årlig vekst har variert fra nivåer over 16 prosent (2016) til 2,7 prosent (2018). Til tross for at skattøre for kommunene ble nedjustert i Statsbudsjett 2019, økte fordelingsprosenten for Bærum (andelen av den samlede skatteinngangen som tilfaller Bærum kommune.) Skatteinngangen i begynnelsen av 2019 ble derfor vesentlig bedre enn antatt, og kommunedirektøren oppjusterte skatteanslaget til en vekst på 4,7 prosent i  Økonomimelding I, fra en anslått vekst på 1,7 prosent. Til tross for dette endte skatteinngangen 181 mill. over budsjett. Dette skyldes i hovedsak forhold fra ligningsoppgjøret i 2018. Både restskatteinntektene, fordelingsoppgjør og marginoppgjør ble høyere enn forutsatt. I tillegg ble Bærum kommune godskrevet for over 42 mill. i oktober på grunn av en endring av beskatning av et selskap gjeldene tilbake fra 2013 og 2014

Integreringstilskudd

Det er en mindreinntekt på om lag 4,6 mill. på integreringstilskuddet for flyktninger. Dette skyldes hovedsakelig lavere bosetting av familiegjenforente enn det som lå til grunn i prognosene. Dette har også resultert i lavere utgifter knyttet til flyktningetjenesten enn budsjettert.

Lønn

Utgiftene til lønn, eksklusive sosiale utgifter, økte med 180 mill. fra 2018 til 2019 (3,9 prosent). Av dette utgjorde effekten av lønnsoppgjøret i 2019 cirka 3,6 prosent og volumveksten cirka 0,3 prosent.

Figur 1 viser årsavvik frie inntekter

Figur 2 viser skattevekst for Bærum

Sosiale utgifter økte med 74 mill. fra 2018 (5,3 prosent) herav 36 mill. i pensjonspremie. Lønnsreserven viser et merforbruk på 30 mill., hovedsakelig som følge av at lønnsoppgjøret ble høyere enn budsjettert.

Pensjon

Pensjonskostnaden i regnskapet for 2019 utgjorde 726 mill., som er 44 mill. (6,5 prosent) høyere enn i 2018 og 12 mill. lavere enn budsjett. Det er innbetalt 824 mill. i pensjonspremie (inklusive arbeidstakers andel). Dette er en økning på 41 mill. (5,2 prosent) fra 2018 og 73 mill. høyere enn budsjettert. Trygde og lønnsoppgjøret for 2019 ble høyere enn i 2018 og gir derfor en økning i de totale premieinnbetalingene. Bærum kommune har videre hatt kostnader til bruttogaranti, såkalte uforsikrede ytelser, som ligger betydelig over det budsjetterte for 2019. I alt er det i 2019 inntektsført 317 mill. i premieavvik (differansen mellom innbetalt premie og beregnet netto pensjonskostnader). Dette er 31 mill. høyere enn i 2018 (11 prosent) og 85 mill. høyere enn budsjettert. Samtidig er 218 mill. av tidligere års premieavvik amortisert/nedskrevet. Akkumulert gjenstående premieavvik utgjør etter dette 1 180 mill. Effekten av ordningen med premieavvik har gitt en positiv effekt på 98 mill. i regnskapet for 2019. Dette er på nivå med 2018.

Bærum kommunale pensjonskasse (BKP)

Bærum kommunale pensjonskasse (BKP) har nå hatt sitt femte driftsår. BKP hadde en samlet verdijustert avkastning på 8,7 prosent for 2019. Pensjonskassens samlede eiendeler utgjorde 10,6 milliarder kroner per 31.12.2019, mot 8,9 mrd. per 31.12.2018. For ytterligere resultat vises det til egen årsrapport for pensjonskassen.

Finansutgifter/-inntekter

Netto finansutgifter ble 227 millioner kroner lavere enn budsjettert, og skyldtes hovedsakelig den gode avkastning i forvaltningsfondet (se neste avsnitt). Samtidig ble renteinntektene høyere enn forventet, og renteutgiftene lavere (netto 30 mill.). Det ble inntektsført utbytte fra Bærum kommunale eiendomsselskap (BKE) på 10 mill.

Forvaltningsfondet (BKFF)

Forvaltningsfondet utgjorde 2 681 mill., herav en bufferkapital på 1 152 mill., ved utgangen av 2019. Det er 248 mill. høyere enn ved inngangen av året. Aksjemarkedet hentet inn igjen verdifallet fra 2018, og bidro vesentlig til årets gode resultat på 292 mill. Uttaket til finansiering av investeringer på 44 mill. ble gjennomført som budsjettert i desember. Budsjettert avkastning var 100 mill. før fratrekk av driftskostnader.

Fondet bestod av 40 prosent globale aksjer og 60 prosent norske obligasjoner i 2019. Samlet avkastning var 11,9 prosent, hvorav aksjer 26,1 prosent og obligasjoner 2,7 prosent. Målt mot referanseindeksene hadde forvaltningsfondet en meravkastning på 1,3 prosentpoeng. Realverdien av fondet var 141 mill. over målet i 2019. I gjennomsnitt har forvaltningsfondet gitt en årlig avkastning på 5,2 prosent siden oppstart i år 2000.

Fondet bestod av 40 prosent globale aksjer og 60 prosent norske obligasjoner i 2019. Samlet avkastning var 11,9 prosent, hvorav aksjer 26,1 prosent og obligasjoner 2,7 prosent. Målt mot referanseindeksene hadde forvaltningsfondet en meravkastning på 1,3 prosentpoeng. Realverdien av fondet var 141 mill. over målet i 2019. I gjennomsnitt har forvaltningsfondet gitt en årlig avkastning på 5,2 prosent siden oppstart i år 2000.

Investeringer

Tabell 4 viser hovedoversikt investeringer 2019

• Av den samlede disponible rammen på 2 707 mill. til investeringer i 2019, er 2 226 mill. brukt. Dette tilsvarer 82 prosent av total brutto investeringsramme etter korreksjonene i Økonomimelding I og II, som er godt over målsettingen på 70 prosent. Gjennomføringsgraden er på samme nivå som i 2018. Tilsvarende gjennomføringsgrad for 2016 og 2017 var henholdsvis 68 prosent (uten OPS Rykkinn skole) og 64 prosent.
• Ved årsslutt var det kun små endringer i planlagt sluttdato for de store formålsbygg-prosjektene, selv om det er enkelte avvik i forhold til periodisert budsjett.
• Hovedårsaken til avvikene mellom disponibelt og realisert budsjett for 2019 er knyttet til periodiseringseffekter og ubrukte midler til kjøp av tomter.
• Formannskapet vedtok i sak 045/20, 11.3.2020 å overføre 338 mill. fra 2019 til 2020.

De største investeringsprosjektene i 2019

Levre barneskole (F3) Ny 4-parallell barneskole med flerbrukshall. Økonomi: Prosjektet holder seg innenfor vedtatt totalramme på 419,3 mill., formannskapssak 010/18, 23.1.2018. Fremdrift: Prosjektet holder overordnet fremdrift, og ferdigstillelse planlegges til skolestart i august 2020. Kvalitet: Skolen bygges med miljøkvalitet tilsvarende BREEAM Very Good, passivhusstandard, med krav til redusert klimagassutslipp, gode uteområder og solcellepanel på vegg.

Hosletoppen skole (F3) Oppgradering i henhold til utarbeidet tilstandsvurderinger gjort i perioden 2015–2017. Hovedfokus har vært tett klimaskall (tak, vinduer og vegger) samt godt inneklima. Økonomi: Prosjektet holder seg innenfor vedtatt totalramme på 30 mill., formannskapssak 19/128752, 12.6.2019. Fremdrift: Prosjektet holder overordnet fremdrift. Ferdigstillelse planlegges innen skolestart august 2020. Kvalitet: Oppgradering innvendig og utvendig.

Jarenga barnehage (F3)

Nye Jarenga barnehage er planlagt med 168 plasser. Prosjektet har blitt planlagt i samspill med entreprenør. I formannskapssak 146/19, 18.6.2019 ble prosjektets ramme fastsatt til 140 mill. Økonomi: Prosjektet holder seg innenfor vedtatt totalramme. Fremdrift: Prosjektet holder overordnet fremdrift. Byggestart var i november 2019 og planlagt ferdigstillelse er i årsskiftet 2020/2021. Kvalitet: Bygget gjennomføres med høy miljøstandard. Opsjon på solceller på tak inkluderes i prosjektet. Videre skal det installeres en kunstinstallasjon som synliggjør energiforbruket for brukerne av bygget.

Pasientvarsling (S)

Prosjektet har som oppdrag å installere nytt pasientvarslingssystem i eksisterende bo- og behandlingssentre og omsorgsboliger for eldre. Økonomi: Samtlige prosjekter som er ferdigstilt har holdt seg innenfor rammen. Fremdrift: Installasjon av nytt pasientvarslingsanlegg ved Mariehaven bo- og behandlingssenter og Gullhaug bo- og behandlingssenter ble ferdigstilt i 2019. Arbeidene på Nordraaksvei bo- og behandlingssenter, Gamle Drammensvei omsorgsboliger og Belset omsorgsboliger pågår og ferdigstilles i løpet av 2020.

Lindelia bo- og behandlingssenter (F3)

Nytt sykehjem med 132 institusjonsplasser med tilhørende personalfasiliteter, dagaktivitetssenter og kafé i bygget, formannskapssak 156/17, 21.6.2017. Økonomi: Prosjektets økonomi er presset, hovedsakelig grunnet utfordringer med forurensede masser og pålegg fra plan- og bygningsmyndigheten angående fasader. Fakturering av sluttarbeider og sluttoppgjør er i avslutningsfasen. Fremdrift: Prosjektets overordnede fremdrift er noe forsinket. Innflytting planlegges i løpet av høsten 2020. Kvalitet: Bo- og behandlingssenteret bygges etter passivhuskravene og tilknyttes fjernvarme, både til oppvarming og kjøling.

Carpe Diem, Dønskiveien 37–47 (F3)

Nytt sykehjem med totalt 158 plasser, hvorav 136 plasser i 17 bofelleskap á 8 boenheter og 22 ordinære sykehjemsplasser. Et dagaktivitetssenter, med plass til 20 brukere samtidig, blir også etablert. Plassene kan benyttes dag, kveld eller helg. Se formannskapssak 080/18, 24.4.2018. Økonomi: Prosjektet holder seg innenfor vedtatt totalramme på 735,5 mill. Det er gitt tilsagn om investeringstilskudd fra Husbanken. Fremdrift: Prosjektet holder overordnet fremdrift, og innflytting planlegges høsten 2020. Kvalitet: Prosjektets mål er fastsatt med høye klima-, energi og miljømål, se formannskapssak 80/18, 24.4.2018. I tillegg skal prosjektet gjennomføres med en fossilfri byggeplass.

Lindelia omsorgsboliger (F3)psykisk helse og rus

Det skal etableres 12 omsorgsboliger i tilknytning til Lindelia bo- og behandlingssenter, jamfør formannskapssak 155/17, 21.6.2017. Økonomi: Prosjektets økonomi er presset, hovedsakelig grunnet utfordringer med forurensede masser og pålegg fra plan- og bygningsmyndigheten angående fasader. Fakturering av sluttarbeider og sluttoppgjør er i avslutningsfasen. Fremdrift: Prosjektet holder overordnet fremdrift, med planlagt ferdigstillelse høsten 2020. Kvalitet: Omsorgsboligene bygges etter passivhuskravene og tilknyttes fjernvarme.

Boliger for mennesker med utviklingshemming

Tokesvei 2 – bygges om til 8 nye omsorgsleiligheter med fellesareal og personalfasiliteter Økonomi: Tokesvei 2 holder seg innenfor vedtatt totalramme på 50 mill. Fremdrift: Boligprosjektet er planlagt ferdigstilt i 2021. Kvalitet: Bygget settes opp etter TEK-17 Standard og i henhold til Husbankens krav. Utearealet opparbeides i henhold til gjeldene krav om universell utforming.

Gabbroveien 1

Kolsås bo- og behandlingssenter bygges om til 12 omsorgsleiligheter med fellesareal og personalfasiliteter. I tillegg bygges to 2-roms leiligheter for studenter. Økonomi: Gabbroveien 1 holder seg innenfor vedtatt totalramme på 53 mill. Fremdrift: Boligprosjektet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2020. Kvalitet: Prosjektet er hovedsakelig i henhold til TEK-17 og bygges om i henhold til Husbankens krav. Utearealet opparbeides i henhold til gjeldene krav om universell utforming.

Brynsveien 153

 12 nye omsorgsleiligheter med fellesareal og personalfasiliteter Økonomi: Brynsveien 153 har et merbehov grunnet VA og krav til utomhus. Merbehov vil bli fremmet i Økonomimelding I 2020. Fremdrift: Boligprosjektet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2020. Kvalitet: Bygget settes opp etter TEK-17 Standard. Prosjektet skal tilfredsstille Husbankens krav. Utearealet opparbeides i henhold til gjeldene krav om universell utforming.

Anskaffelse av velferdsboliger (S)

I 2019 er det blitt kjøpt og solgt velferdsboliger i henhold til kommunens strategi. Det er solgt seks boliger til kommunale leietagere og kjøpt syv erstatningsboliger hvor fire ble overtatt i 2019 og tre blir overtatt i 2020. I tillegg er det anskaffet ytterligere åtte velferdsboliger.

Meglergården

Kommunen har solgt sin andel av tomten til utvikler av eiendommen, formannskapssak 34/18, 6.3.2018. Det er inngått avtale om kjøp av 12 omsorgsboliger med fellesareal og personalfasiliteter i boligprosjektet som forventes ferdigstilt årsskiftet 2020/2021.

Svømmeanlegg Rud (F3)

Svømmeanlegget består av et 50 x 25 meters treningsbasseng med hev-/senkmuligheter, et 12,5 x 9,5 meters opplæringsbasseng med justerbar dybde, samt garderober og fellesarealer, ref. kommunestyresak 123/18, 5.12.2018. Prosjektet kobler seg på bygget til Bærum Idrettspark. Økonomi: Prosjektet holder seg innenfor vedtatt totalramme på 461 mill. Prosjektet er spillemiddelberettiget. Fremdrift: Prosjektet holder overordnet fremdrift. Ferdigstillelse er planlagt til skolestart 2021. Kvalitet: Svømmehallen blir Norges første BREEAMsertifiserte badeanlegg med klassifisering Very Good. Bygningskroppen vil være energigjerrig og tilpasset formålet for å sikre lang levetid. Stålbassenget medfører en løsning som bidrar til mindre kjemikaliebruk og forenklet renhold.

Bandybane Fornebu

Avretting og gjenoppbygging av bandybanen ved Hundsund skole. Arbeidet er utført i forbindelse med periodisk vedlikehold av kunstgresset på banen. Banen var klar til bruk høsten 2019. Prosjektet ferdigstilles i 2020 da opsjon på nærmiljøbane er utløst. Økonomi: Bandybanen er ferdigstilt og hadde et mindreforbruk på 2 mill. i forhold til vedtatt ramme på 20,7 mill. Mindreforbruket er inkludert overføring av midler fra anleggsplanen som avsettes til nærmiljøbanen. Prosjektet vil bli omtalt i Økonomimelding I 2020. Fremdrift: Bandybanen ble ferdigstilt høsten 2019. Opsjon på nærmiljøbane er utløst, denne ferdigstilles våren 2020. Kvalitet: Gjenoppbygging av bandybanen hvor den nye banen kan tilby gode isforhold tidlig i sesongen. Islegging kan utføres med temperaturer på + 5–8 grader. Den nye bandybanen gir utvidet sesong og kapasitet, når nærmiljøbanen er på plass.

Elvepromenaden, Sandvika (F3)

Elvepromenaden langs Sandvikselven er et av de viktigste utviklingsområdene i nye Sandvika. Den strekker seg fra Kadettangen til Løkketangen bro. Elvepromenaden utvikles med flere møteplasser, båtplasser og tilrettelegging for restauranter med mer. Målet er at det skal være attraktivt å bevege seg langs elven for alle brukergrupper hele året, men også knytte Kadettangen og Kalvøya sammen med det resterende av Sandvika sentrum. Økonomi: Prosjektet holder seg innenfor vedtatt totalramme på 175 mill. Fremdrift: Prosjektets fremdriftsplan har vært gjennom flere revisjoner og med dagens gjeldende fremdriftsplan vil promenaden ferdigstilles i løpet av 2020. Kvalitet: I henhold til konsept. Se sak 099/17, 16.11.2017 behandlet i Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur.

Handlingsplan sykkel (S)

Handlingsplan sykkel prioriterer tilgjengelige midler fordelt på tre grupper: tilrettelegging (forprosjekt/planreserve), mindre tiltak og større prosjekter. Forslag til tiltak har som mål å gjøre det mere attraktivt å sykle for alle i Bærum. Økonomi: Løpende bevilgning med en årlig ramme. Vedtatt ramme for 2019 var på 14,4 mill. Prosjektet har et mindreforbruk i 2019 på 2 mill. som overføres til 2020. Fremdrift: Det er i 2019 jobbet med å etablere sykkel-/ fotgjengertellere, tre sykkelferdighetsbaner (Bryn, Stabekk og Sandvika) for sykkel/lek med fokus på barn og unge og generell oppmerking og sikringstiltak. I tillegg er det jobbet med prosjekter knyttet til å skille gående og syklende langs Nordveien og Fornebuveien. Kvalitet: Handlingsplan sykkel 2020–2021 – Rapportering 2019 ble behandlet i hovedutvalget for miljø, idrett og kultur. Se sak 011/20, 6.2.2020.

Fornying og forsterking av vannledning (S) og Fornying og forsterking av avløpsnett (S)

Løpende bevilgning til fornying og forsterkning av hhv. vannledning og avløpsnett. Økonomi: Prosjekter knyttet til vannledning og avløpsnett hadde i 2019 et mindreforbruk på 15 mill. Midlene overføres til 2020. Mindreforbruk er knyttet til at det er mange prosjekter i prosjekteringsfasen. Fremdrift: Det er utfordringer knyttet til tilstrekkelig gjennomføringskapasitet som blant annet skyldes et presset marked for konsulenter og entreprenører. Vedtatt bevilgning for 2019 for hhv. vann og avløp ble redusert i Økonomimelding I og II i henhold til forventet fremdrift. Kvalitet: Kommunens arbeid med fornying og forsterkning gjennomføres i henhold vedtatt hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø.

Vann og avløp på Sollihøgda

E16 og Ringeriksbanen over Sollihøgda har behov for vannforsyning og avløp. Økonomi: Prosjektet holder seg innenfor vedtatt totalramme på 32,5 mill. Fremdrift: Det er laget en utredning hvor grunnlaget for et videre samarbeid mellom Statens vegvesen, BaneNor, Hafslund, Hole kommune og Bærum kommune om utvikling av et kommunalt ledningsnett er drøftet. Første etappe er igangsatt. Kvalitet: Kommunen har et ønske om å sikre fremtidsrettede og bærekraftig vann- og avløpstjenester på strekningen Skui–Sollihøgda.

Utskifting av biler og maskinpark (S)

Prosjektet omfatter utskifting av bil- og maskinparken. I tillegg etablering av en bilpool for kjøring i tjenesten. I 2019 ble det fornyet 53 kjøretøy og 7 arbeidsmaskiner – alle med forbedret miljøprofil. Bilpool i Sandvika ble i 2019 utvidet med 11 el-biler. Økonomi: Løpende bevilgning. Prosjektene samlet hadde i 2019 et mindreforbruk på 2,1 mill., som overføres 2020. Fremdrift: Det kjøpes biler og maskiner i henhold til vedtatt plan. Kvalitet: Totalt har Bærum kommune 160 klimanøytrale eller fossilfrie kjøretøy. Dette utgjør 48 prosent av personbilparken og 23 prosent av total varebilpark.

Tomter (S)

I Økonomimelding I 2019 ble bevilgningene Bolig- og næringseiendom, Skoletomter og Barnehagetomter slått sammen til en bevilgning, Tomter, bolig- og næringseiendom. Den totale rammen til tomtekjøp i 2019 ble 128,7 mill. Mindreforbruket på 102,2 mill. skyldes ikke realiserte tomtekjøp. Beløpet fristilles. Bevilgningen avsatt i handlingsprogramperioden, vurderes tilstrekkelig.

Utbyggingsavtaler (S)

Utbyggingsavtaler omfatter investeringer i offentlig infrastruktur som vann og avløpsledninger, veier, gater, torg og parker i forbindelse med private utbyggere sin boligutbygging utenom Fornebu. Tiltakene finansieres av utbyggerne og til dels kommunale midler. Utbyggingsavtaler for Bekkestua Nord og Elias Smiths vei er vedtatt av kommunestyret. På Bekkestua Nord skal det skapes et bytilpasset gatenett og torg med urbane kvaliteter og høy standard. Det er i 2019 igangsatt arbeider som i hovedsak omfatter bygging av tekniske anlegg i bakken, noe som innebærer mye grave-arbeider. I 2020 vil veiene i området bli bygget om til gater. I Elias Smiths vei i Sandvika er det fra utbyggers side gjort mye arbeid i 2019, hvor utbygger står for boligutbygging og torgarealer. Torget vil være offentlig tilgjengelig og overføres til kommunen ved ferdigstillelse. Det er videre i 2019 arbeidet med planlegging av nye utbyggingsområder og forhandlinger om utbyggingsavtaler i Sandvika Øst. (Regnskapet for 2019 viser et merforbruk på 13,3 mill. for området, noe som i hovedsak skyldes at det er mottatt mindre kontantbidrag i 2019 enn antatt, da innbetaling av kontantbidrag fra utbyggere sammenfaller med tidspunkt for når utbygger får igangsettelsestillatelse.)

Oksenøya senter (F3)

Prosjektet omfatter en 5-parallell barneskole, barnehage til 300 barn, et sykehjem med 150 plasser, en flerbrukshall med turn, en liten 9’er kunstgressbane, parkeringskjeller og nærmiljøanlegg, i henhold til formannskapssak 065/17, 18.4.2017 og tilleggsinnstilling handlingsprogram 2018–2021, kommunestyresak 113/17, 6.12.2017. Økonomi: Prosjektet holder seg innenfor vedtatt totalramme på 1 760 mill., i tillegg kommer grunneierkompensasjon på 105 mill. Fremdrift: Overordnet fremdrift går som planlagt. Det er ett omfattende prosjekt med mange grensesnitt og flere kritiske milepæler. Det er planlagt ferdigstillelse av skole og barnehage til skolestart i august 2022, og sykehjemmet er planlagt ferdigstilt i januar 2023. Kvalitet: Prosjektet er et FutureBuilt forbildeprosjekt og skal Breeam-Nor-sertifiseres til den høyeste karakteren Outstanding. Oksenøya skal være et ZEN-prosjekt (zero emission neighbourhood) for å bidra til forskning på energi og klima innen bygg. Miljøambisjonene er definert i formannskapssak 231/17, 12.12.17.

Lilløya gravlund Fornebu (F3)

Lilleøya gravlund er planlagt som navnet og unavnet minnelund med både urne- og kistegraver. Ved utforming av gravlunden, tas det hensyn til natur- og kulturlandskap. Økonomi: Prosjektet holder seg innenfor vedtatt totalramme på 97,8 mill. Fremdrift: Beslutning om gjennomføring og fastsetting av ramme ble behandlet i hovedutvalg for miljø, idrett og kultur sak 072/18, 13.09.2018, og kommunedirektøren ble gitt fullmakt til å igangsette entreprise for Lilleøya gravlund innenfor avsatt bevilgning. Klokketårnet på Lilleøya gravlund ble ferdigstilt i 2019. Etter plan skal gravplassen ferdigstilles våren 2021. Kvalitet: I østre del av gravlunden, er det lagt opp til en verdig inngang til området, og det åpne kulturlandskapet skal bevares. Langs marinaen er skjermveggen laget av betong og tre, og dette er viktige elementer i prosjektet. Det er tatt hensyn til naturområder og naturverdier.

Formuesbevaring (S)

Samlebevilgningen formuesbevaring finansierer et stort antall prosjekter som befinner seg i ulike faser. Prosjektene gjennomføres innen skole, barnehage, omsorg, idrett, kirke og kultur. Økonomi: Regnskap for 2019 viser et totalt merforbruk på 34,9 mill. som i hovedsak skyldes en forsering av planlagte investeringer. Fremdrift: I 2019 pågikk 83 prosjekter, av disse er 36 prosjekter ferdigstilt. Noen av de større prosjektene som ble ferdigstilt var innvendige oppgraderinger og brannsikkerhet på Stabæktunet bo- og behandlingssenter (21 mill.) og Lønnås bo- og behandlingssenter (18 mill.), oppgradering av Bærums Verk skole (14,2 mill.) til en permanent avlastningsskole, innvendige oppgraderinger på Hauger ungdomsskole (6,4 mill.) og Tanum skole (3,5 mill.) og utvendig oppgradering til LED lys hos Bærum kulturhus (6,2 mill.). Kvalitet: Hensikten med formuesbevaring er å ivareta og øke kvaliteten på eksisterende bygningsmasse i tråd med eiendomsstrategien.

DigIT – investeringsprosjekter for hele kommunen (S)

Under samlebevilgningen for digitalisering var det ved utgangen av året 58 pågående prosjekter i ulike prosjektfaser og med ulik kompleksitet og størrelse. 12 prosjekter ble ferdigstilt i perioden i tillegg til en rekke løpende infrastrukturprosjekter av varierende størrelse. Økonomi: Det ble i 2019 gjennomført investeringer for totalt 105 mill., hvorav 57 mill. relaterte seg til prosjekter felles for hele kommunen. Blant større prosjekter som ble ferdigstilt kan nevnes: nytt datasenter med tilhørende kommunikasjon- og telefoniløsning (27 mill.), etablering av en selvbetjeningsportal (min side) for innbyggere (9 mill.), ny serviceportal og informasjonskanal internt i kommunen (4 mill.). I tillegg ble det gjennomført oppgraderinger og forbedringer på eksisterende infrastruktur for 20 mill. Størstedelen av de pågående prosjektene, startet opp i 2019, vil bli ferdigstilt i 2020/21, hvor hovedtyngden er implementering av nye, eller forbedring av eksisterende, fagsystemer rettet inn mot de ulike sektorene i kommunen. Fremdrift: Det har vært noen mindre forsinkelser på enkelte prosjekter som følge av intern ressurskapasitet, men ellers levert i henhold til plan. Kvalitet: Prosjektene ble i all hovedsak levert i henhold til kravspesifikasjoner og fastsatt mandat. Tabell 5 viser ferdigstilte investeringsprosjekter 2019 

Bekkestua barneskole (F4) 4-parallell barneskole

Økonomi: Prosjektet holdt seg innenfor vedtatte totalramme. Rammen ble nedjustert til 340 mill. i Økonomimelding II 2019 / Handlingsprogram 2020–2023. Fremdrift: Prosjektet ble ferdigstilt til skolestart i august 2019. Det gjenstår noe utearbeid. Kvalitet: Prosjektet sertifiseres etter BREEAM Very Good, formannskapssak 038/17, 14.02.17, som det første av kommunens prosjekter. Byggeplassen var fossilfri. Skolen ble bygd som en kompakt bygning over fire plan og er tilrettelagt for bruk utover skoletid.

Kadettangen / Sandvika fjordpark (F4)

Utvidelsen av Kadettangen med Sandvika fjordpark ble offisielt åpnet i mai 2019. Bærums befolkning har fått et 36 dekar oppgradert parkområde langs fjorden for arrangementer, badeliv og andre aktiviteter. Økonomi: Prosjektets vedtatte totalramme er 138,5 mill. etter oppjusteringer i økonomimeldinger og handlingsprogram. Prosjektet har et samlet forbruk på 143,5 mill. ved utgangen av 2019. Merbehovet vil bli vurdert i Økonomimelding I 2020 sammen med beregnet sluttbeløp for å ferdigstille prosjektet. Gjenstående tilleggsarbeid er blant annet justering av lysstyring, strømuttak og reparasjonsarbeider/utbedringer. Fremdrift: Rest-/tilleggsarbeidene utføres før sommeren 2020. Det arbeides med å lage en oppsummerende sluttrapport våren 2020. Kvalitet: I henhold til revidert og oppgradert konsept i henhold til formannskapssak 020/17, 31.1.2017.

Tennskap og nye målere til veilysanlegg (F4) og Energieffektivisering veilys (F4)

Veibelysningen skal energieffektiviseres ved å oppgradere tennpunkter og styringssystemer. I tillegg skal det gjennomføres oppgraderingsarbeider for å skifte ut konvensjonelle lysarmaturer med LED-belysning (Energieffektivisering veilys). Økonomi: Begge prosjektene har holdt seg innenfor rammen. Fremdrift: Rundt 1 300 armaturer er anskaffet og 700 av disse er montert i 2019. Kommunikasjonsnettet for utendørsbelysning er forbedret vesentlig. Kommunikasjonsnettet dekker nå største del av kommunen (utenom noen områder i Lommedalen og Tanum). Forslag til en ny teknisk veilysnorm samt nye feilsøkings- og driftsrutiner er utarbeidet. Ny veibelysning i Korsveien ble etablert i 2019. Kvalitet: Veibelysningen er oppgradert til ny teknologi som medfører energieffektivisering, forbedret feilsøking og nye forbedrede driftsrutiner.

Skytterdalen 15–17 – velferdsboliger

I 2017 ble det utredet muligheter for å skape et bedre bomiljø i Skytterdalen 15–17, se formannskapssak 118/18, 12.6.18. Prosjektet består av to faser: Fase 1 ble gjennomført  i 2018 og fase 2 ble påstartet i 2019 og fortsetter i 2020. Økonomi: Prosjektet holder seg innenfor vedtatt totalramme på 20 mill. Fremdrift: Prosjektet holder overordnet fremdrift. Det gjenstår kun noe utearbeid som utføres i 2020. Kvalitet: Fase 2 omfattet blant annet etablering av ballbinge, lekeplasser og uteplasser på tidligere uteparkering, nytt søppelanlegg, ny garasjeinnkjøring, tiltak i forbindelse med adkomst og etablering av bed og utelys.

Vanningsveien 14 – velferdsboliger (F4)

Ny firemannsbolig med treroms boenheter, universelt utformet. Økonomi: Prosjektets økonomi er presset. Fakturering av sluttarbeider og sluttoppgjør er i avslutningsfasen. Det er gitt tilsagn på investeringstilskudd fra Husbanken. Fremdrift: Prosjektet ble ferdigstilt i februar 2019. Gjenstående utvendig arbeider ble utført i løpet av 2019. Kvalitet: Prosjektets hovedmålsetning er oppføring etter TEK-17 Standard.

Balansen

Tabell 6 viser hovedtall fra balansen

Etter avsetninger fra drifts- og investeringsregnskapet utgjør kommunens samlede fondsmidler 5 559 mill., som er 168 mill. høyere enn i 2018. Likviditetsreserven ble redusert med 134 mill. til 1 759 mill. i 2019. Investeringsgjelden økte med 891 mill. fra 2018, til 9 106 mill. I lån til ikke-rentable investeringer er det en økning på 633 mill., til 5 115 mill. Rentable lån omfatter vann, avløp og renovasjon (VAR), boliger samt lån til videreformidling som samlet økte med 265 mill. til 3 821 mill. Formidlingslånene utgjorde 30 prosent av de rentable lånene. Gjeld til ikke-rentable investeringer utgjorde 40 prosent av driftsinntektene i 2019. Av de samlede lånene er 47 prosent bundet til fast rente. Ved utgangen av 2019 var gjennomsnittsrenten for låneporteføljen 2,3 prosent. Ubenyttede lånemidler til investeringsprosjekter utgjør 218 mill. i 2019, som er en økning på 89 mill. fra 2018. Ubenyttede utlånsmidler i balansen utgjør 27 mill., en økning på 23 mill. fra 2018.

Økonomiske perspektiver

Det nasjonaløkonomiske utfordringsbildet er lite endret fra foregående år. Velferdsnivået i Norge er i stor grad basert på oljeinntektene. Oljeprisene og investeringer i oljesektoren vil være av stor betydning for landets økonomi. Mulig lav oljepris og i hvilken grad Norge klarer omstillingen fra en råvarebasert økonomi til andre sektorer vil påvirke statens muligheter til å opprettholde velferdsnivået på lang sikt. Det økonomiske utfordringsbildet for Bærum er også lite endret de siste årene. Høye investeringsbehov på bakgrunn av fremtidig forventet befolkningsvekst, behov for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på kommunale bygg og endring i befolkningssammensetningen vil prege kommuneøkonomien i årene som kommer. Økningen i skatteinntektene har vært høy de siste årene. Det er imidlertid grunn til å anta at skatteveksten ikke vil bli like høy på lengre sikt, blant annet som følge av endret befolkningssammensetning. Samtidig forventes det at de statlige overføringene til kommunene vil avta i årene som kommer. Dette som følge av mulig lave oljeinntekter og forberedelser til en situasjon med færre yrkesaktive per pensjonist. Det er heller ikke usannsynlig at rentenivået vil øke til et høyere nivå på lengre sikt.  Sammenlignet med de fleste andre kommuner har Bærum god økonomi. Over tid har Bærum hatt gode inntekter, samtidig som det har lykkes  kommunen å holde driftsutgiftene på et moderat nivå. Dette har medført at Bærum, ved inngangen til 2020, har en relativt lav gjeld og solide reserver. Imidlertid medfører det store investeringsvolumet i årene som kommer at gjelden vil øke betraktelig, samtidig som reservene vil brukes.

Pågående rettstvister

Bærum kommune var ved årsskiftet 2019/2020 involvert i følgende rettstvister vedrørende økonomiske verdier:

1. Sak for Asker og Bærum tingrett hvor arbeidstaker krever oppreisningserstatning av kommunen etter rettens skjønn (oppad begrenset til 80 000 kroner) for en påstått urettmessig suspensjon samt erstatning for sakskostnader. Hovedforhandling er berammet til 4. og 5. februar 2020. Etter loven skal tingretten avsi dom innen 4. mars 2020.
2. Sak for Asker og Bærum tingrett hvor utbygger/forslagsstiller har fremmet krav om erstatning fra kommunen etter rettens skjønn (oppad begrenset til 4 648 000 kroner) fordi kommunen nektet å fremme et privat forslag til en reguleringsplan og senere endret arealdisponeringen for det aktuelle området fra fremtidig boligbygging til LNFR i kommuneplanens arealdel. Utbygger/forslagsstiller krever også erstatning for sine sakskostnader. Frist for å inngi tilsvar er satt til 17. januar 2020. Dom fra tingretten forventes å foreligge i løpet av 2020.
3.  Sak for Forliksrådet i Bærum hvor en gårdeier krever erstatning på inntil 1 756 271 kroner av kommunen for en påstått forurensning samt erstatning for sakskostnader. Kommunen avventer pålegg om tilsvar fra forliksrådet. Saken er ikke egnet for forliksrådsbehandling og det forventes at forliksrådet vil innstille behandlingen etter at tilsvar er inngitt. Gårdeier kan deretter bringe saken inn for tingretten.
4. Sak for Forliksrådet i Bærum hvor et borefirma boret hull i en kommunal hovedvannledning. Kommunen krever erstattet utbedringskostnadene med i underkant av 600 000 kroner. Saken ble innstilt i forliksrådet på bakgrunn av sakens kompleksitet. Kommunen har ikke sendt stevning til tingretten enda, da man for tiden forhandler med borefirmaets forsikringsselskap.
5. Sak for Høyesterett om krav på lønn under suspensjon. Arbeidstakers krav er totalt på cirka 750 000 kroner, pluss eventuelle saksomkostninger. Saken skal behandles i Høyesterett i mai 2020.
6. Sak for Borgarting lagmannsrett om krav om erstatning som følge av kommunens heving av kontrakt. Kommunen ble frifunnet i tingretten. Motpartens krav er cirka 10 millioner kroner.

Virksomhetsstyring

Virksomhetsstyring i Bærum kommune omfatter den helhetlige styringen av kommunen, fra vedtatte politiske planer, strategier og saker, til iverksetting av disse gjennom kommunedirektørens interne styring av virksomheten. Bærumssamfunnets visjon – Sammen skaper vi fremtiden, Etisk standard og verdiene – åpenhet, respekt og mot – skal ligge til grunn for virksomhetsstyringen.

Ledelsesprosesser (styringsprosesser/strategiske prosesser) innebærer å styre virksomheten slik at mål blir nådd, lover og regler blir etterlevd, og at ressurser blir brukt effektivt og hensiktsmessig. Kommunedirektørens årsbrev til virksomheten med tilhørende lederavtale og resultatoppfølging gir overordnede føringer for virksomhetsstyringen. Dette er konkretisert gjennom lederavtalen.

Støtteprosesser (administrative prosesser) er rettet mot å understøtte virksomhetens tjenester til innbyggerne. Kommunens administrative enheter leverer tjenester til kommunens innbyggere i tråd med gjeldene lover og forskrifter, strategier og planer.

Tjenester til brukere og innbyggere (kjerneprosesser) omfatter største delen av kommunens virksomhet. Staten regulerer store deler av kommunens virksomhet gjennom lover og forskrifter kontroll og tilsyn. Ut over de lovbestemte oppgaver bestemmer kommunen selv (politisk beslutning) hvilket tjenestetilbud kommunens innbyggere skal få. Risikostyring og god intern kontroll er en viktig forutsetning for oppnåelse av vedtatte målsetninger. Ansvar for internkontroll, risikostyring, sikkerhet og beredskap ligger i linjen.

Ny kommunelov

Store deler av ny kommunelov gjaldt fra konstituering av Kommunestyret etter valget i 2019. Unntak er kapittel 14–16 og 28–29 og forskrifter om økonomi som trer i kraft 1. januar 2020 samt kapittel 25 om internkontroll. Hovedstammen i loven er beholdt. Endringer i enkeltbestemmelser og nye rettsspørsmål er lovregulert. Det kommunale selvstyret er nå lovfestet og styrket. Kommunens partsrettigheter ved statlig tilsyn er styrket, og det er snevrere rammer for statens egeninitierte lovlighetskontroll. Det er utvidet innsynsrett for folkevalgte organer, og taushetsplikten er skjerpet. Det er også innført velferdsrettigheter for folkevalgte.

Samfunnsansvar

Bærum kommune skal anskaffe bærekraftige løsninger som vektlegger etisk handel, sosial dumping og miljø/klima. Med samfunnsansvar menes forebyggende arbeid med etisk handel i leverandør-kjeder, miljøkrav i anskaffelser, bruk av arbeidsmarkedsbedrifter og lærlinger, samt arbeid med etisk bevissthet i anskaffelsesprosesser, herunder  korrupsjonsforebyggende tiltak. Kommunestyret har vedtatt at etiske kriterier skal legges til grunn for forvaltningen av forvaltningsfondet.

Etikk

Bærum kommune ble tildelt Etikkprisen for 2019. Etikkprisen deles ut av satsningen Samarbeid om etisk kompetanseheving i KS. I juryens begrunnelse stod det at «Bærum kommune kan vise til et gjennomtenkt og helhetlig etikkarbeid og er et godt eksempel for andre kommuner». Etikkarbeidet skal bidra til bedre kvalitet på tjenestene. Det bidrar også til å fremme et godt arbeidsmiljø og stimulerer til jobbengasjement. Etisk refleksjon brukes på stadig flere områder i kommunen og er også tatt i bruk i pårørendesamarbeid.

Etiske kriterier i finansforvaltningen

Kommunestyret i Bærum har vedtatt at etiske kriterier skal legges til grunn for forvaltningen av forvaltningsfondet, og gjennom dette ekskludere:

• selskaper som ikke følger FNs Global Compact – ti prinsipper for samfunnsansvarlig adferd
• tobakksprodusenter
• selskaper som selv, eller gjennom enheter de kontrollerer, produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper

Global Compact er FNs initiativ overfor næringslivet, hvor ti prinsipper for samfunnsansvarlig adferd trekkes opp.

 

Selskapene forplikter seg til å støtte opp om disse prinsippene, som omhandler blant annet: menneskerettighetene, avskaffelse av barnearbeid og tvangsarbeid, fjerning av diskriminering, ta miljøansvar og bekjempe korrupsjon. Ved utgangen av 2019 var 367 selskaper ekskludert fra forvaltningsfondet. KLP kapitalforvaltning som forvalter den globale aksjeforvaltningen, inkluderer i tillegg kullkraft, oljesand, og produksjon av pengespill og alkohol i fondenes etiske kriterier.

Informasjonssikkerhet og personvern

Bærum kommune har i samarbeid med Kommunal forening for />informasjonssikkerhet (KiNS) laget kompetanseprogram for personvern og informasjonssikkerhet basert på København kommune sitt program. Kommunenes Sentralforbund (KS) har bidratt med økonomisk støtte. Kompetanseprogrammet er tilgjengeliggjort gjennom KS-Læring og kan brukes av alle som ønsker det. Datatilsynet har bidratt med rådgivning. Alle ansatte skal gjennomføre kompetanseprogrammet som skal sikre at den nye personvernforordningen etterleves. Bærum kommune har også stort fokus på teknisk sikkerhet og på vurdering av personvernkonsekvenser. Dette er i enkelte tilfeller gjort med involvering av innbyggere.

Beredskap

Operasjonssenter for samvirke og beredskap (OPSAM) er videreført som et program. Kommunenes koordineringssentral (KOSS) ble etablert våren 2019 med en teamleder og to kommunale operatører som er lokalisert på politiets operasjonssentral på Grønland. Kommunene Asker og Bærum finansierer den ene operatørstillingen.

I 2019 gjennomførte kommunene Asker og Bærum Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) 2020. På grunn av kommunesammenslåing fra 2020 i Asker var Røyken og Hurum involvert i arbeidet. Operatør finansiert av kommunene Asker og Bærum har bidratt med metode og gjennomføring av Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) 2020 Asker og Bærum.

Bærum kommune har hatt to store uønskede hendelser med internasjonal oppmerksomhet. Den første var eksplosjon på hydrogenstasjonen i Sandvika, og den andre var terrorhandlingen på Al-Noor moskeen etterfulgt av drap på familiemedlem.

Likestilling

Per 31.12.2019 har kommunen 7 441 årsverk fordelt på 5 425 kvinner og 2 016 menn. Dette utgjør en kvinneandel på 72,9 prosent. Gjennomsnittsalder var 45,3 år for kvinner og 43,7 år for menn.

Det er stor variasjon i andel kvinner i de ulike stillingskategoriene i kommunen. Toppledergruppen består av 47 prosent kvinner. I Tjenesteledergruppen er det 73 prosent kvinner. Høyest andel kvinner (82 prosent) finner vi i gruppen medarbeidere med høyskole med tilleggsutdanning og lavest (63 prosent) i gruppen ufaglærte.

Det er fortsatt noe variasjon i lønnsnivået mellom kvinner og menn, spesielt på ledernivåene. I toppledergruppen har kvinner i snitt 6,4 prosent lavere lønn enn menn. Gjennomsnittlig lønn for kvinner i toppledergruppen er kroner 1 121 400. I tjenesteledergruppen har kvinner 6,1 prosent lavere lønn enn menn. Gjennomsnittlig lønn for kvinner i tjenesteledergruppen er kroner 703 894. Forskjellen mellom kvinner og menn er imidlertid redusert sammenlignet med året før. I alle de øvrige ansattgruppene, er det marginale forskjeller mellom kvinner og menn.

Kommunens andel av minoritetsspråklige utgjør 14,1 prosent i 2019.

Andel personer med deltidsstilling (under 80 prosent stilling) er 34,7 prosent i 2019.

For mer utfyllende informasjon om likestilling henvises det til kapittel 12 Organisasjon, styring og utvikling.