Årsberetningen i kapittel 2 har fokus på 2019. Kapittel 5 beskriver også trender og gir mer utfyllende informasjon om de ulike delene av regnskapet. Hvis ikke noe annet er nevnt, er det brukt faste 2019-kroner for å vise realverdien i sammenligningen over år. Konsumprisindeksen (KPI) er lagt til grunn for prisjusteringen. For 2019 er KPI 2,2 prosent.
Nøkkeltall – sunn økonomi
Nøkkeltallene for sunn økonomi skal indikere hvorvidt kommunens samlede økonomi på sikt utvikler seg i riktig retning og sier også noe om kommunens handlefrihet i kommende år. Oppnåelse av målkravene skal gi rom for nødvendige investeringer og gjøre kommunen robust med tanke på fremtidige økonomiske svingninger.
Det viktigste måltallet i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Et godt netto driftsresultat (resultatgraden) vil medvirke til at målkravet for de andre nøkkeltallene også kan oppnås. Resultatgraden har vært over målkravet i hele femårsperioden. I 2016 og 2017 har resultatgraden vært spesielt høy. Dette skyldes i hovedsak ekstraordinært høye skatteinntekter. Økningen i resultatgrad fra 2018 til 2019 skyldes i stor grad den gode avkastningen i forvaltningsfondet.
Bufferfondet har vært stigende fra 2015 til 2018 og er i 2019 noe over nivået i 2018.
Egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene har i hovedsak vært på måltallet alle år.
Likviditetsreserven er godt over målet på 300 millioner kroner. Dette har sammenheng med økningen i disposisjonsfondene de siste årene. I 2019 er likviditetsreserven noe lavere enn i 2018, men fortsatt godt over måltallet. Dette skyldes i hovedsak at disposisjonsfondene (eksklusiv bufferkapitalen av forvaltningsfondet) er noe redusert i 2019.
Tabell 8 viser utviklingen i nøkkeltallene for sunn økonomi i perioden 2015–2019
Driftsregnskapet
Under beskrives trender, og det gis utfyllende informasjon om de ulike delene av regnskapet.
Tabell 9 viser hovedoversikten for driftsregnskapet i perioden 2015-2019
Utviklingen i driftsutgifter og driftsinntekter
De to første årene i perioden økte inntektene mer enn utgiftene. Denne trenden ble brutt i 2017. Siden har utgiftene økt mer enn inntektene. Variasjonen i inntektsveksten skyldes i hovedsak veksten i skatteinntektene. For eksempel ble skatteveksten i 2016 på over 16 prosent. Skatteinngangen har de siste årene også vært god, men med lavere vekst enn i 2016 Lønnsveksten i 2019 ble høyere enn antatt og forklarer i stor grad økningen i utgiftene fra 2018. Den negative veksten i driftsutgiftene i 2015 henger sammen med overgangen til egen pensjonskasse (se figur 5 og tekst til figur).
Figur 4 illustrerer årlig realvekst i perioden 2015–2019 i driftsutgifter og driftsinntekter
Den årlige veksten i lønnsutgiftene har vært stabil på rundt 4 prosent de siste årene og består av både volumøkning og lønnsvekst. Det har vært en økning fra 2018 til 2019 som i hovedsak skyldes lønnsoppgjøret 2019. Pensjonspremien i 2015 ble markant lavere ved overgangen til egen pensjonskasse for deretter å øke i 2016. Dette forklarer den store nedgangen i sosiale utgifter fra 2014 til 2015.
Figur 5 illustrerer årlig nominell vekst i lønnsutgifter
Resultat i sektorene
Bortsett fra i 2018 har mindreforbruket i sektoren vært positivt. Trenden fra 2014 er imidlertid negativ. Kommunedirektøren vil følge opp de vedtatte omstillingstiltakene og legger opp til en ytterligere økning i tiltakene i årene som kommer. Dette for å tilpasse tjenestene til framtidige strammere økonomiske rammer.
Figur 6 viser utviklingen i sektorresultatene over tid
Brutto og netto driftsresultat
Utviklingen i brutto driftsresultat påvirkes av utviklingen i driftsutgiftene der lønn er det viktigste elementet. I tillegg påvirkes det av utviklingen i driftsinntektene der skatteinntektene er den største faktoren. Lønnsutgiftene utgjør om lag 65 prosent av kommunens samlede driftsutgifter, og skatteinntektene er den klart største inntektskilden.
Fra toppåret i 2016 har det vært en negativ trend i brutto driftsresultat og i 2019 endte det på samme nivå som i 2015. Dette skyldes at veksten i utgiftene har vært større enn veksten i inntektene de siste årene.
Netto driftsresultat varierer mer enn brutto driftsresultat. Hovedsakelig skyldes dette avkastningen av forvaltningsfondet. Forvaltningsfondet har hatt en positiv, stigende avkastning i perioden 2015 til 2017. I 2018 ble avkastningen fra forvaltningsfondet negativ, noe som ga et fall i netto driftsresultat dette året, for igjen å være meget høy i 2019.
Eksterne finansutgifter og finansinntekter
Finansutgifter og finansinntekter utgjør forskjellen mellom netto og brutto driftsresultat. Driftsregnskapets finansposter består i hovedsak av renteinntekter, renteutgifter og avdrag, samt gevinst og tap knyttet til forvaltningsfondet.
Tabell 9 viser at netto finansutgifter svinger betydelig fra år til år. Det skyldes i stor grad avkastningen i forvaltningsfondet. Avkastningen i forvaltningsfondet ble god i 2019. Netto finansutgifter reduseres derved betydelig i 2019 sammenlignet med 2018. Dersom forvaltningsfondet holdes utenom, og en ser på utviklingen i rente- og avdragsutgifter for seg, har det vedvarende lave rentenivået medvirket til avtagende og forholdsvis stabile finansutgifter over flere år.
Figuren viser hvor stor del av de samlede driftsinntektene som går med til å dekke finansutgiftene. Selv om det har vært en nominell vekst i netto finansutgifter de siste ti årene, har veksten i driftsinntektene vært høyere. Finansutgiftenes andel av driftsinntektene har derfor vært fallende de ti siste årene.
Det knytter seg usikkerhet til rentenivået fremover. Uro i markedene i mars 2020 som følge av coronaviruset har senket de lange rentene.
Avdragsutgifter ventes å øke på bakgrunn av høy investeringsaktivitet. Investeringsaktiviteten som legges til grunn i Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) 2021–2040 og en forventning om høyere rentenivå på lang sikt, sannsynliggjør at finansutgiftenes andel av inntektene vil øke fremover. Utviklingen i driftsinntektene vil også være en vesentlig faktor for hvordan nøkkeltallet utvikler seg over tid.
Figur 7 viser utviklingen i brutto og netto driftsresultat i perioden 2015–2019
Figur 8 viser netto finansutgifter (uten avkastningen fra forvaltningsfondet) sammenlignet med sum driftsinntekter, i perioden 2010–2019
Investeringsregnskapet
Figur 9 viser investeringsaktiviteten i perioden 2010–2019 fordelt på ikke-rentable og rentable investeringer
- Gjennomsnittet for de samlede investeringene har vært i overkant av 1,3 milliarder kroner per år.
- Gjennomsnittet for de ikke-rentable investeringene har vært om lag 1 mrd. per år.
- De største prosjektene i 2019 er:
- Levre barneskole
- Bekkestua barneskole
- Jarenga barnehage
- Lindelia bo- og behandlingssenter
- Carpe Diem demenslandsby
- Svømmeanlegget på Rud
- Elvepromenaden i Sandvika
- Oksenøya senter på Fornebu
- Lilløya gravlund på Fornebu
- Det har vært store investeringer i skoler i hele perioden.
- Investeringer i barnehager hadde en topp i perioden 2010 til 2011 som følge av barnehagereformen.
- Utbyggingen av Bærum idrettspark ble i hovedsak gjennomført i perioden 2011–2013.
- De selvfinansierende (rentable) investeringene til vann, avløp og renovasjon og omsorgs- og velferdsboliger har i gjennomsnitt utgjort 28 prosent av de samlede investeringene de ti siste årene. I 2019 utgjorde de rentable investeringene 16 prosent.
Balansen
Avsnittet tar for seg utviklingen i likviditet, fondsmidler og lånegjeld de siste fem årene. Her er noen hovedpunkter:
- Bærum kommune styrket sin likviditet i årene 2015 til 2018, men 2019 ga noe nedgang i likviditetsreserven. Arbeidskapitalen er cirka 3 milliarder kroner, og både likviditetsreserve og likviditetsgrad ligger over måltallene i hele perioden.
- Samlede fondsmidler ved utgangen av 2019 utgjorde 5,6 mrd. og er økt med 1 mrd. i perioden 2015 til 2019.
- Langsiktig gjeld utgjorde 9,1 mrd. per 31.12.2019, en økning på cirka 700 millioner kroner fra 2018. Økningen de siste fem årene er 1,2 milliarder kroner.
Likviditet
Den finansielle situasjonen er god. Likviditetsreserven er økt med om lag 1 mrd. i perioden 2015 til 2019. Arbeidskapitalen utgjør cirka 3 mrd. Det viser at det er tilstrekkelig omløpsmidler til å dekke den regnskapsførte kortsiktige gjelden i balansen. Det vil også gjelde dersom det ble tatt hensyn til sertifikatlån, som i tråd med regnskapsforskriften er klassifisert som langsiktig gjeld. Forvaltnings-fondet er her trukket ut, men representerer regnskapsmessig sett en ekstra buffer.
Tabell 10 viser utviklingen i arbeidskapitalen og likviditetsreserven i perioden 2015–2019
Fondsmidler
Etter avsetninger fra drifts- og investeringsregnskapet utgjorde samlede fondsmidler 5,6 mrd. ved utgangen av 2019. Dette er 51 millioner kroner høyere enn i 2018. Endringen i perioden fra 2015 til 2019 er 1,1 milliarder kroner og skyldes i hovedsak økning i disposisjonsfond, som vist i figur 10. Fondsmidlene utgjør et volum som tilsvarer 50 prosent av årets driftsinntekter, en økning på 5,5 prosentpoeng fra 2015. Figuren viser sammensetningen av fondsmidlene, med forvaltningsfondet skilt ut for seg. Forvaltningsfondet utgjør en betydelig del av kommunens fondsbeholdning. Resultatene for fondet er omtalt kort i årsberetningen i dette dokumentet, samt mer utførlig i Finansrapport 2019. I mange analyser er det nødvendig å holde disse midlene utenfor, for å få frem et bilde av den løpende økonomiske situasjonen. Det skyldes at midlene er avsatt for langsiktig forvaltning, og det er forutsatt at realverdien skal opprettholdes. Årets resultat i form av gevinst eller tap føres mot fondet. Det er kun den budsjetterte realavkastningen som tas ut hvert år.
Tabell 11 viser utviklingen i kommunens fondsmidler i perioden 2015–2019
Figur 10 viser utviklingen i kommunens fondsmidler i perioden 2015–2019
Lånegjelden
Samlet langsiktig lånegjeld, som består av lån og finansiell leasing, økte med 712 millioner kroner (8 prosent) fra 2018 til 2019. Av økningen utgjorde ikke-rentabel gjeld 536 mill.
Til tross for en kraftig økning i gjelden økte gjeldsgraden bare moderat. Dette skyldes høye driftsinntekter. Det er planlagt et høyt investeringsprogram de neste årene, noe som vil øke gjeldsgraden.
Kommunens lånegjeld tilsvarer en gjeld på cirka 71 000 kroner per innbygger i 2019. Av dette utgjør den ikke rentable gjelden cirka 41 000 kroner (58 prosent).
Hoveddelen av lånegjelden er serielån som avdras over investeringenes løpetid, men kortere lån som må refinansieres ved forfall, inngår også i porteføljen. Lån som skal refinansieres innen ett år, utgjorde 1 166 millioner kroner per 31.12.2019. Det vises til Finansrapport 2019 og noter i Regnskap 2019 for ytterligere informasjon om gjeldsporteføljen.
Utlån
Totale utlån utgjorde 1 132 mill. i Regnskap 2019, en økning på 97 mill. fra 2018. Videre utlån av husbankmidler til boligformål (startlån med videre) utgjør hoveddelen med 1 108 mill.
Tabell 12 viser utvikling i kommunens langsiktige lånegjeld i perioden 2015–2019
Figur 11 viser netto lånegjeld i prosent av sum driftsinntekter, i perioden 2010–2019
Tabell 13 viser sum lånegjeld og netto lånegjeld per innbygger i perioden 2015–2019
