Økonomien i dette handlingsprogrammet er preget av det ekstraordinære store investeringsbehovet i perioden 2020 til 2023, samt at det er en økning i behovet for kommunale tjenester.
4.1 Hovedtrekk
Økonomien i dette handlingsprogrammet er preget av det ekstraordinære store investeringsbehovet i perioden 2020 til 2023, samt at det er en økning i behovet for kommunale tjenester. Selv om det løpende gjennomføres omstillingstiltak, har det vært nødvendig å bruke av reservene for å saldere budsjettet. Det økte finansieringsbehovet medfører økning i finansutgiftene samtidig som gjelden øker. Gjeldsgraden vil nærme seg et nivå som er bekymringsfullt mot 2023. I 2025 forventes de største investeringene å være gjennomført, og at lånegjelden deretter kan reduseres til et akseptabelt nivå.
4.1.1 Befolkningsprognosen
Ny befolkningsprognose er lagt til grunn for de økonomiske beregningene, og viser samlet en betydelig befolkningsvekst i perioden.
Tabell 4.1: Befolkningsprognosen, utvikling i totalbefolkning
Prognosen, som er noe lavere enn forrige prognose, antyder relativt stabile innbyggertall i barnehage og barneskolealder. Det forventes en moderat vekst i elevgrunnlaget for ungdomsskoler og videregående skoler. Antallet innbyggere mellom 20–49 år vil også ha en moderat vekst, mens antallet innbyggere fra 50 år og eldre vil stige mer markant. Veksten blant de eldste vil være mest kostnadsdrivende i perioden.
4.1.2 Sentrale inntekter
De frie inntektene (skatt og rammetilskudd) utgjør om lag 75 prosent av kommunens inntekter, og angir sammen med øvrige inntekter rammen for kommunens utgiftsnivå. Rådmannen legger til grunn en gjennomsnittlig årlig realvekst på 1,3 prosent i handlingsprogramperioden. Integreringstilskuddet til flyktninger er betydelig redusert i perioden uten at utgiftene er gått tilsvarende ned.
4.1.3 Sektorene
Tabellen under viser summen av Rådmannens forslag til endringer i demografikompensasjon, mer-/mindrebehov og omstillingstiltak. Endringene vises i forhold til vedtatt budsjett etter Økonomimelding I 2019. I tillegg foreslår Rådmannen å kompensere sektorene for lønns- og prisvekst.
Rådmannen viderefører omstillingstiltakene fra forrige handlingsprogram og øker takten med 50 millioner kroner fra 2023.
4.1.4 Netto driftsresultat
Etter Rådmannens forslag til disponeringer er resultatgraden 4,4 prosent i 2020 som reduseres til 4,2 prosent i 2023. Dette er over vedtatt økonomisk handlingsregel der resultatgraden skal være minimum 3 prosent.
4.1.5 Investeringene
Planlagte investeringer samlet for de neste fire årene, utgjør 10,8 milliarder kroner. Dette er noe høyere enn i forrige handlingsprogram. Av større investeringer kan Oksenøya senter på Fornebu, Carpe diem demenslandsby, Lindelia bo- og behandlingssenter og skoleutbygginger nevnes.
4.1.6 Saldering
Investeringene i perioden 2020 til 2023 er finansiert med 4,7 mrd. i lån, 2,0 mrd. i tilskudd/inntekter og 4,2 mrd. i egenkapital. Av dette er 0,6 mrd. bruk av investeringsfond. Dette er i tråd med strategien om å bruke fond i år med store investeringer.
For å få bufferfondet over målsettingen på 100 mill. i 2023 er driften saldert med bruk av lønnsreserven i balansen med 35–40 mill. årlig. I tillegg er planlagt avsetning til investeringsfond fra forrige handlingsprogram redusert med 64 mill.
4.1.7 Gjeld og fond
Gjeldsgraden (andel lånegjeld av driftsinntekter) forventes å stige fra 68 prosent ved utgangen av 2018, til 94 prosent i 2023. Fondsgraden (andel disposisjonsfond av driftsinntekter, eksklusiv bufferkapitalen av Forvaltningsfondet) forventes å reduseres fra 24 prosent i 2018 til 11 prosent i 2023.
4.2 Finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi
De vedtatte nøkkeltallene for sunn økonomi er anbefalte måltall over tid. Disse indikerer hvorvidt kommunens samlede økonomi utvikler seg i riktig retning, og sier noe om kommunens handlefrihet i kommende år. Oppnåelse av målkravene gir rom for nødvendige investeringer fremover og gjør kommunen robust med hensyn til fremtidige økonomiske svingninger.
Nøkkeltallene for sunn økonomi er i Rådmannens forslag til handlingsprogram oppfylt i hele handlingsprogramperioden.
4.2.1 Resultatgrad
Resultatgrad er netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter. Kravet til resultatgrad bestemmes i stor grad av hvor stor del av investeringene som må finansieres fra driften for å oppnå ønsket egenkapitalfinansieringsgrad.
Rådmannen legger opp til å bruke av investeringsfond for å unngå uforholdsmessig høy belastning på driften i år med høye investeringsbehov. Den største økonomiske utfordringen er det store investeringsbehovet. Dette krever at omstillingstiltak gjennomføres for å finansiere investeringene. Rådmannen vil fremover ha fokus på kostnadskontroll på investeringene for å lette trykket på økonomien.
4.2.2 Bufferfond og likviditetsreserven
Bufferfondet er kommunens salderings- og reservefond. Målsettingen er at fondet skal være på over 100 mill. i slutten av handlingsprogramperioden. Rådmannens forslag til handlingsprogram tilfredsstiller dette kravet. Likviditetsreserven er godt over målet på 300 mill. i alle år. Dette har sammenheng med relativt stor fondsbeholdning.
4.2.3 Egenkapitalfinansiering
Figuren viser egenkapitalfinansieringen for de ikke rentable investeringene i perioden 2014 til 2022. Investeringsaktiviteten i handlingsprogramperioden er høy, men målet om 50 prosent egenkapitalfinansiering er oppfylt i hele perioden.
4.2.4 Gjeldsgrad
Gjeldsgraden viser samlet lånegjeld i forhold til driftsinntektene. En økende gjeldsgrad vil si at gjelden stiger mer enn driftsinntektene. Selv om det ikke foreligger vedtatte måltall for gjeld og gjeldsutviklingen, er dette et område som Rådmannen følger nøye.
Gjeldsgraden ventes å nå 94 prosent i 2023. Det er relativt høyt, og innebærer at kommunen blir mer eksponert ved renteoppgang og at fremtidige låneopptak må begrenses. I samsvar med Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan 2019–2038 (LDIP) ventes gjeldsgraden å være høy i neste tiårsperiode, men reduseres gradvis når investeringstakten avtar fra 2025. Riksrevisjonen definerer nivået for høy lånegjeld til 75 prosent av inntektene. Gjeld mellom 65 og 75 prosent defineres som moderat. KS mener at et nivå over 100 prosent må unngås av hensyn til risikoeksponering.
4.2.5 Fondsgrad
Fondsgraden viser kommunens disposisjonsfond (fratrukket bufferkapitalen av forvaltningsfondet) i forhold til driftsinntektene. En redusert fondsgrad vil si at fremtidig handlingsrom avtar. Bærum har ikke måltall for fond, men utviklingen følges nøye.
Figuren viser at fondsgraden reduseres fra 24 prosent i 2018 til 11 prosent i 2023. Det høye investeringsbehovet vil holde seg inn i 2024, og bruken av fond vil fortsette. Fra 2025 vil investeringsnivået avta og dermed også bruken av investeringsfondet. Dette forutsetter imidlertid at investeringene i perioden etter 2025 holdes på et normalt/moderat nivå.
4.3 Grunnlag for budsjetteringen
4.3.1 Budsjettforutsetninger for 2020
- prisvekst 1,7 prosent
- lønnsvekst 3,5 prosent
- deflator 2,9 prosent
- pengemarkedsrente 2,0 prosent
- befolkningsvekst 0,8 prosent
4.3.2 Demografi og demografikompensasjon
Befolkningsprognosen for Bærum kommune viser en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på cirka 1,2 prosent i handlingsprogramperioden. Budsjettene til programområdene barnehager, grunnskoleopplæring og pleie og omsorg justeres årlig i henhold til endringer i befolkningen. Dette skjer ved bruk av demografikompensasjonsmodeller. For barnehager justeres cirka 90 prosent av barnehagebudsjettet, for grunnskoleopplæring cirka 70 prosent av budsjettet, og for pleie og omsorg cirka 60 prosent.
Tabellen under viser beregnet demografikompensasjon (økte driftsrammer som følge av befolkningsvekst) for årene 2020–2023, i forhold til budsjett 2019 etter Økonomimelding I 2019.
Rådmannen foreslår at rammene for de aktuelle områdene justeres i henhold til tabellen over.
4.4 Drift
4.4.1 Hovedoversikt
Den forventede økningen i kommunenes inntekter, signalisert i kommuneproposisjonen for 2020, skal dekke opp for kommunenes utgifter som følge av forventet endring i befolkningen, og pris- og lønnsvekst fra 2019 til 2020. Det er lagt opp til en høyere årlig realvekst i driftsinntektene enn i driftsutgiftene. Samtidig forventes finansutgiftene å øke mer enn finansinntektene, hovedsakelig som følge av høyere gjeld og økende rentebane. Dette gir et relativt høyt netto driftsresultat som gir rom for finansiering av investeringene. Rådmannen gjør oppmerksom på at det alltid vil være usikkerhet i forutsetningene som legges til grunn for både skatteinntektene og finansområdet. Det vises til vedlegg for en mer detaljert hovedoversikt.
4.4.2 Bruk av netto driftsresultat
Netto driftsresultat brukes til å overføre midler til investeringsbudsjettet for å finansiere investeringene, og til å avsette midler til bundne og ubundne fond. Bruk av fond vil kunne medføre reduksjon i kravet til netto driftsresultat.
Avkastningen fra forvaltningsfondet avsettes for å opprettholde realverdien av fondet og til å delfinansiere investeringene i handlingsprogrammet.
Lønnsreserven (fondet) skal i henhold til vedtatt målsetting utgjøre én prosent av samlede lønnsutgifter. Fondet er nå større enn målsettingen og er i forbindelse med salderingen redusert.
Avsetning til risikopott er for å ha en reserve i tilfelle enkelte innstrammingstiltak ikke lar seg gjennomføre som planlagt.
Videre foreslås tidligere vedtatte avsetninger til forsknings- og innovasjonsfond videreført.
Linjen for bufferfond viser hva som brukes eller avsettes årlig for å nå målet om et bufferfond på minimum 100 mill. i 2023.
Ny kommunelov og nye forskrifter medfører blant annet at det ikke lenger er tillatt å finansiere investeringene ved direkte bruk av driftsfond. Dette er løst ved at Rådmannen har økt bruken av fond på driftsbudsjettet samtidig som overføringene fra drift til investeringer er økt tilsvarende. Det vil si at endringen i forskriftene ikke vil ha noen realøkonomisk effekt.
Ny kommunelov gir også nye føringer for selvkostfond. Forslaget til ny selvkostforskrift medfører at underskudd ikke kan fremføres for selvkostområder som omfattes av plan- og bygningsloven. Dette betyr at det negative fondet for byggesak på cirka 16 mill. ikke kan dekkes inn over flere år. Det er usikkert om det vil bli gitt en overgangsordning. Rådmannen vil vurdere saken i forbindelse med Årsregnskapet 2019 eller i Økonomimelding I 2020.
I 2017 og 2018 har renovasjon gitt driftsunderskudd på grunn av konkurs hos leverandør og påløpte merkostnader i perioden med midlertidig avtale. Dette har medført et negativt renovasjonsfond. Det er inngått ny kontrakt for henting av husholdningsavfall i 2019. For å dekke opp det negative fondet må gebyrene økes med 15,9 prosent fra 2019 til 2020.
4.4.3 Sentrale inntekter
Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)
De frie inntektene er de største inntektene for kommunen. De utgjør om lag 75 prosent av de samlede inntektene. Revidert nasjonalbudsjett 2019 og kommuneproposisjonen for 2020 er en del av grunnlaget for beregningen av de frie inntektene. Regjeringen legger opp til en realvekst i de frie inntektene på mellom 0,3 og 0,5 prosent fra 2019 til 2020. I tillegg ligger det en forventning om en effektivisering av kommunal sektor. Rådmannen vurderer skatteanslaget også på bakgrunn av forventet skatteinngang i 2019, ny befolkningsprognose for landet og Bærum, og forventet lønnsvekst og arbeidsledighet. I handlingsprogramperioden legges det opp til en gjennomsnittlig realvekst på 1,3 prosent i de frie inntektene. Dette er noe høyere enn regjeringens anslag for landet, men under gjennomsnittet for Bærum de siste 4 årene. Bærum er en skattesterk kommune. Historisk har vekst i skatteinngang og de frie inntekter blitt høyere enn departementets anslag for Bærum i kommuneproposisjonen/statsbudsjettet.
Skatt
Bærum kommune opplever store årlige variasjoner i skatteinntektene. Årsaksforholdene er sammensatte og komplekse, noe som gjør det utfordrende å lage treffsikre prognoser. I tillegg til utviklingen i lønnsutgifter og antall skatteytere vil statlige endringer i skattøre og skatteregelverket og endringer i finansmarkedene påvirke skatteinngangen. I perioden 2020 til 2023 legger Rådmannen opp til en gjennomsnittlig nominell skattevekst på 4,5 prosent, som er noe høyere enn i forrige handlingsprogram, men lavere enn den gjennomsnittlige skatteinngangen de fem siste årene (7,3 prosent).
Ny befolkningsprognose viser en gjennomsnittlig vekst i aldersgruppen 20–67 år i perioden 2020–2023 på om lag 1,0 prosent. Veksten er noe lavere (0,2 prosent) enn i forrige befolkningsprognose og hva som har vært tilfellet de siste fire årene. Denne aldersgruppen er den viktigste i vurderingen av utviklingen i antall skatteytere, og lavere vekst vil påvirke veksten i skatteinntektene i negativ retning. Det som trekker i positiv retning, er den lave arbeidsledigheten. Arbeidsledigheten har holdt seg stabilt lavt de siste årene, og det forutsettes at ledigheten fortsetter å holde seg lav i kommende handlingsprogramperiode. Andre forhold er forventet lønnsvekst. Landstallene fra SSB (Statistisk sentralbyrå) viser en prognose som anslår en noe høyere gjennomsnittlig lønnsvekst fremover sammenlignet med de fem siste årene.
Andre sentrale inntekter
Vertskommunetilskudd
Dette omfatter tilskudd til tjenester for bosatte personer i kommunen med utviklingshemming fra tidligere Emma Hjorths hjem. Rådmannen forutsetter samme tilskudd som i 2019 i hele perioden. Tilskuddet utgjør årlig om lag 60 mill.
Rente- og investeringskompensasjon fra staten
Kommunen får kompensasjonstilskudd for omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon for kirkebygg, og rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg (gammel og ny ordning). Tilskuddet utbetales fra Husbanken, og det er Husbankens egen flytende rente som ligger til grunn for beregningen av rentekompensasjonen. Det er lagt til grunn en rente på 1,5 prosent i 2020, stigende til 3,0 prosent i 2023 i inntektsanslagene. Kompensasjonen utgjør 15 og 18 mill. årlig.
Integreringstilskudd for flyktninger
Rådmannen forutsetter en lavere bosetting i dette handlingsprogrammet enn det som lå til grunn i Handlingsprogram 2019–2022. Beregningene tar utgangspunktet i en bosetting av 115 nye flyktninger hvert år i handlingsprogramperioden, hvorav 3 er enslige mindreårige. Dette er en reduksjon på gjennomsnittlig 50 flyktninger i året sammenlignet med handlingsprogram 2019–2022. Integreringstilskuddet faller utover i perioden, fra 113 mill. i 2020 til 89 mill. i 2023.
Kalkulatoriske renter og avskrivninger
For områdene Vann og avløp, Renovasjon og avfall og Byggesak baseres gebyrene på selvkost, inkludert kapitalkostnader. Hvordan investeringene finansieres (lån eller egenkapital) skal ikke påvirke beregningene. Det benyttes derfor kalkulatoriske renter og avskrivninger. I kommunale regnskaper og budsjett vil det også være reelle rente- og avdragsutgifter. For at de kalkulatoriske renter og avskrivninger ikke skal føres dobbelt, blir disse utlignet ved en inntektsføring under de sentrale inntektene. De kalkulatoriske renter og avskrivninger og samsvarende inntektsside reguleres årlig. Kalkylerenten er satt til femårig swap-rente pluss et tillegg på 0,5 prosentpoeng.
4.4.4 Pensjonskostnadene
Alle endringer er i forhold til vedtatt budsjett 2019. Beregninger fra pensjonskassene viser en økning i pensjonskostnadene for 2020 på 53 mill. som tilsvarer 7,4 prosent.
Pensjonspremien til pensjonskassene (BKP, KLP og SPK) økes med totalt 34 mill. (4,5 prosent) til 791 mill. og er over forventet lønnsvekst.
Årets premieavvik (inntekt) økes med 11 mill. (4,2 prosent) til 271 mill. Amortiseringen av premieavviket økes med 30 mill. (13,6 prosent) til 248 mill.
Akkumulert premieavvik var 1,1 mrd. ved utgangen av 2018. Når det årlige amortiseringsbeløpet blir større enn årets premieavvik, vil dette gi negativ effekt i regnskapet, og det gjenstående akkumulerte premieavviket reduseres gradvis. Beregninger basert på forutsetningene lagt til grunn i dette handlingsprogrammet viser at effekten vil bli negativ i 2021. Det vil si at kommunen da begynner å betale tilbake på tidligere utsatte kostnader. I 2023 forventes det akkumulerte premieavviket å være redusert til 1 mrd.
4.4.5 Mer-/mindrebehov og omstilling
Forslag til økninger i dette handlingsprogrammet gjelder blant annet FDV-utgifter (forvaltning, drift og vedlikehold) til kommunale formålsbygg, digitalt utstyr, styrkede ressurser til arbeid med utvikling og omstilling, kapitaltilskudd til private barnehager, nye boliger til yngre brukere, økt behov rus og psykisk helse og erstatningslokaler ved rehabilitering av Kommunegården. Tiltakene er beskrevet nærmere under tjenestene.
Rådmannen foreslår å dekke mer-/mindrebehov i sektorene som vist i tabellen under. Tabellen inkluderer tidligere vedtatte mer-/mindrebehov og viser reduksjon/økning fra vedtatt budsjett per Økonomimelding I 2019:
Rådmannen har ikke foreslått vesentlige endringer i tidligere vedtatte omstillingstiltak frem til 2022, men legger opp til å øke effektiviseringstakten med 50 mill. (cirka 0,7 prosent) fra og med 2023. Dette for å sikre handlingsrom og komme opp mot det omstillingsnivået som angis i Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan 2019–2038 (LDIP).
4.4.6 Finansutgifter og inntekter
Finansutgiftene øker utover i handlingsprogramperioden, og vil utgjøre i størrelsesorden 6–7 prosent av kommunens inntekter i 2023. En viktig årsak er de omfattende investeringsplanene og medfølgende gjeldsøkning. Netto lånegjeld ventes å tilsvare 94 prosent av kommunens inntekter i 2023. Da er lån til videre utlån holdt utenom. Samtidig er det forutsatt en stigning i renten. De første årene er budsjettert med samme markedsrente som i forrige handlingsprogram (2,0 til 3,0 prosent), og siste år med 3,0 prosent. Renteanslagene er forbundet med usikkerhet. Høyere renter vil gjøre gjelden tyngre å betjene. Den budsjetterte avkastningen fra forvaltningsfondet bidrar til å redusere kommunens netto finansutgifter.
4.5 Investeringer
I dette kapittelet gis en overordnet presentasjon av investeringsområdet. Nærmere redegjørelse for Rådmannens forslag til investeringer presenteres i eget vedlegg til handlingsprogrammet.
4.5.1 Høy investeringsaktivitet i handlingsprogramperioden
Rådmannens forslag tar utgangspunkt i langsiktig investeringsplan fremlagt i kommunestyresak 27/18, 4.4.2018, Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan 2019–2038 (LDIP). Grunnlaget for investeringene oppdateres årlig i forkant av handlingsprogramarbeidet. LDIP vil bli revidert tidlig i 2020. Rådmannen legger opp til et omfattende investeringsprogram i handlingsprogramperioden. I perioden 2020 til 2023 foreslår Rådmannen investeringer på 10,8 milliarder kroner, noe som er nesten 1 mrd. høyere enn i forrige handlingsprogram. Hovedforklaringen til økningen knytter seg til utbyggingen på Fornebu hvor kommunedelplan 3 for Fornebu (KDP3) er blitt vedtatt (kommunestyresak 41/19, 27.3.2019). Totalrammen for Oksenøya senter er økt med i underkant av 0,5 mrd. Videre foreslås det å bevilge 0,1 millioner kroner til overdragelse av bygningsmassene på felt 8.2 Flytårnet og det er satt av midler til nytt avfallssug. entreprenørmarkedet er svært presset, noe som gjør det krevende å holde investeringskostnadene nede.
Figur 4.8 viser investeringene fordelt mellom rentable1 og ikke-rentable 2 investeringer i perioden 2014–2023.
1 Rentable investeringer og lånegjeld er selvfinansierende investeringer hvor lån til disse investeringene betjenes av brukere, via husleie, gebyrer og avgifter. I Bærum kommune defineres investeringer i vann, avløp og renovasjon (VAR) og boliger som rentable investeringer. I tillegg knyttes formidlingslån til denne kategorien.
2 Ikke-rentable investeringer og lånegjeld er investeringer som ikke er selvfinansierende, og hvor lån til disse investeringene må betjenes av kommunens egne midler (kommunens frie inntekter og fond).
Det er søkt å etablere et investeringsprogram som ivaretar hensynet til både totaløkonomi og gjennomføringsevne. Investeringsnivået i kommende fireårsperiode vil imidlertid være krevende både økonomisk og å gjennomføre.
Investeringsgraden i fireårsperioden ligger over dobbelt så høyt som gjennomsnittet de ti siste årene.
Om ikke gjelden skal stige for mye, vil en større andel av driftsbudsjettet måtte gå med til å finansiere investeringene enn hva som har vært nødvendig de ti siste årene. Rådmannen foreslår å bruke 0,6 milliarder kroner av investeringsfond for å dempe trykket på driften i perioden med høye investeringer. Dette er i tråd med foreslåtte løsninger for bærekraftig økonomi i LDIP, men vil resultere i en svekkelse av kommunens reserver. Dispensasjonen som ble gitt for at utbyggerne på Fornebu fortsatt skal kunne gi bidrag til sosial infrastruktur, vil være med på å bedre kommuneøkonomien i en svært krevende periode, men mye av bidraget vil først komme etter at sosial infrastruktur er bygget ut.
I kommende revisjon av LDIP vil Rådmannen gjøre en grundig vurdering av hvilke prosjekter som må prioriteres for å oppfylle lovkrav, og hvilke prosjekter man enten kan realisere med lavere ressursbruk eller utsette. Rådmannen vil gjøre en ny vurdering av hvordan de kommende behovene skal løses.
4.5.2 Finansiering – høyere overføringer fra driften og økt bruk av reserver
Investeringer i Bærum kommune finansieres med egenkapital, tilskudd og lån. Egenkapital kommer fra kommunens inntekter og salg av tomter og bygg. Ved økte investeringer vil en større del av driftsinntektene gå til å dekke rente- og avdragsutgifter og egenkapitalfinansiering.
Egenkapital - Figur 4.10 viser sammensetningen av egenkapitalfinansieringen i perioden 2014–2023.
Målet det styres etter og som er i henhold til vedtatte økonomiske nøkkeltall og handlingsregler, er 50 prosent egenkapitalfinansiering av de ikke-rentable investeringene. Dette for bedre å kunne styre og begrense gjeldsveksten. Figur 4.10 viser at finansiering av investeringene vil kreve langt større bruk av oppsparte fondsmidler og overføring fra driften enn tidligere. Det skyldes økning i investeringene fra 2019 og utover.
Tilskuddene gjelder i hovedsak bo- og behandlingssentre, idrettsformål, boliger og fremskyndingsbidrag fra utbyggerne på Fornebu. I handlingsprogramperioden er det anslått at kommunen skal motta over 1,3 mrd. i tilskudd fra andre. Av dette utgjør 0,8 mrd. tilskudd fra Husbanken og 0,4 mrd. fremskyndingsbidrag.
Bærum får for øvrig kompensasjon for investeringskostnader som kompensasjonstilskudd for omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon for kirkebygg, og rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg (gammel og ny ordning). Tilskuddene utbetales fra Husbanken og kommer i tillegg til tilskuddene kommentert over. Disse tilskuddene føres imidlertid ikke under investeringer, men i driften. Årlige tilskudd i handlingsprogramperioden anslås til om lag 15 millioner kroner.
4.6 Balanse
4.6.1 Gjeld
Tabell 4.9: Oversikt over lånegjeld
1) Lån til ikke-rentable investeringer må dekkes av egne midler (salgsinntekter, drifts- og fondsmidler) inkluderer finansiell leasing (Rykkinn skole OPS) 2) Lån til rentable formål er lån der renter og avdrag dekkes av brukere, f.eks. via husleie, gebyrer og avgifter.
1) Ved beregning av netto lånegjeld er lån til videreformidling og ubenyttede lånemidler holdt utenom.
Med bakgrunn i investeringsprogrammet og den tilhørende finansieringen som er omtalt foran, er gjelden beregnet å øke fra 9,5 milliarder kroner i 2019 til 12,1 mrd. i 2023. Det er en vekst på 28 prosent. Det knytter seg usikkerhet til gjeldsveksten. Veksten i gjeld til investeringer kan bli lavere dersom investeringstakten blir lavere enn planlagt.
Veksten i formidlingslån påvirkes av omfanget av nye utlån, lånenes løpetid og ekstraordinær nedbetaling fra låntakere. Brukerne innvilges lengre lån enn tidligere (økt fra 25 år til 30–50 år). Samtidig innfris cirka en tredjedel av det årlige utlånsvolumet hvert år. De senere års verdistigning i boligmarkedet, og økt egenkapital hos boligeier, kan være noe av årsaken.
Ved analyser av gjelden er ikke-rentabel gjeld, det vil si den delen av gjelden der renter og avdrag dekkes av kommunens frie inntekter, ofte viet spesiell oppmerksomhet. I perioden 2019 til 2023 øker den ikke-rentable gjelden med 23 prosent, mens veksten i rentabel gjeld er 34 prosent. Som figur 4.11 viser, øker ikke-rentabel gjeld betydelig mer enn driftsinntektene i handlingsprogramperioden.
4.6.2 Fond
Kommunens samlede fondsbeholdning utgjorde 5,4 mrd. per 31.12.2018.
Tabell 4.12 og figur 4.12 viser at fondsbeholdningen (kommunens reserver) blir redusert med om lag 1,0 mrd. i perioden 2019–2023. Høy investeringsaktivitet er en viktig årsak til dette.
Forvaltningsfondet utgjorde 2,4 mrd. (45 prosent) per 31.12.2018, og er kommunens langsiktige finansielle midler. Midlene forvaltes i henhold til en langsiktig strategi vedtatt av kommunestyret, og disponeres i henhold til vedtatte prinsipper for bruk. Det vises til behandling av finansreglementet i kommunestyret i sakene 66/09 (møte 23.9.2009), 48/12 (møte 12.9.2012), 63/14 (møte 18.6.2014) og 6/16 (møte 27.1.2016).
Forvaltningsfondets midler består av en grunnkapital som kun kan brukes til investeringer, og en bufferkapital som kan benyttes til drift og dekning av finansielle tap. Ved utgangen av 2018 var bufferkapitalen i fondet 904 millioner kroner. Forvaltningsfondet utgjør cirka 45 prosent av kommunens samlede fondsbeholdning.
Ved utgangen av juli 2019 var markedsverdien 2,6 milliarder kroner. Per juli lå avkastningen over budsjettert avkastning for året. Resultatet for året er imidlertid usikkert, da det globale aksjemarkedet kan endres raskt.
Budsjettet bygger på samlet årlig avkastning etter kostnader på 3,6 prosent (91 millioner kroner), og en inngangsverdi på 2,5 milliarder kroner i 2020. Avkastningsprosenten fra forrige handlingsprogram er derved videreført.
Avkastningen justert for forventet inflasjon er antatt å være på 1,6 prosent årlig (42 millioner kroner), og benyttes i finansiering av investeringsbudsjett for de enkelte år. Denne handlingsregelen er fulgt siden oppstart av fondet i 2001. Forvaltningsfondet har en langsiktig målsetting om å opprettholde realverdien av fondet. Resultatene svinger fra år til år. Ved utgangen av 2018 var verdien av fondet 52 mill. under målet om uendret realverdi.
Det vises for øvrig til nøkkeltallsvedlegget bak i dokumentet for ytterligere informasjon og nøkkeltall, inkludert budsjett-tabell for forvaltningsfondet.
4.7 Befolkningsutviklingen
1. april 2019 var det 127 021 innbyggere i Bærum. Befolkningen har de siste fem årene økt med cirka 1 650 personer i gjennomsnitt hvert år. De tre siste årene har imidlertid veksten vist en nedadgående trend, noe som i hovedsak skyldes en avtakende netto innflytting til kommunen. Netto innvandring har vært lav de siste fire årene, men økte noe i 2018 sammenlignet med de tre forutgående årene. Gjennomsnittlig fødselsoverskudd har ligget på cirka 500 de siste fire år.
4.7.1 Forventet befolkningsutvikling 2019–2038
Ved behandling av kommuneplanens arealdel 4.4.2018, sak 23/18, vedtok kommunestyret følgende: Veksttakt for Bærum kommune: Det legges til grunn en årlig boligbygging på 700–750 boliger. Dette vil gi en beregnet befolkningsvekst i intervallet 1,3–1,4 prosent. Rådmannen legger dette til grunn for videre planlegging.
I sitt prognosearbeid benytter kommunen prognoseverktøyet Kompas. Det baserer seg på befolkningsframskrivninger fra SSB, men korrigert for lokale variasjoner som følge av at blant annet omfang av lokal boligbygging. Dette har erfaringsmessig gitt et bedre anslag på befolkningsutviklingen enn de «rene» SSB
fremskrivningene. Kompasmodellen gir fremover en høyere ny bolig produksjon enn vedtatt veksttakt, med 815 boliger per år, mot vedtatt 700–750. Det understrekes at anslagene for boligbygging alltid vil være beheftet med stor usikkerhet med hensyn til blant annet konjunkturendringer og finanspolitikk.
Rådmannen har utarbeidet en alternativ prognose, redusert boligbygging, der boligbyggingen reduseres med 20 prosent i perioden. Alternativ 3: økt boligbygging viser befolkningsveksten når det bygges ti prosent flere boliger enn det Kompas-modellen legger opp til. Det er viktig å se nærmere på virkninger av forskjellige vekstbaner.
Rådmannen finner det naturlig å komme tilbake til dette ved planprogrammet for kommende rullering av kommuneplanens samfunnsdel, og å drøfte det mer inngående i kommende LDIP-arbeid.
4.7.2 Befolkningsutvikling i Handlingsprogram 2020–2023
Prognosen, som er noe lavere enn forrige prognose, antyder relativt stabile innbyggertall i barnehage og barneskolealder. Det forventes en moderat vekst i elevgrunnlaget for ungdomsskoler og videregående skoler.
Antallet innbyggere mellom 20–49 år vil også ha en moderat vekst, mens antallet innbyggere fra 50 år og eldre vil stige mer markant. Veksten fra 67 år og eldre vil være spesielt stor. Befolkningsprognosen viser samlet en betydelig befolkningsvekst i perioden.