7. Miljø, idrett og kultur | Handlingsprogram

Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur har det politiske ansvaret for programområdene: Kultur og fritid, Kirke og andre religiøse formål, Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, Brann- og ulykkesvern, Samferdsel, Renovasjon og avfall, Vann og avløp, Transport og Prosjekttjenester.

Den administrative organiseringen innenfor området samsvarer med den politiske organiseringen, og omfatter virksomhetene frivillighet, idrett, kultur og kirke, miljø, klima, plan- og byggesaksbehandling og tekniske tjenester. Områdeinndeling som følger KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering)-definisjoner (resultatområder/ programområder), avviker imidlertid fra den organisatoriske inndelingen under kommunalsjefene.

Programområde Fysisk planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø er delt mellom kommunalsjef for tekniske tjenester og kommunalsjef for plan, miljø og kultur, hvor sistnevnte har ansvar for plan- og bygningstjenesten og kultur. Seksjon for kultur ledes av seksjonsleder kultur (kultursjef), og omfatter Kultur og samarbeid, Bærum bibliotek og Bærum kulturhus. Eiendom og Voksenopplæringssenteret (kommunalsjef for skole) har imidlertid også noe ansvar innenfor dette programområdet knyttet til utleie av lokaler

7.1 Samlet omtale

Bærum kommune skal ha en langsiktig, bærekraftig utbyggingsstrategi hvor urbane og blågrønne kvaliteter skal sikre kommunen varierte boligtilbud og nærmiljøer. Kultur og næring skal være en sentral kraft i by- og stedsutviklingen, med ulike møteplasser for opplevelser og deltakelse.

Det legges til grunn at veksten skal være «grønn», det vil si at den skjer ved fortetting rundt sentrale kollektivknutepunkt. Kommunen skal tilrettelegge for aktivitet, frivillighet og samarbeid med organisasjoner, det private næringsliv og enkeltpersoner.. Drift av kulturscener, bibliotek og idrettsanlegg er grunnpilarene innen kommunens kulturtilbud. Kommunen har ansvar for finansiering av Bærum kirkelige fellesråd, utbetaling av tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn og drift av kommunens gravplasser og krematorium.

Tekniske tjenester skal fortsette arbeidet med å utvikle og iverksette miljøvennlige løsninger. Dette vil handle om en miljøvennlig bilpark, klimavennlige renovasjonsløsninger, forebygge utslipp til vassdrag, åpne lukkede vassdrag, teknologiske og fremtidsrettede løsninger som reduserer energiforbruket fra kommunale anlegg, veibelysning med mer. En klimaklok kommune vil også tilrettelegge for mer bruk av kollektivreiser, gange og sykkel.

Natur-, landbruks- og kulturminneverdiene skal forvaltes slik at dagens og kommende bæringer kan leve i en kommune rik på opplevelser.

Figuren under viser fordeling av brutto driftsutgifter på programområdene innen Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur: Kultur og fritid, Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø og Vann og avløp har de største andelene av brutto driftsutgifter, med henholdsvis 23,3 prosent, 17,7 prosent og 17,8 prosent.

7.1.1 Kommuneplanens samfunnsdel – hovedgrep og delmål

Kommuneplanens samfunnsdel beskriver hovedgrep og delmål for å møte kommunens hovedmål og utfordringene innenfor sektoren Miljø, kultur og idrett (MIK). Sektorens tjenester skal bidra til at delmålene blir innfridd.

7.1.2 Fremtidens tjenester

Utvikling av fremtidens tjenester i Bærum kommune skal baseres på brukermedvirkning, dokumentert kunnskap, effektiv drift og ny teknologi. Tjenestene skal gi innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring. Kommunen skal sikre tydelige, samordnede og effektive tjenester når innbyggerne har behov for bistand. Digitalisering og ny teknologi er viktige innsatsfaktorer i fremtidens velferd, og robuste enheter og sambruk er strukturelle grep. Utvikling av gode lokalsamfunn som tilrettelegger for relasjoner og nettverk på tvers av alder og sosial bakgrunn, er et satsningsområde. Kommunen skal utvikle partnerskap og samhandle godt med innbyggere, lokalsamfunn, frivillige aktører og næringsliv.

Handlingsprogramperioden forutsetter forsterket innsats rundt temaene balansert samfunnsutvikling – gode bysamfunn. Bærum har i lang tid hatt en kraftig befolkningsvekst som har skapt press på arealer, i tillegg til sosial og teknisk infrastruktur. Befolkningsveksten har avtatt noe de senere årene, men forventes likevel å vedvare i mange år fremover. Dette har blant annet gitt en høyere boligtetthet, som stiller store krav til styring av kvalitet og gode helhetsløsninger. I den forbindelse er oppmerksomheten i større grad knyttet til det bymessige enn det landlige.

Arealstrategien i kommuneplanen fra 2018 fastsetter at bolig- og næringsveksten primært skal lokaliseres til utvalgte knutepunkt. Blant annet gjelder dette Fornebu/Lysaker, Sandvika og de større stasjonene langs T-banenettet og Drammensbanen, slik som Bekkestua, Høvik og Stabekk. Arealstrategien er i tråd med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus.

Bærum kommune har sammen med Skedsmo (nye Lillestrøm), Oppegård (nye Nordre Follo) og Oslo og Akershus fylkeskommune forhandlet frem en byvekstavtale med staten. Avtalen sikrer statlig medfinansiering av Fornebubanen (50/50-prosjekt). Bærum har også tatt initiativ til et aktivt samarbeid mellom regionbyene rundt Oslo (Lillestrøm, Ski, Kolbotn, Asker, Jessheim, Ås). Det samarbeides konkret om et utviklingsprogram rundt temaet byledelse. I 2020 vil byutviklingspolitikere i regionbyene bli invitert til erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling på tvers av kommunene.

Byvekstavtalene og regionby-samarbeidet er uttrykk for at Bærum vil ta og har tatt en rolle som regional aktør. Som største kommune i Viken, er det også naturlig at kommunen videreutvikler denne rollen. Tydeliggjøring av kommunens rolle i denne sammenheng, kombinert med ambisjonene og mulighetene dette gir, vil bli presentert i en egen politisk sak tidlig i 2020.

Sandvika by

Sandvika skal videreutvikles som region- og kommunesenter, og byen står foran en betydelig utvikling. Byen vil fra cirka 2023 også være administrasjonssenter for nye Viken fylkeskommune. En aktiv bypolitikk må sikre identitet og grunnlag for et mangfoldig byliv, gode møteplasser og kvalitet i byrom og bebyggelse. Gjennom bevisst byledelse med kultur og næring som sentrale krefter, vil Sandvika videreutvikles som by og attraktivt regionsentrum.

Kommunedelplanen for Sandvika er fulgt opp av områdereguleringsplanen for Sandvika øst (2017) og i fremlagte forslag til områderegulering for Industriveien og Hamang. I 2020 starter detaljplanleggingen for E18 etappe 2 Ramstadsletta–Slependen. Et viktig tema blir etterbruk av E18-traseen langs Lakseberget. Det er gjennomført en mulighetsstudie for å få frem ideer til utvikling av Fjordbyen Sandvika. Planarbeidet videreføres i 2020–2021.

I 2020 vil kommunen ferdigstille elvepromenaden, som er et viktig bidrag til fornyelsen av Sandvika. Etter planene vil rivning og nybygging av noen av kvartalene i Sandvika øst starte i 2020. Her vil byggearbeider pågå i flere år. Kommunen vil sammen med utbyggerne sikre at bylivet opprettholdes blant annet gjennom etablering av midlertidige byrom og forretningsarealer.

Fornebu/Lysaker

I 2019 vedtok kommunestyret Kommunedelplan 3 (KDP 3) for Fornebu. Det er fremforhandlet utbyggingsavtaler som viderefører at kommunen kan få bidrag også til bygging av sosial infrastruktur på Fornebu. Akershus fylkeskommune fikk på plass avtaler med utbyggere om grunneierbidrag til Fornebubane, som sammen med byvekstavtale sikrer finansiering av ny T-bane fra Majorstuen til Fornebu. Bygging kan starte i 2020 med sikte på åpning i 2026/2027. Både Bærum og Oslo kommuner vedtok Veiledende plan for Offentlige rom (VPOR) for Lysaker i 2019. Dette danner grunnlag for mer helhetlig utvikling av Lysakerbyen.

Utbyggingen av Fornebu forutsetter realisering av Fornebubanen og vestre lenke til E18, samt at kommunen er økonomisk i stand til å prioritere sin utbygging av skoler, barnehager, helse og omsorg. Under forutsetning av at dette er på plass, vil kommunen prioritere planavklaring og bygging av kritisk viktige anlegg. Dette for å sikre god fremdrift i bygging av Fornebusamfunnet.

Utviklingen av Fornebusamfunnet i tråd med beskrevet ambisjonsnivå krever en god og helhetlig styring, da arbeidet vil skje i ulike faser og med ulik gjennomføringshastighet. Høsten 2022 vil Oksenøya senter stå ferdig med skole, barnehage og omsorgssenter. Rundt Flytårnet planlegger kommunen både ungdomsskole, diverse idretts- og kulturtilbud, i tillegg til ivaretakelse den historiske bygningsmassen knyttet til Gamle Fornebu. Fylkeskommunen vurderer også om dette er en mer egnet lokalisering av nye Fornebu videregående skole.

Kommunen eier to større tomter (felt 8.1 og 8.3) avsatt til bolig og sentrumsformål. Disse inngår i planarbeidet sammen med et felt eid av OBOS. I KDP 3 varslet Rådmannen at kommunen ønsker å overta den gamle bygningsmassen rundt Tårnet / Gamle Fornebu.

Det pågår forhandlinger med OBOS om overtakelse. Rådmannen vil fremme egen sak om kjøp og fremtidig organisering av forvaltningen av bygningsmassen og de leieforhold som er der i dag, og hvilken profil på fremtidige leieforhold som det kan legges opp til. Rådmannen forventer en overtakelse i løpet av 2020. Det er naturlig å komme tilbake i Økonomimelding I 2020 om de økonomiske konsekvenser av et eventuelt kjøp.

Det er et overordnet mål å utvikle et godt lokalsamfunn på Fornebu. Dette må skje i samarbeid mellom innbygger, organisasjonsliv, utbyggere og kommune. Rådmannen foreslår i dette handlingsprogrammet at det i 2020 utarbeides en helthetlig plan for utvikling av Fornebusamfunnet. Rådmannen vil også adressere spørsmålet om å videreutvikle ulike former for organisering av lokalsamfunns.

Mobilitet

Kommunestyret vedtok i juni 2019 første versjon av mobilitetsstrategien. Arbeidet videreføres i 2020 med mål om å legge frem en mer konkret strategi. Arbeidet med å bedre kollektivtilbudet, herunder en takstsone, følge opp sykkelstrategien og sikre utslippsfri båtforbindelse Oslo–Fornebu, pågår.

Ny E16 er under bygging. Samtidig pågår planlegging av E18, Fornebubanen og Ringeriksbanen med utvidelse av Lysaker og Sandvika stasjoner. Dette vil føre til økt fremkommelighet og et bedre kollektivtilbud. Kommunen må bidra til fremdrift og planavklaring, men også sikre at hensynet til by- og stedsutvikling ivaretas i de store samferdselsprosjektene.

Viktige felles innsatser for sektor Miljø, kultur og idrett i 2020

Tydeliggjøre Bærum kommunes rolle som regional aktør
Utarbeide plan og rammer for strategisk byledelse med deltagelse og eierskap fra politisk ledelse
Utarbeide en helthetlig plan for utvikling av Fornebusamfunnet

7.2 Plan, miljø og kultur

Plan, miljø og kultur dekker programområdene Kultur og fritid, Kirke og andre religiøse formål og Plan- og bygningstjenesten, med budsjett innenfor Hovedutvalget for miljø, idrett og kultur.

Kultur og fritid omfatter Kultursjef, Kultur og samarbeid, Bærum bibliotek og Bærum kulturhus, som sammen bidrar til et rikt og mangfoldig kunst- og kulturliv i kommunen.

Innenfor Kirke og andre religiøse formål er ansvaret å administrere kommunens forpliktelser overfor Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Plan- og bygningstjenesten skal sikre en god og ønsket samfunnsutvikling gjennom overordnet areal-, miljø- og transportplanlegging, by- og stedsutvikling og plan- og byggesaksbehandling. Videre ivaretas tjenester innen geodata og kartforvaltning, oppmåling, deling og seksjonering, samt byggetilsyn, ulovlighetsoppfølging og klagesaksbehandling.

Nøkkeltall for Plan, miljø og kultur

For å løse de utfordringer som kommunen står overfor, må virksomheten drives på en annen måte enn i dag. Kommunens langsiktige omstillingsbehov og løsninger på dette fremkommer av kommuneplanens samfunnsdel, Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) og de årlige handlingsprogram. Den langsiktige utviklingen må følges. For å måle effekten av omstillingstiltak innenfor aktuelle områder er det i LDIP 2019–2038 (kommunestyresak 27/18, møte 4.4.2018) presentert utvalgte nøkkeltall. Dette er tall for langsiktig utvikling og som oppdateres årlig.

For Plan, miljø og kultur legger Rådmannen spesielt vekt på utviklingen i følgende nøkkeltall:

For ytterligere informasjon og nøkkeltall på området henvises det til Virksomhetsanalyse for sektor miljø, idrett og kultur, som ble behandlet i Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur i møte 11.4.2019, sak 21/19.

7.2.1 Handle nå – viktige innsatser i 2020

Med kvalitet fra bygd til by

En bypolitikk for det urbane Bærum skal bygge på identitet og stedlige kvaliteter. Stort trykk i byutviklingen krever djerve mål om kvalitet i arkitekturen; i offentlige byrom, private utearealer og bygninger. Arbeidet med å etablere tydelige føringer for kvalitet, intensiveres i perioden.

Arealstrategien følges med prioritering av fortetting i vedtatte utbyggingsretninger, i knutepunkt og langs kollektivtraseer. En voksende befolkning og arealendringer øker presset på naturmangfoldet, og det vil bli lagt vekt på å sikre grønne lunger og korridorer samt reetablere blågrønn struktur.

Det foreligger overordnete planer for utvikling av Sandvika og Fornebu, og i henhold til kommuneplanen skal kultur og næring være en sentral kraft i byutviklingen. I kommende periode vil det bli mer detaljert planlegging og tilrettelegging for utbygging, blant annet på Hamang og Industriveien i Sandvika, samt Flytårnet og andre delområder på Fornebu. Andre viktige planoppgaver er knyttet til Bekkestua, Høvik og Lysaker.

Sandvika blir regionhovedstad i nye Viken fylkeskommune. Det er igangsatt planlegging for nytt administrasjonsbygg nær stasjonen. I dette planarbeidet er det viktig å sikre helhetlig byplangrep for området fra Engervannet og til Humana i vest, inkludert bussterminalen. Bærum samarbeider med de andre regionbyene Jessheim, Lillestrøm, Ski, Ås og Asker for å utvikle attraktive og konkurransedyktige regionbyer.

Sandvika skal også utvikles som sentrum i Bærum, og som attraktivt bosted for innbyggere i ulike livsfaser, også barnefamilier. Dette forutsetter gode og varierte byboliger med steder for rekreasjon, opphold og lek. Bærum kulturhus, Tanken, Bakgården og biblioteket i Sandvika er viktige brikker i utvikling av en mangfoldig og innholdsrik by.

Gjeldende kommuneplan gir ikke tilstrekkelige rammer for styring av fortetting i småhusområdene. Tidligere arkitektonisk ensartede boligområder er i endring, og grønnstrukturen fragmenteres. Derfor skal det utvikles et verktøy som, sammen med kommuneplanen, kan bidra til mer forutsigbar styring av fortetting i småhusområdene.

På vei mot nullvekstmålet

Vedtatt mobilitetsstrategi (kommunestyresak 103/19, 19.6.2019) skal bidra til å nå nullvekstmålet ved at innbyggere og næringsliv tilbys gode rammer for å ta klimasmarte transportvalg. Det skal jevnlig utarbeides reisevaneundersøkelser, som underlag for valg av løsninger og synliggjøre resultater.

Miljøprogram og miljøoppfølgingsplaner (Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur, sak 69/17, 14.9.2017) er viktig rammeverk for klimaklok utvikling på henholdsvis områdenivå og byggesaksnivå. Det er aktuelt å utforske incitament-ordninger som gir miljøløsninger som overgår krav i lov og forskrift.

Det arbeides videre med en ressursbank for å forvalte, gjenvinne og gjenbruke massene som graves ut ved store offentlige infrastrukturprosjekter kommende tiår (Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur, sak 37/19, 9.5.2019). Tiltaket omfatter også byggavfall fra byutviklingsprosjekter på Fornebu og i Sandvika.

Klimakloke løsninger er viktig å integrere i kulturtilbud og festivaler. Det handler blant annet om økologisk mat og forbruk, kildesortering og gjenvinning av materialressurser og grønn mobilitet. Bærum kommune vil stimulere til klimakloke arrangementer ved å stille tydelige miljøkrav ved leie og lån av kommunale arealer. Kultur og samarbeid skal i den sammenheng utarbeide en miljøveileder for festivaler og utearrangementer.

Sterkere prioritering og systematisk utvikling

Plan- og bygningstjenester er etterspurt i vekstperioder. Kapasiteten utfordres av mange parallelle planprosesser, stor kompleksitet i sakene og høye forventninger til involvering og medvirkning. Også kulturtjenesten opplever større pågang som følge av befolkningsveksten. Situasjonen krever at det etableres et tydelig system for prioritering mellom saker sett i forhold til gitte rammer og tilgjengelige ressurser.

Samtidig må arbeidet med forbedring og utvikling intensiveres, for å løse morgendagens utfordringer. Analyser av omstillingsbehov og utviklingspotensial igangsettes høsten 2019. Viktige spørsmål er hvordan oppgaver kan løses enklere, hurtigere og minst like godt som i dag, og hvordan innbyggere kan involveres i utvikling og omstilling av tjenestene. Innovasjon gjennom nye arbeidsmetoder og digitalisering forventes å bidra til bedre brukerservice og gode selvbetjeningsløsninger for innbyggerne.

Frivillighet viktigere i fremtiden

Bærum kommune skal tilrettelegge for et mangfold av frivillighet og gjøre det enkelt for innbyggere å bidra. Frem mot frivillighetsåret 2022 skal dialog og samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor intensiveres med ny plattform for samarbeid i bærumssamfunnet. Denne innsatsen skal være med å gi ny giv for frivilligheten, styrke etablert samarbeid og utvikle nye arenaer. Frivillighet og egenorganiserte kulturaktiviteter og møteplasser i nærmiljøene er viktig i fremtidens kommune. Det vises også til plan for Fornebusamfunnet og styrking av frivillighetsarbeidet knyttet til Fornebupiloten.

Bærum kommune og Kirkelig fellesråd i Bærum inngikk ny samarbeidsavtale forsommeren 2019.

Avtalen regulerer samhandling, kontakt, kommunens rutiner for budsjettering og utbetaling av tilskudd. Avtalen innebærer oppgaveoverføringer fra kommunen til kirken fra 2020, som vil bli fulgt opp med de nødvendige og tilhørende økonomiske forutsetninger. Parallelt med arbeidet med ny samarbeidsavtale, har Rådmannen utarbeidet bedre interne rutiner for forvaltning av kommunens økonomiske ansvar for kirken (tilskuddsordningen).

Tanken kompetansesenter er i skjæringspunktet mellom kultur, næring og frivillighet, og er organisert under Kulturhuset. Mulige synergier, utviklingsmuligheter og gevinster utforskes nærmere i handlingsprogramperioden.

Digitalisering fordi vi må det og vil det

Digitalisering åpner for å løse kommunens oppgaver på helt nye måter og gi et bedre tjenestetilbud. Digitale løsninger gir effekt når arbeidsprosesser endres for å utnytte de mulighetene teknologien gir. Ønsket utvikling forutsetter digitalt fokus hos ledere og utvikling av et digitalt kompetansemiljø i sektoren.

Et stort og viktig digitaliseringsprosjekt er effektivisering av byggesaksprosessen. Kommunen har 30 000 henvendelser til første linjetjenesten om byggesaker per år, og mange søkere sliter med å finne riktige data og informasjon og må veiledes. Svært mange byggesøknader har feil og mangler (50 prosent).

Det er utviklet et program med fire fokusområder for å bedre byggesaksprosessen. Parallelt med dette arbeides det med forbedring av eksisterende plan- og byggesaksdialog, blant annet med en bedre sanntidsvisning (Hvor er min byggesak?). Det skal også tidlig i handlingsprogramperioden igangsettes arbeid med å forenkle søknadsprosessen og gi mulighet for digital veiledning og automatisert forhåndskonferanse.

Handlingsplanen for digitalisering for Plan, miljø og kultur har flere tiltak som vil bedre tjenestetilbudet raskt, blant annet:

Biblioteket skal betjene flere brukere gjennom ny teknologi i meråpne bibliotek, som er n selvbetjeningsløsning for brukerne utenom bibliotekets ordinære åpningstid. I løpet av handlingsprogramperioden skal alle bibliotekene bli meråpne.
Formidling av liveforestillinger fra Bærum Kulturhus til sykehjem i Bærum kommune ved streaming. Utvalgte konserter og forestillinger skal vises live for et publikum som ikke fysisk kan komme til kulturhuset. Det utvikles en pilot høsten 2019, som skal evalueres i etterkant.
Innbyggerkontakt, involvering og medvirkning utvides gjennom bruk av digitale plattformer for informasjon og toveiskommunikasjon.
Visualisering og formidling skal forbedres ved bruk av 3D og VR (virtuell virkelighet).
Digital portal for booking for lån/leie av areal og lokaler til kultur- og frivillighetsarbeid, samt digital søkeportal for tilskudd, er to prosjekter som skal utvikles tidlig i handlingsprogramperioden.

Geodata

Verdien og betydningen av gode kartdata er kritisk viktig for mange av kommunens tjenester. Konsistente geodata er grunnlaget for svært mye av det som skjer i en kommune, herunder beredskap. Det sies at «data er gull» – eller «den nye oljen». Data med god kvalitet er uansett vesentlig for å utvikle tjenestene, skape grunnlag for gode beslutninger og redusere risiko. Tilgjengeliggjøring av kommunale geodata kan også danne grunnlag for utvikling av ny næring og arbeidsplasser i kommunen.

Arbeidet med å heve datakvalitet og organisering av kommunale geodata er igangsatt. Dette omfatter digitalisering av arkiver, feilretting i eksisterende planbase, utvikling av temadata med mer. Plan- og bygningstjenesten deltar i denne sammenheng i et større forskningsprosjekt blant annet sammen med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Kartverket med flere om kvalitet i grunndata og matrikkel gjennom automatisk tolkning av flyfoto (maskinlæring). Prosjektet kan få stor betydning for hele kommune-Norge.

7.2.2 Endringer drift

I dette kapittelet presenteres Rådmannens forslag til endringer i drift for Plan, miljø og kultur. Samlet oversikt over endringer i driftsrammer vises i kapittel 11 Vedlegg.

7.2.2.1 Merbehov

1 Klimastrategi 2030 – reisevaneundersøkelse (RVU)

Klimastrategi 2030 følges opp med tiltak i en egen handlingsplan. Ett av tiltakene under Sykkel og gange er en reisevaneundersøkelse. Etter en vurdering av arbeidsomfang og kostnader, foreslår Rådmannen at reisevaneundersøkelsen gjennomføres hvert andre år. Det vil gi tilstrekkelige data og grunnlag for vurderinger av løsninger og synliggjøring av resultat. Undersøkelsen utføres med ekstern kompetanse, totalt 0,3 millioner kroner.

2 Ulovlighetsoppfølging – videreføring av prosjektstillinger i ett år

Vedtaket for 2019 om fire prosjektstillinger til Byggesak, for å fjerne restansebunken innen ulovlighetssaker, foreslås videreført i 2020. Kommunen skal etter nedbygging av restansene innføre lav toleranse for ulovlighet.

3 Tilretteleggingsmidler Kultur og samarbeid

Festivaler og arrangementer er med på å gjøre Sandvika og resten av Bærum attraktivt for både beboere og besøkende. Store og små arrangement gir unike opplevelser innen kunst, kultur og idrett. Kultur og samarbeid foreslås ytterligere styrket som ressurskontor for arrangementer med 0,2 mill., slik at midlene totalt dekker én stillingsressurs. Tiltaket bidrar til å profesjonalisere kommunen som en vertskommune for kulturarrangementer. Til nå har innsatsen vært rettet mot det frivillige kulturlivet og uetablerte arrangører. Det foreslås å bygge ut tilbudet slik at også profesjonelle kulturarrangører opplever god dialog og en samordnet kommune.

4 Kunstsatsning

Oppgaven med forvaltning og vedlikehold av kommunens kunstsamling, er blitt større. Aktiv deltagelse i utsmykking av kunst i nye bygg, gir nye og utvidete oppgaver innen feltet. Høsten 2019 påbegynnes arbeidet med nye retningslinjer for kunst i kommunale bygg og offentlige uterom. Stillingsressursen på kunstfeltet utgjør i dag cirka en 60–70 prosent stilling. For å kunne ivareta en voksende kunstsamling og økt ansvar, er det ønskelig å utvide stillingen med 0,3 mill.

5 Fornebupiloten

Fornebupiloten startet opp i 2017 som én av tre frivillighetssentraler i Bærum. Fornebupiloten er en viktig katalysator og ressurs for å skape møteplasser og samhandling mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner og det offentlige. Rådmannen foreslår i dette handlingsprogrammet midler til å styrke Fornebupiloten både med administrative ressurser utover dagens ene stilling, samt midler til å leie lokaler i Fornebu S. Slike lokaler kan benyttes både av kommunen selv og av organisasjoner og foreninger via Fornebupiloten. Styrkingen begrunnes i de helt spesielle utfordringene som er knyttet til å bygge opp et «felleskapsslim» når en nytt samfunn skal utvikles.

I fireårsperioden må også prosjektering og omfang av flerbrukshus med kirkerom jamfør KDP 3 vedtak, avklares.

7.2.2.2 Prisendringer og gebyrer

I dette kapitlet beskrives forslag til endringer i priser som foreslås økt utover lønns- og prisvekst, samt endringer i gebyrer. En detaljert oversikt over alle forslag til endrede gebyrer og priser, vil fremgå av prislisten for 2020.

Gebyrendringer

Gebyrer for bygge-, plan-, dele- og seksjoneringssaker og gebyrer knyttet til oppmålingstjenester, seksjoneringssaker og salg av kartdata, fremgår av kommunens gebyrregulativ.

Gebyr skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. Minstegebyret angis med bokstaven M, som består av en lav og en normal sats. For behandling av søknader og saksforhold som ikke er spesielt nevnt i dette reglement, betales M. Gebyret skal ikke settes lavere enn M.

Rådmannen foreslår følgende endringer i gebyrregulativet for 2020:

Normal sats foreslås økt med 50 kroner, fra 3 100 kroner til 3 150 kroner, og gjelder for plansaker og søknadssaker med mindre det er fastsatt en lavere sats etter § 1. Gebyrsatser, bokstav b).

Lav sats foreslås økt med 50 kroner, fra 2 700 kroner til 2 750 kroner, og gjelder for:

førstegangsvedtak av søknader som sendes inn gjennom Byggsøk og som ellers er feilfrie
førstegangsvedtak av søknader som kan behandles i ett trinn, omfatter ett tiltak og er feilfrie

§ 12 Forhåndskonferanse byggesak

Rådmannen foreslår gebyrendring ved forhåndskonferanse byggesak:

Forhåndskonferanse besvart skriftlig: Ikke gebyr
Forhåndskonferanse med møte: 2M

Prisendringer

Kulturanlegg

For prissettingen av utleie kulturanlegg er det for enkelte kategorier markedet som rår. Prisøkningen vil i noen tilfeller være høyere enn kommunens prisstigning, og i stedet samsvare med kommunens lønnsøkning. Dette gjelder for eksempel teknikertimer.

Rådmannen foreslår følgende prisendringer for 2020:

Lille Scene

Bærum Kulturhus åpner for utleie av Lille Scene høsten 2020 etter ombygging i 2019. Lille Scene blir ny og moderne. Både det tekniske og selve scenen oppgraderes. For lokale kulturaktører foreslås det å øke prisen for basisleie forestillingsdag fra 1 325 kroner i 2019 til 1 800 kroner i 2020. For andre kulturaktører foreslås prisen for basisleie å økes fra 2 800 kroner i 2019 til 3 600 kroner i 2020.

Tanken aktivitetshus

Fra 2020 endres prisene hos Tanken aktivitetshus. Det foreslås at medlemsavgift for bedrifter settes til 5 000 kroner per år, og for individer til 3 000 kroner per år. Tidligere priser per bandmedlem og seniorer utgår.

Nye øvingslokaler på Tanken etableres fra 2020. Disse skal driftes av eksterne drivere (Øveriet), og prisene blir dermed ikke å finne i kommunens prisliste fra 2020.

Møtelokaler

Bærum bibliotek

Det foreslås noen økninger i priser på utleie av møterom og lokaler på henholdsvis Bekkestua bibliotek og Sandvika bibliotek. Endringene medfører at noen priser øker mer enn prisstigningen. Det er tenkt at prisene skal bli stående fast et par år etter dette.

På Bekkestua er følgende nye priskategori lagt til:

To møterom samlet, inntil 4 timer, ikke kommersiell, 550 kroner
To møterom samlet inntil 7 timer, ikke kommersiell, 700 kroner
To møterom samlet, inntil 4 timer, kommersiell, 900 kroner
To møterom samlet inntil 7 timer, kommersiell, 1 100 kroner

7.3 Tekniske tjenester ekskl. gebyrfinansierte tjenester

Området Tekniske tjenester, eksklusiv gebyrfinansierte tjenester omfatter tjenester innenfor syv ulike programområder; Kultur og fritid (Idrett og Bærumsbadene), Kirke og andre religiøse formål (Gravplassene), Fysisk planlegging, kulturminne, natur og miljø (Park, landbruk, natur og kulturvern), Brann- og ulykkesvern, Samferdsel (Vei og trafikk), Transport og Prosjekttjenester. Alle områdene vedtas innenfor Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur. Områdene Transport og Prosjekttjenester er internfinansierte enheter. Tekniske tjenester, eksklusiv gebyrfinansierte tjenester, forvalter og drifter idrett, Bærumsbadene, gravplassene og natur-, landbruks- og kulturminneverdiene. Det er god drift på idrettsanlegg, og badene i Bærum er attraktive med godt besøk. Natur-, landbruks- og kulturminneverdiene skal forvaltes og driftes slik at dagens og kommende bæringer kan leve i en kommune rik på opplevelser. I tillegg forvalter og drifter Tekniske tjenester parkering, trafikksikkerhet, fremkommelighet og det kommunale veinettet. Trafikksikkerheten i Bærum er god, men forutsetter kontinuerlig innsats for å nå visjonen om null drepte og hardt skadde. Brann- og ulykkesvern skal sikre brannberedskap og forebygge branner og andre ulykker. Oppgavene ivaretas av Asker og Bærum interkommunale selskap (ABBV). Transport og prosjekttjenester er organisert under tekniske tjenester. Transport skal bidra med å løse kommunens transportbehov. Prosjektenheten skal utføre prosjekttjenester og forvalte kommunens ansvar som profesjonell byggherre ved gjennomføring av prosjekter innen anleggssektoren.

Nøkkeltall for Tekniske tjenester For å løse de utfordringer som kommunen står overfor, må virksomheten drives på en annen måte enn i dag. Kommunens langsiktige omstillingsbehov og løsninger på dette fremkommer av kommuneplanens samfunnsdel, Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) og de årlige handlingsprogram. Den langsiktige utviklingen må følges. For å måle effekten av omstillingstiltak innenfor aktuelle områder er det i LDIP 2019–2038 (kommunestyresak 27/18, møte 4.4.2018) presentert utvalgte nøkkeltall. Dette er tall for langsiktig utvikling og som oppdateres årlig. For tekniske tjenester legger Rådmannen spesielt vekt på utviklingen i følgende nøkkeltall:

7.3.1 Handle nå – viktige innsatser i handlingsprogramperioden

I arbeidet med å nå målene om å være en klimanøytral kommune må tekniske tjenester fortsette arbeidet med å utvikle og iverksette miljøvennlige løsninger. Dette vil handle om tilrettelegging for bruk av sykkel, anskaffe flere klimanøytrale kjøretøy og videreutvikle bruk av bilpool for kjøring i tjenesten. Det vil også handle om å forebygge utslipp til vassdrag, teknologiske og fremtidsrettede veibelysninger med mer. Vårt arbeid knyttet til klimaendringer er også viktig, spesielt håndtering av uønsket overvann. Det vil trolig bli våtere somre og mildere vintre, oftere intens nedbør, flommer og springflo. Tekniske tjenester har en aktiv rolle i drift og vedlikehold av veier, svømmehaller, idrettsanlegg, gravplasser, parker og grøntområder.

Styrtnedbør og overvann-tiltak

Kommunens arbeid knyttet til klimaendringer er viktig. Dette medfører krav til sluk, sandfang og kummer. Viktige tiltak er å følge opp drenering og tømming av sluk og kummer, samt foreta oppgradering av sluk og sandfang. Grus og slam fra sluk og kummer er nå blitt klassifisert som lett forurensede masser og må på deponi. Det er en ny kostnad for kommunen. Som klimaklok kommune er det fokus på å tåle konsekvensene av klimaendringene. Det vil bli gjennomført prosjekter knyttet til overvanns- og klimautfordringer som følge av et villere og våtere klima. I den neste fireårsperioden er det området Bekkestua–Gjønnes–Hosle det i særlig grad skal arbeides med.

Miljøprosjekt – kunstgressbanene

Det ble i forbindelse med handlingsprogrammet for 2019–2022 bevilget midler til å følge opp prosjekter knyttet til eksisterende kunstgressbaner med gummigranulat. Det vil i 2020 bli arbeidet med å gjennomføre prosjekter på forskjellige anlegg for å minimere risikoen for at gummigranulat kommer på avveie.

Idrettsanlegg – alternative energikilder

Det gis tilskudd til idrettsklubbene knyttet til alternative energikilder. Utbetalingen av tilskudd prioriteres i tett samarbeid med Bærum idrettsråd. Det legges vekt på å få ned energiforbruket på de mest kostnadskrevende anleggene. Kunstisanleggene har vært prioritert. Det er nå tatt en beslutning i samarbeid med Bærum idrettsråd om å prioritere alpinanleggene.

Satsning på sykler

Det arbeides med å tilrettelegge for vintersykling og øke standard på gang- og sykkelveier. Tidligere er dette området styrket for å sikre økt vintervedlikehold på gang- og sykkelveier. I tillegg omtaler Handlingsplan for sykkel andre driftstiltak, slik som sykle til jobben-aksjonen, vintersykkelaksjon, lys- og synlighetsaksjon, drift av sykkel og fotgjengertellere og tidlig feiing. I vedtatt sykkelstrategi omtales markedsføring av sykling som ett av fem satsningsområder. Markedsføring av sykling vil følges opp gjennom avsatte midler til ordinære driftstiltak. Det er inngått avtale med Ruter om etablering av en bysykkel-ordning i Bærum.

Det er i Bærum utplassert sykkelteller som automatisk registrerer forbipasserende fotgjengere og syklister. Formålet er å kunne følge utviklingen i trafikken. Det vil i løpet av 2019 bli utplassert tre nye tellepunkt, alle med informasjonssøyler.

Miljøvennlig personbilpark

Kommunen følger tett den teknologiske utviklingen av klimavennlige kjøretøy og maskiner. Det kjøpes inn elpersonbiler eller andre klimavennlige biler (biogass, hybrid, hydrogen) der dette tilfredsstiller tjenestenes behov. Innkjøp av elbiler innenfor segmentet små og lette varebiler fortsetter. Det prioriteres å skifte ut fossildrevne tyngre kjøretøy med miljøvennlige motorer i form av Euro 6-motorer og klimanøytrale løsninger/biogass. Elteknologien for tyngre varebiler og arbeidsmaskiner er ikke tilstrekkelig utviklet og tilfredsstiller per i dag ikke brukerbehovene. Per 31.12.2018 er 66 prosent av bilene elbiler og i tillegg 10 prosent hybridbiler, totalt 249 personbiler. Etter planene vil ytterligere 10 prosent bli fossilfrie i 2019.

Innføring av nytt system for administrasjon, vedlikehold og reparasjon av kommunens biler gir effektiviseringsgevinst. Det forventes å oppnå gevinster knyttet til logistikk og administrasjon. Det vil også ha en positiv effekt i form av at vi kan administrere og vedlikeholde/reparere flere kjøretøyer uten bemanningsøkning. Det er inngått avtale om etablering av stasjon for fylling av biogass på Rud.

God vinterdrift av veiene

Kommunen har de to siste årene hatt store kostnader til vinterdrift. Muligheten for å dele veinettet inn i flere driftsklasser og muligheten for endring av standardnivå i henhold til driftsklassene, vil derfor bli vurdert og analysert. Utløsende standard for brøyting bør fortsatt holde et høyt nivå. Dette bidrar til redusert høvling og etter-rydding. I tillegg vil ressursene til oppfølging av avtaler og kontrakter styrkes. Rådmannen vil også se på standarden for Drift og vedlikehold av kommunale veier. Egen sak om dette vil bli lagt frem til politisk behandling høsten 2019.

Veiforsterkning

Det foreslås økte ressurser til kommunale veier for å hindre redusert kvalitet. Flere innbyggere fører til mer trafikk og økt slitasje på kommunale veier. Dette innebærer økt behov for utbedring av veidekke, overbygning, grøfting og drenering som gir styrket bæreevne på veiene. Klimaendringer medfører endringer i krav til dimensjonering av veigrøfter, drenering og overvannsbehandling. I samarbeid med ASSS-kommunene er det bestilt en rapport for veivedlikeholdet i kommunene. Rapporten er utarbeidet av Multiconsult. I tillegg har det blitt laget en rapport på status på asfaltering av kommunens veier. Orientering om disse rapportene er gitt i Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur i møte 11. april 2019, jamfør sak 28/19. I rapport fra Multiconsult beregnes andel veier som er på og/eller over akseptabel standard (Tilstandsgrad 1). For Bærum utgjør denne 70,9 prosent og det er en målsetting å øke denne.

Tilstrekkelig kapasitet ved idretts- og nærmiljøanlegg

Det er vedtatt å bygge ny svømmehall på Rud, og ressursene knyttet til publikumsdrift av svømmehallen økes. Det er en målsetting om å opparbeide to turveier og/eller parker hvert år i henhold til prioriteringsliste. Utviklingen av Bærum idrettspark fortsetter for å håndtere ny friidrettsstadion og det nye svømmeanlegget.

Gravplassene

I en kommune i vekst må det bygges nye gravplasser. Lilleøya gravlund skal etter planen være ferdig til å tas i bruk våren 2021. I tillegg er det et løpende behov for rehabilitering på de eksisterende gravplassene. Prosjekter gjennomføres i henhold til en rehabiliteringsplan som rulleres hvert fjerde år. Å sørge for videre bruk og gjenbruk av graver til kistegravlegging, samt oppgradering av eksisterende tekniske anlegg, er noen av de viktige tiltakene i rehabiliteringsplanen. I tillegg er det behov for reparering eller erstatning av vannposter og vannbasseng, samt reparere murer på flere av gravplassene. Det vil bli jobbet med det elektriske anlegget ute på Haslum kirkegård for å sikre tining av gravene for gravlegging vintertid. Det vil også bli jobbet med å utvide lagerplassen på driftsstasjonen på Haslum kirkegård.

Parkeringsstrategi

Bærum kommune anbefaler i vedtatt Klimastrategi 2030 å utforme en parkeringsstrategi som bidrar til redusert klimagassutslipp, samtidig som målet om å fremme handel og byliv og å sikre god mobilitet for alle i befolkningen ivaretas. I kommuneplanen ble det gjort endringer på parkeringsnormene. Disse endringene må inn i parkeringsstrategien og gjenspeiles der. I henhold til vedtatt sykkelstrategi skal sykkelparkering innlemmes i en helhetlig parkeringsstrategi for kommunen. Det er i tillegg behov for oppgradering av p-automatene til ny teknologi, samt tilrettelegge for p-automater som kan ta imot betaling for el-motorvogn.

Digitalisering av arbeidsoppgaver og verktøy

Tekniske tjenester ønsker å skape en mer helhetlig og forbedret dialog med innbyggerne i kommunen gjennom nye digitale løsninger. Det planlegges derfor etablering av et servicetorg for Tekniske tjenester. Senteret vil være organisert med en koordinator som får et overordnet ansvar for å ivareta publikumshenvendelsene til teknisk. En viktig målsetting er å etablere en helhetlig og forbedret dialog/kontakt med innbyggerne, samt å effektivisere samordningen internt. Forbedret innbyggerdialog gjennom videreutvikling av gode digitale løsninger, slik som Min side, Meld en feil og tilsvarende, legger til rette for dette.

En dør inn er et fremtidsrettet prosjekt som skal legge til rette for booking av anlegg via nett-løsning, slik at også flere anlegg kan bli mer tilgjengelige. Løsningen skal bli en felles plattform for alle tilbud om fysisk aktivitet i kommunen. Det legges også opp til at løsningen skal kunne kommunisere med for eksempel kulturtilbudet og andre relevante tjenester.

7.3.2 Endringer drift

I dette kapittelet presenteres Rådmannens forslag til endringer i drift for Tekniske tjenester. Samlet oversikt over endringer i driftsrammer vises i kapittel 11 Vedlegg.

7.3.2.1 Måleindikatorer og mål

For perioden 2020–2023 gjelder følgende måltall for transport:

7.3.2.2 Merbehov

1 Servicetorg

Et servicetorg for Tekniske tjenester vil være organisert med en koordinator. Koordinator får et overordnet ansvar for å ivareta publikumshenvendelsene til teknisk. Dette innebærer et ansvar for at alle henvendelser håndteres raskt, dokumenteres og at nødvendige systemer som kan støtte dette, kommer på plass. Tiltaket dekker utgifter til et årsverk.

2 Ny prepareringsmaskin – drift

Kommunen har to maskiner til preparering for skiløyper. Det er behov for å øke antallet til tre maskiner. Ny prepareringsmaskin øker innbyggernes mulighet til å bevege seg i nærområdene, ved at det tilrettelegges for skiløyper. Den gir også skolene/innbyggerne mulighet til å kunne gå på ski uten å måtte sette seg i bilen for å komme ut til marka hvor tilbudet ellers er. I et folkehelseperspektiv er dette positiv aktivitet; utendørs i nærheten av hjemmet. Tiltaket dekker driftskostnadene ved ny maskin.

3 Ny svømmehall på Rud – drift

Det er vedtatt å bygge ny svømmehall på Rud. Tiltaket skal bidra til å dekke publikumsdrift av svømmehallen.

4 Løpende vannforvaltning – vannprøver med mer

Gjeldende hovedplan for vann, avløp og vannmiljø 2017–2020 styrket kommunens oppmerksomhet på vannmiljø og presiserer kommunens rolle for å nå målene om tilfredsstillende kvalitet for vannforekomstene innen 2021. For å ytterligere følge opp ambisjonen om å kunne arbeide på tvers av alle virksomhetene i kommunen, foreslås det avsatt 1 million kroner i 2020 til videre kartlegging og prioritering av tiltak, herunder vannprøver med mer. I tillegg avsettes midler til investering for å planlegge og gjennomføre tiltakene innenfor tiltaksplanen og tiltak som bidrar til å oppfylle målene i gjeldende forvaltningsplan med tiltaksplaner. Initiativ til eventuelt større tiltak vil bli fremmet som separat politisk sak. Dette tiltaket kommer i tillegg til det arbeidet Vann og avløp allerede gjennomfører for å bedre vannmiljøet innenfor gjeldende budsjettrammer. Tiltaket bidrar til å videreføre styrkingen av arbeidet med vannmiljø. Det foreslås videre at kommunens samlede innsats innenfor området evalueres ved neste rullering av hovedplan for vann, avløp og vannmiljø (2020).

5 Økt overføring til Asker og Bærum brannvesen (ABBV)

I ABBVs forslag er det inkludert en prisvekst større enn Rådmannens indeks. I tillegg er det i ABBVs forslag innarbeidet et tilskudd til investeringer i nye biler, røykdykkersamband med mer. Investeringsutgiftene utgjør gjennomsnittlig 5,7 mill. hvert år i perioden 2021–2023. Ved å øke rammene til ABBV med 5,7 mill. hvert år gis det rom for å foreta nødvendige investeringer. I forslag til omstillinger er det lagt inn 0,7 prosent effektivisering fra 2022.

6 Slam fra sluktømming, deponiavgift

Kommunen har ansvar for tømming av kummene langs offentlig vei. Slam fra sluktømming er definert som forurenset avfall og må deponeres etter forurensningsloven. Tiltaket dekker kommunens merutgifter til avgifter i 2020.

7 Feiing av veier og gater, deponiavgift

Feiemasser er definert som forurenset avfall og må deponeres etter forurensningsloven. Tiltaket dekker økte utgifter til deponiavgift.

8 Sykkelhotell – drift

Inkludert i bevilgningen til Handlingsplan sykkel, er det avsatt midler til bygging av to sykkelhotell på henholdsvis Kolsås og Østerås. Foreslåtte midler skal dekke drift av disse. I Bane Nors evaluering av sykkelhotell oppgir 57 prosent at prisen er årsaken til at de ikke benytter seg av tilbudet. For å få en størst mulig bruk av de nye hotellene ønsker vi at disse skal være gratis i bruk.

9 Trapper, underganger, bommer og rekkverk

Det er behov for økt vedlikehold på trapper, underganger, bommer og rekkverk. Dette er et trafikksikkerhetstiltak. Undergangene er slitte med tanke på dekke og vegg/tak, og en del har dårlig drenering. Flere trapper har behov for utskifting. Det er behov for å skifte ut trapper med metalltrapper.

10 Vei- og gatelys – energikostnader

Energikostnadene til vei- og gatelys har for lavt budsjett. Dette området har de siste årene hatt merforbruk på 2–3 mill. Det er i 2018 blitt anskaffet nytt styringssystem, og det er skiftet ut 4 000 armaturer som hadde kvikksølv av totalt cirka 20 000 armaturer. Til tross for dette er energikostnadene høyere enn budsjettert, og det forventes merforbruk. I henhold til den fremdriften som er skissert på investeringene, anslås det gevinster på energikostnadene først kan hentes ut i 2023.

11 Oppfølging av kontrakter og mobilitet

Forvaltningsrevisjonen har utarbeidet en rapport om veivedlikeholdet, inkludert snørydding av gang- og sykkelvei. Rapporten drøfter om veivedlikeholdet er i samsvar med inngåtte kontrakter og vedtatte målsettinger i kommunen. For å kunne følge opp de utfordringene som rapporten kartlegger, er det behov for økte ressurser. I tillegg er det behov for økte ressurser til oppfølging av kommunens arbeid med mobilitet.

7.3.2.3 Prisendringer og gebyrer

I dette kapitlet beskrives forslag til endringer i priser og gebyrer som foreslås økt utover lønns- og prisvekst. En detaljert oversikt over alle forslag til endrede gebyrer og priser vil fremgå av prislisten for 2020. Rådmannen foreslår følgende gebyrer for feiing av et pipeløp, tilsyn av gassanlegg og behandling av søknad om tillatelse til handel med fyrverkeri:

Rådmannen foreslår følgende endringer i prisene:

Parkeringsgebyr

Formålet med offentlig parkeringsavgift er å sørge for god sirkulasjon og trafikkflyt. Parkeringsavgiften på parkeringshus og parkeringsplasser foreslås økt fra 14 til 15 kroner per time, og avgiften for gateparkering fra 35 til 37 kroner per time. Prisene ble sist endret i 2014. Denne endringen i prisene er beregnet å utgjøre en inntektsøkning på 0,6 millioner kroner.

Administrasjons- og kontrollgebyr vei

Det er utarbeidet en ny ledningsforskrift av samferdselsdepartementet. I henhold til denne er det ikke lengere lov til å kreve behandlings- og forringelsesgebyr. Dette gebyret erstattes av et administrasjons- og kontrollgebyr.

Avgift for elbil

Det innføres halv p-avgift fra første time for el-motorvogner i henhold til gjeldende satser.

Gebyr for feiing

Volumet på feiertjenestene øker. Dette gjør at vi får økte utgifter. I henhold til oppdaterte selvkostberegninger foreslås gebyret for piper og gebyret for maskinpiper og kanaler å økes med 4,5 prosent fra 2019 til 2020. Dette vil gi inndekning av forventete økte utgifter.

Bærum idrettspark – kunstis

Det foreslås å endre prismodellen på brukstid på kunstisanlegget for bandy i Bærum idrettspark. I dag er det ulike priser avhengig av tidspunkt for leie. Den nye modellen forenkler dette ved at det innføres en gjeldende pris uavhengig av tidspunktet for leien. De nye prisene gjelder for hele sesongen og bygger på et gjennomsnitt av de opprinnelige prisene for henholdsvis før og etter nyttår.

Gjestebryggen

Pris for overnatting på gjestebryggen på 150 kroner per døgn foreslås uendret. Det innføres pris per time og egen pris for leie av hele anlegget. Ved arrangementer avtales egne priser.

Utleie av festplassen/Kadettangen

Festplassen og områdene på Kadettangen kan leies ut til arrangementer. Det vil være gratis leie for lokale foreninger/kulturaktører ved åpne arrangementer. Det foreslås gebyr for utleie per arrangementsdag for arrangører som tar billettinntekter, og for annen kommersiell virksomhet.

Havneavgifter

Det er foretatt en gjennomgang av prisene knyttet til havnen – havneavgiftene. Disse prisene er ikke blitt endret på flere år, og de foreslås nå regulert. Flesteparten av prisene reguleres med årlig forventet prisstigning. For minstesatsen for kaiavgift og leie av kai foreslås prisjustering tilsvarende forventet prisstigning fra 2014.

7.4 Vann, avløp og renovasjon – gebyrfinansierte tjenester

Området omfatter tjenester innenfor to programområder; Renovasjon (innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av avfall) og Vann og avløp (Produksjon av vann, distribusjon av vann, avløpsrensing, avløpsnett/ innsamling av avløpsvann, tømming av slamavskillere og tømming av septiktanker).

Alle områdene vedtas innenfor Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur.

Tjenester knyttet til vann, avløp og renovasjonstjenesten, er 100 prosent gebyrfinansiert. Tjenestestedet Vann og avløp har som hovedoppgave å sørge for nok og sikkert drikkevann, samt tilfredsstillende borttransportering og rensing av avløpsvann. Tjenestestedet Forurensning og renovasjon har ansvaret for innsamling og videre håndtering av alt husholdningsavfall i Bærum. På Isi gjenvinningsstasjon kan husholdninger levere avfall som ikke inngår i henteordningen. Isi gjenvinningsstasjon er også åpent for mindre næringskunder.

Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø – 2017–2020 ble vedtatt av kommunestyret i 2017 (kommunestyresak 6/17, møte 25.1.2017) og er styrende for kommunens arbeid med vann og avløp. Planens anbefalinger er innarbeidet i kommunens langsiktige driftsanalyse og investeringsplan (LDIP).

Kildesortering av matavfall startet opp i 2017. Sekkeløsningen for mat- og restavfall ble erstattet av todelte beholdere. Det legges til grunn at innhenting av papir/papp/drikkekartong skal baseres på beholderløsning, men med muligheter for sekk der det ikke kan brukes beholder. Avtale for henting av avfall fra kommunale formålsbygg skal følges opp av Forurensning og renovasjon.

7.4.1 Handle nå – viktige innsatser i handlingsprogramperioden

Vann og avløp

Vann og avløp har ansvar for drift, vedlikehold og utvikling av kommunens vann- og avløpssystemer. Dette innebærer beredskap ved rørbrudd og andre driftshendelser, kvalitetssikring av vannkvalitet og kontinuerlig rehabilitering og utvikling av vann- og avløpsnettet. Klimaendringer fører til økt nedbør. Dette krever forbedrete løsninger for å lede bort overvann.

Viktige innsatser er:

Levere godt og nok drikkevann via Aurevannsanlegget, samt videreutvikle anlegget.
Tiltak for å redusere vannforbruket, blant annet ved å fornye 1,2 prosent av vannledningsnettet per år.
Tiltak på avløpsnettet for å håndtere mer vann på grunn av urbanisering og klimaendringer. Flere større separeringsprosjekter er under planlegging eller gjennomføring. I tillegg skal minimum 1 prosent av avløpsnettet fornyes.
Delta i videreutviklingen av VEAS (renseanlegg) og Asker og Bærum vannverk IKS (drikkevann).
Redusere forurensningsutslipp til lokale vassdrag og fjorden. Feilsøking og utbedring av dårlige rør.

Forurensing og renovasjon

Forurensning og renovasjon er ansvarlig for innsamling og etterfølgende behandling av avfall som oppstår i husholdninger og kommunale formålsbygg.

Viktige innsatser er:

Stimulere innbyggerne til å kildesortere alt avfall fra husholdning, etter gjeldende hente- og bringeordning.
Stimulere innbyggerne til å levere annet avfall som ikke omfattes av henteordningen, til Isi avfallsanlegg.
Vurdere og utvikle flere henteordninger hjemme hos abonnentene, i henhold til tiltak i klimahandlingsplanen.
Videreutvikle Isi avfallsanlegg for å ivareta viktige miljøaspekter.
Forbedre kildesorteringen i kommunale formålsbygg.

Vannmiljø

Bærum er vertskommune for vannområde Indre Oslofjord vest for å følge opp vannforvaltningsforskriften. Hovedfokus i dette arbeidet vil være å bidra til at tilførsel av næringsstoffer til resipientene reduseres. Viktige tiltak for å oppnå dette er blant annet kontinuerlig kildesporing og utbedring av diffus utlekking fra avløpsnettet. Utbedring av regnvannsoverløp med høy risiko for utslipp til sårbare resipienter og oppgradering av utslipp fra avløp i spredt bebyggelse, er også et viktig fokusområde.

Innsamling av husholdningsavfall og nedstrømsavtaler (etterbehandling av avfall)

Det er inngått nye innsamlingsavtaler og nedstrømsavtaler som gir kommunen effektiv innsamling av avfall, samt gevinst ved behandlingen av avfallet. Innsamling og etterfølgende behandling av avfall fra alle kommunale formålsbygg skal følges opp av Forurensning og renovasjon. For ny renovasjonsanskaffelse som ble inngått våren 2019, legges det til grunn at innhenting av papir/papp/drikkekartong skal baseres på beholderløsning, men med muligheter for sekk der det ikke kan brukes beholder. Det er totalt cirka 10 000 beholdere som skal anskaffes og utplasseres.

Vann og avløp på Sollihøgda

E16 og Ringeriksbanen over Sollihøgda har egne behov for vannforsyning og avløp. Samtidig har kommunen et ønske om å sikre fremtidsrettede og bærekraftige vann- og avløpstjenester på strekningen Skui–Sollihøgda. Med utgangspunkt i prosjektplanen har Vann og avløp inngått avtale med Statens vegvesen, og arbeider med å inngå avtale med BaneNor, Hafslund og Hole om utvikling av et kommunalt ledningsnett. Første etappe er igangsatt.

Høydebasseng

Kommunens største høydebasseng har vært i drift i 60 år og må nå rehabiliteres eller erstattes for å sikre vannforsyningen for fremtiden. Dette er et prosjekt med en antatt kostnad på om lag 200 millioner kroner. Rådmannen vil utvikle prosjektet til BP2 før saken fremmes for endelig politisk beslutning i løpet av 2020.

Renovasjon i sentrumsnære strøk

Det er en viktig målsetting å ivareta kildesortering i sentrumsnære strøk på en best mulig måte for innbyggere og næring. Det jobbes med å etablere tidlig involvering av planlegging og utbygging.

Besøkssenter for kunnskap om energi og klima, avfall og forbruk Det arbeides med å bygge et besøkssenter som skal formidle kunnskap og skape engasjement om energi og klima, avfall og forbruk. Senteret vil være viktig i samhandlingen med barnehager og skoler. Besøkssenteret etableres som del av nytt garasjeanlegg og verksted på Isi. Det gjennomføres en konseptvurdering og planlegging av prosjektet i 2019. Det er vurdert ulike løsninger. Aktuelle samarbeidspartnere, både interne og eksterne, vil bli involvert i utviklingen av senteret.

Rud-området – oppgradering av arealer og byggtekniske tjenester

Tekniske tjenester er avhengig av gode driftsbaser for å kunne utføre tjenestene effektivt. Driftsbasen til Vann og avløp på Rud må oppgraderes og utvides for å oppnå en forsvarlig drift. Formannskapet behandlet i sak 81/19, møte 24.4.2019, en foranalyse for å løse arealbehov til kontorer og driftsbaser. Kontorbehovene som i dag ivaretas på Rud, må ses på tvers av sektorer og i sammenheng med rehabilitert Kommunegård. Sak for investeringsprosjektet (BP2) for fase 1 legges frem for politisk behandling i 2020 i tråd med foranalysen.

Innovative metoder for rehabilitering/separering av felles avløpssystem

Vann- og avløpstjenesten arbeider sammen med Norsk Vann og andre storkommuner for å utvikle nye innovative løsninger, blant annet gjennom prosjektet Fremtidsrettet avløps- og overvannshåndtering i fortettede byforsteder. Bærum kommune er tildelt tilskudd fra Innovasjon Norge til offentlig-privat innovasjonspartnerskap. Det opprettes en treårig prosjektstilling for å følge opp dette innovasjonsprosjektet.

7.4.2 Endringer drift

Måleindikator og mål For perioden 2020–2023 gjelder følgende måleindikatorer og mål:

Måltallene knyttet til renovasjon og avfall, sees i sammenheng med plukkanalyser som skal gjennomføres annethvert år. Dette gir grunnlag for beregning av sorteringsgrad av de ulike avfallstyper. Vårt mål er at restavfallsmengden skal minke ved riktig kildesortering.

7.4.2.1 Prisendringer og gebyrer

I dette kapitlet beskrives forslag til endringer i gebyrer og priser som foreslås økt utover lønns- og prisvekst. En detaljert oversikt over alle forslag til endrede gebyrer og priser vil fremgå av prislisten for 2020.

Vann og avløp

Årsgebyret for vann og avløp samlet foreslås økt med 5,5 prosent. Årsgebyret for avløp økes fra 16 kroner per kubikkmeter til 16,50 kroner per kubikkmeter, det vil si en økning fra 2 880 kroner til 2 970 kroner for en standardbolig på 120 kvadratmeter. Vanngebyret foreslås økt fra 11,50 kroner per kubikkmeter til 12,50 kroner per kubikkmeter. For en standardbolig på 120 kvadratmeter medfører dette en økning fra 2 070 kroner til 2 250 kroner. Forslag til økning baserer seg på oppdaterte selvkostberegninger og ambisjonene i vedtatt hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø. Forslaget vil gi inndekning av forventede økte drifts- og kapitalkostnader.

For vann og avløp foreslås økning i tilleggsgebyr for tilknytning på Fornebu. Dette gebyret ble innført i 2004 og er ikke blitt prisjustert. Den foreslåtte prisjusteringen tilsvarer forventet prisstigning fra 2004.

Husholdningsrenovasjon

Renovasjon er et gebyrfinansiert område hvor avsetning/bruk av bundet selvkostfond gjøres i henhold til årets resultat. I 2017 og 2018 har renovasjon hatt driftsunderskudd på grunn av konkurs hos leverandør og påløpte merkostnader i perioden med midlertidig avtale. Dette er dekket av fondet, og det har medført at det er bygget opp et negativt fond. Det er inngått ny kontrakt for henting av husholdningsavfall i 2019.

Kommunen har ved hjelp av Envidan og IT-systemet Momentum beregnet utgifter, inntekter og årsgebyrer for handlingsprogramperioden. Resultatet av disse beregningene viser at dersom kommunen skal kunne bygge ned negativt fond og komme i balanse, må årsgebyret øke med 15,9 prosent fra 2019 til 2020. Dette medfører en økning fra 2 750 kroner til 3 187 kroner for standard renovasjonsgebyr (en todelt beholder).

Isi gjenvinningsstasjon

Prisene ved Isi gjenvinningsstasjon økes i henhold til pris- og lønnsvekst og avrundes til nærmeste 5-krone slik at prisene i vekta på Isi skal kunne betales med kontanter. Minsteprisen, det vil si prisen knyttet til sortert avfall 0–100 kg, økes fra 60 kroner inkludert mva. til 65 kroner inkludert mva. Økningen vil dekke økte utgifter til søndagsåpent noen helger mellom påske og 17. mai.

Publisert 23. sep. 2019 kl. 13.10 Oppdatert 23. jun. 2021 kl. 13.31