9. Klimaklok kommune

Klimaklok er Bærum kommunes grep for å bidra til «det grønne skiftet» i Bærum.

9.1 Samlet omtale

Klimaklok er Bærum kommunes grep for å bidra til «det grønne skiftet» i Bærum. Alle deler av bærumssamfunnet – innbyggere, næringsliv, organisasjoner, folkevalgte og kommunens virksomhet – skal mobiliseres i arbeidet for å nå de internasjonale og nasjonale klimamålene. Utviklingen av Bærum som en klimaklok kommune handler også om å sette dette arbeidet inn i en relevant sammenheng med FNs bærekraftsmål. De tre dimensjonene for bærekraftsmålene; sosial, økonomisk og miljømessig, kan enkelt relateres til de mange ulike utviklingsløpene i Bærum.

Klimastrategi 2030, med tilhørende handlingsplan som ble vedtatt av kommunestyret 28.2.2018, sak 19/18, er kommunens plan for å redusere klimagassutslippene i Bærum og gjennomføre tiltak for å nå klimamålene som ledd i omstillingen til et lavutslippssamfunn innen 2050. Dette vil innebære en betydelig reduksjon i klimagassutslippene, bærekraftig ressursbruk og sirkulær utvikling med redusert forbruk, økt gjenbruk og materialgjenvinning.

Innsatsområdene i klimastrategien er mobilitet, bygg og ressursbruk. Mål knyttet til mobilitet, blir også ivaretatt av sykkelstrategien og det pågående arbeidet med mobilitetsstrategien.

I handlingsprogramperioden 2020–2023 skal det satses videre på arbeidet med innsatsområdene i klimastrategien, slik at tiltakene i handlingsplanen gjennomføres, samtidig som det skal mobiliseres for nye tiltak. Involvering av innbyggere og næringsliv, innovasjon og testing av ny teknologi, kommunikasjon, måling og synliggjøring av data er innsatsområder som vektlegges i arbeidet.

Revidering av Klimastrategi 2030 med tilhørende handlingsplan vil foregå parallelt med rulleringen av kommuneplanens samfunnsdel. Rådmannen skal følge opp og innarbeide vedtakene fra behandlingen av Klimastrategi 2030 – status 2018 og plan for 2019, kommunestyresak 56/19, møte 30.4.2019.

Klimaklok kommune

I løpet av 2020 skal Bærum kommune være etablert som en miljø- og klimaklok kommune, noe som vil kreve innsats fra hele virksomheten. Bærum kommune som virksomhet skal gå foran i klimaarbeidet og «feie for egen dør». Dette betyr først og fremst at kommunen skal redusere eget klimafotavtrykk (direkte og indirekte utslipp) og stille strenge krav til egen drift. Bærum kommunes virksomhet skal i løpet av 2020 blant annet ha redusert energibruken i byggene, redusert eget forbruk og ha fått flere ansatte til å velge kollektiv, sykkel eller gange til og fra jobben. Etablering av Bærum som en miljø- og klimaklok kommune innebærer samtidig at kommunens arbeid må organiseres for å øke gjennomføringskraften slik at riktige tiltak besluttes og gjennomføres.

En klimaklok kommune skal kjennetegnes ved innbyggere som velger ressurseffektive og klimavennlige løsninger, og et næringsliv som utvikler smarte og lønnsomme produkter og tjenester. Bærum kommune skal sammen med privat sektor representere en teknologisk spydspiss som aktivt etterspør nye, klimavennlige løsninger og tilrettelegger for omstilling. Samtidig skal kommunen være en pådriver og tilrettelegger for å prøve ut innovative og grønne løsninger.

Om Klimastrategi 2030

Klimastrategi 2030 har tre hovedmål:

1. I 2020 er Bærum etablert som en miljø- og klimaklok kommune.
2. I 2050 skal Bærum være et lavutslippssamfunn, og innen 2030 skal klimagassutslippene være redusert med minst 40 prosent.
3. I 2027 skal Fornebu være etablert som nullutslippsområde.

I tillegg har strategien ni mål innenfor innsatsområdene mobilitet, bygg og ressursbruk. I politisk sak om status for gjennomføring av Klimastrategi 2030 og tiltakene i handlingsplanen, vurderer Rådmannen at Bærum er på god vei til å bli en miljø- og klimaklok kommune, selv om noen av målene innenfor mobilitet er krevende å nå. Videre arbeid med sirkulærøkonomi og økt fokus på ressursbruk, er også viktige elementer for å nå målene.

Systematisk rullering av handlingsplanen og strategien er en viktig forutsetning for å nå de langsiktige målene.

9.2 Langsiktige måltall

For å løse de utfordringer som kommunen står overfor, må virksomheten drives på en annen måte enn i dag. Kommunens langsiktige omstillingsbehov og løsninger på dette fremkommer av Kommuneplanens samfunnsdel, Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) og de årlige handlingsprogram.

Den langsiktige utviklingen må følges. For å måle effekten av omstillingstiltak innenfor aktuelle områder er det i LDIP 2019–2038 (kommunestyresak 27/18, møte 4.4.18) presentert utvalgte nøkkeltall. Dette er tall for langsiktig utvikling og som oppdateres årlig. For Klimaklok legger Rådmannen spesielt vekt på utviklingen i følgende nøkkeltall:

9.3 Klimabudsjett og regnskap

Klimastrategi 2030 sier at Bærum i 2050 skal være et lavutslippssamfunn. Innen 2030 skal klimagassutslippene være redusert med minst 40 prosent i forhold til nivået i 2009. For å kunne følge opp dette målet er de nødvendig å følge med på utviklingen i utslipp (klimaregnskap), og ha gode prognoser (klimabudsjett) for hva effekt av kommende endringer knyttet til forhold som for eksempel demografi, gjennomføring av planlagte tiltak og annen utvikling vil kunne få for omfanget av direkte utslipp.

Et klimabudsjett er et styringsverktøy for å nå kommunens mål. Et slikt budsjett må også evne å vurdere effekten av tiltak i forhold til forventet kostnad. Arbeid knyttet til klimaregnskap og klimabudsjett er fortsatt et nybrottsarbeid. Det er betydelig usikkerhet knyttet til den statlige utslippsstatistikken for norske kommuner, og til vurderingene av klimaeffekter av planlagte eller iverksatte tiltak. Miljødirektoratet har de siste årene arbeidet med å forbedre klimagass-statistikken. I 2018 ble betaversjon av ny klimagass-statistikk for kommuner publisert, mens ferdig løsning er lansert i 2019. Ny metodikk gir noe lavere beregnet klimagassutslipp for Bærum, i hele tidsserien, sammenlignet med tidligere metodikk.

Klimastrategien gjennomføres innenfor gjeldende økonomiske rammer for kommunens virksomhet. Kommunen har etablert Bærum klimafond, men baserer seg også på midler tildelt gjennom støtteordninger som Klimasats, Akershus Miljøfond og Regionale forskingsfond. Det er også satt av egne midler til gjennomføring av sykkelhandlingsplanen og tilskudd til lading i boligselskaper.

Statistikken vist i figuren under, omfatter de direkte fysiske utslippene som skjer innenfor kommunens geografiske grense.

Figuren viser at de samlede utslipp er redusert med cirka 60 000 tonn fra 2009 til 2017. Områdene som viser størst reduksjon, er veitrafikk (elbiler og hybridbiler) og oppvarming (omlegging fra fossilt brennstoff).

Beregnet reduksjon i utslipp fra 2009 til 2017 viser at man er godt i rute når det gjelder å oppnå målet om reduksjon i direkte utslipp. Igjen presiseres det at nøkkeltall for beregninger kan ha noe usikkerhet på grunn av endringer i metodikk.

For å sikre måloppnåelse, motivere til videre innsats og dokumentere resultater har Bærum nå etablert en første versjon av et klimabudsjett. Klimabudsjettet (vist under) med prognose over effekt av befolkningsvekst og av tiltak relatert til direkte utslipp, er basert på Miljødirektoratets tidligere metodikk. Denne skal nå oppdateres i samsvar med ny metodikk. Tidligere metodikk gav noe høyere utslippstall for kommunen. Beregningen av effekter i tabell 9.3 vil derfor endres noe i kommende utgaver.

Prognosen i tabellen viser forventet netto utvikling i utslipp etter kilde frem til 2030. Dette er summen av forventede økninger (for eksempel befolkningsvekst) og forventede reduksjoner (for eksempel teknologi, ulike tiltak etc.).

9.4 Klimaklok 2020–2023

Sykkel, kollektiv og gange

Klimastrategi 2030 har et mål om at andelen personreiser med kollektiv, sykkel og gange økes fra 48 til 60 prosent innen 2025. Sykkelandelen skal økes fra 3 til 7 prosent i samme periode. Forventet befolkningsvekst og målet om nullvekst i persontrafikken gjør at Bærum utfordres. For å oppnå målene, kreves en kombinasjon av fortetting rundt knutepunkter, mer attraktivt kollektivtilbud og bedre tilrettelegging for gange og sykling.

Sykkel er et viktig satsningsområde for å nå målet i klimastrategien. Viktige tiltak i sykkelhandlingsplanen er bedring av sykkelveinettet, inkludert merking, belysning og tiltak for å knytte sammen sykkelveinettet, etablering av by-sykkel og bedre gang- og sykkelveier frem til kollektivknutepunkter. Trafikksikkerhetstiltak og vinterdrift på enkelte strekninger er også viktige tiltak for å få flere til å velge sykkel eller gange som prioritert fremkomstmiddel. Omfattende tiltak for å snu transporthierarkiet er avgjørende for å nå målet i 2025.

Lavutslippssamfunnet

Omstilling til lavutslippssamfunnet innebærer grep for å redusere Bærums klimafotavtrykk (direkte og indirekte utslipp). Dette krever et fokus på sirkulærøkonomi der redusert forbruk, økt gjenbruk og sambruk av arealer og mobilitetstjenester står sentralt. Kommunen har et handlingsrom gjennom sin rolle som innkjøper, myndighet og tilrettelegger. Innovasjon, grønn næringsutvikling og offentlig anskaffelse er sentralt for å oppnå en ressurseffektiv og sirkulær økonomisk utvikling.

Fornebu 2027

I 2027 skal Fornebu være etablert som nullutslippsområde. Ved å etablere Fornebu som stedet for pilotprosjekter innen digitalisering, mobilitet og «smart living», vil Bærum gjennom innovasjon og testing av ny teknologi innhente viktig kunnskap og erfaring som kan overføres til andre områder i kommunen. Fornebu skal være et forbildeområde for klimaklok byutvikling, med økt utnyttelse av arealene og høye energi- og klimaambisjoner. Samarbeid med Futurebuilt og deltagelse i forskningsprogrammet ZEN (Zero Emission Neighbourhoods) skal bidra til at Fornebu er etablert som et nullutslippsområde i 2027.

Ressurser til koordinering, erfaringsutveksling og gjennomføring av demonstrasjon av pilotprosjekter sammen med næringsliv og bedrifter på Fornebu, er viktig for å nå målet om å etablere Fornebu som et nullutslippsområde. SmartCity Bærum vil ha en nøkkelrolle for samarbeid.

Klimakommunikasjon

Klimakommunikasjon skal bidra til at innbyggere, medarbeidere og næringsliv ønsker å delta, påvirke og endre adferd. Gode historier, kunnskap, interaksjon og konkrete eksempler skal øke kunnskap og skape motivasjon. Gjennom kommunens innbyggerpanel vil nye former for innbyggersamarbeid prøves ut.

Organisering

Klimasekretariatet har ansvar for å samordne kommunens klimaarbeid og sikre gjennomføring av Klimastrategi 2030 i nært samarbeid med kommunens ulike virksomheter. Et eget klimaprogramråd (KPR) er opprettet bestående av kommunalsjefer og direktører i kommunen. Rådet skal bidra til forankring og støtte til gjennomføring av klimastrategien, med fokus på 2020-målene. Klimaprogramrådet skal også bidra til å avklare eventuelle grensesnitt mellom ulike tiltak i de ulike sektorene.

Klimaarbeidet blir fulgt opp i de årlige handlingsprogrammene, og resultater blir rapportert i kommunens årsrapport. Arbeidet med å gjennomføre strategien og etablere Bærum som en klimaklok kommune, vil kreve at strategien videreutvikles og at det mobiliseres for nye tiltak. Strategien og handlingsplanen skal rulleres sammen med kommuneplanens samfunnsdel.

Mobilitetsarbeidet som ble etablert i 2019 skal koordinere, utvikle og profilere det samlede mobilitetsarbeidet i kommunen. Arbeidet med mobilitet er organisert som et program med egen programleder og deltakelse fra de meste berørte virksomhetene i kommunen.

Budsjettrammer

I tabell 9.4 og 9.5 nedenfor fremkommer en oversikt over budsjettrammer i handlingsprogrammet som er særskilt avsatt til arbeidet med Klimaklok. I tillegg til disse midlene kommer midler og aktiviteter innenfor andre poster innenfor de ulike sektorbudsjettene, for eksempel knyttet til økte miljøstandarder innenfor kommunens bygningsmasse.

Bevilgninger til klimafondet brukes for å følge opp handlingsplanen og styrke arbeidet med klimastrategien, spesielt når det gjelder kommunikasjon, måling og synliggjøring. Det legges frem en sak til politikerne om disponering av midlene i klimafondet årlig. Mobilisering i egen virksomhet og involvering av innbyggere og næringsliv vil vektlegges ved utvikling av nye tiltak til handlingsplanen. Nye tiltak og innsatser for grønn næringsutvikling kan også ivaretas gjennom fondet.

9.5 Nærmere om initiativer og innsatser

Bærum kommune har satt høye ambisjoner for å bli en klimaklok kommune, med mål om å bli en lavutslippskommune innen 2050. Bærum kommune arbeider med å utvikle og iverksette løsninger for å nå dette målet. De siste årene er det utviklet strategier for å understøtte kommunens visjon og hovedmål på de ulike områdene. Dette gir Bærum kommune tydelige føringer for utviklingsarbeidet.

Handlingsplanen som ble vedtatt sammen med strategien har 63 tiltak for å nå målene i strategien. Gjennom systematisk arbeid og økt innsikt er det etablert ytterligere om lag 20 tiltak. Under gis en kort oversikt over initiativer og innsatser i tråd med Klimastrategi 2030 som gjennomføres i kommunen.

Miljø, idrett og kultur

• Oppfølging av vedtatt arealstrategi med fortetting i utvalgte områder med god kollektivdekning.
• Utvikling og oppfølging av miljøprogram for store utviklingsområder med oppfølging på detaljplannivå og i byggesak for å sikre bærekraftig utbygging.
• Etablere besøkssenter som skal formidle kunnskap om og skape engasjement rundt energi og klima, avfall og forbruk.
• Mobilitetsstrategi, kartlegging av reisevaner og testing av nye mobilitetsløsninger.
• Tilrettelegge for bruk av sykkel, spesielt vintersykling, ved å øke standarden på gang- og sykkelveier, inkludert økt vintervedlikehold.
• Redusere utslipp fra kommunens egen transport ved systematisk utskifting av kommunens fossile kjøretøy med klimanøytrale kjøretøy og kjøretøy med redusert drivstofforbruk.
• Videreutvikling av bilpool for tjenestebiler og innføring av system for administrasjon, vedlikehold/reparasjon av kommunens biler for mer effektiv drift.
• Etablering av biogass-stasjon på Rud.
• Teknologiske og fremtidsrettede veibelysninger som vil gi redusert energiforbruk.
• Innsamling av avfall fra alle kommunale formålsbygg.

Barn og unge

• Barnehagen skal ha en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for et mer bærekraftig samfunn. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden. Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen, og det handler om å tenke og handle lokalt, nasjonalt og globalt.
• «Bærekraftig utvikling» som tverrgående tema i læreplaner i skolen fra høsten 2020, med mål om å gi barn og unge kompetanse til å ta ansvarlige, miljøbevisste valg. Elevene skal få innsikt og trening i alt fra matsvinnstiltak til design og redesign i faget kunst- og håndverk.
• Innsats med «hjertesoner» rundt skolene for redusert bilkjøring og tryggere skolevei fortsetter.

Bistand og omsorg

• Arbeidet med å sørge for at klimastrategien er kjent for alle medarbeidere og blir satt i fokus ved alle tjenestesteder, fortsetter. Det iverksettes relevante klima- og miljøtiltak ved tjenestestedene, slik at organisasjonen bidrar til redusering av kommunens utslipp, samt tilbyr innbyggerne miljøvennlige tjenester.
• Fossilfrie biler i tjenesten og frigjøring av parkeringsareal til uteareal og sansehage for beboere.
• Prosjektet Best på matsvinn for å redusere matsvinn ved kommunens bo- og behandlingssentre pågår frem til 2021. Bærum storkjøkken, som bidrar til god utnyttelse av råvarer med minimalt matsvinn, er en sentral aktør. Prosjektets mål er å redusere matsvinn i hele verdikjeden, fra produksjon og innkjøp og helt ut til den enkelte beboer.
• Utkjøring av middag til hjemmeboende og ruteplanleggingen er optimert for lavest mulig ressursbruk.
• Deltagelse i innovativt forskningsprosjekt, iFlink, for bedre og mer effektiv måling av luftkvalitet og miljø, der ulike type sensorer testes ut. Kommunen deltar sammen med SmartCity Bærum, Bergen, Oslo, Drammen, Kristiansand, næringsliv og Oslo Met. Målet er å teste ut rimeligere og mer mobile sensorer enn de kommunen har i dag. I tillegg til luftkvalitet, vil også andre miljødata kunne måles, for eksempel støy.
• Tilrettelagt undervisning om klima og miljø for innvandrere og flyktninger ved Voksenopplæringssenteret og voksne i grunnskolen.

Organisasjon, styring og utvikling

• Sambruk av bygningsmasser og effektiv arealbruk skal legges vekt på i planlegging av byggeprosjekter for bedre ressursbruk og redusert klimafotavtrykk.
• Arealeffektivisering og god planlegging av formålsbyggene, som for eksempel konsept for skolebygg, bidrar til målene i klimastrategien.
• Skape samarbeidsarenaer mellom det offentlige og næringslivet for å fremme forbildeprosjekter, pilotering og utprøving av nye løsninger og teknologier i samarbeid med offentlige aktører, forskningsmiljøer, SmartCity Bærum og FutureBuilt.
• Utvikle bærekraftige områder og gjennomføre pilotprosjektene Oksenøya senter og Flytårnet gjennom partnerskapet med FME ZEN, i arbeidet med å etablere Fornebu som et nullutslippsområde innen 2027.
• Kompetanseheving knyttet til miljø- og klimakrav i anskaffelser og deltagelse i nettverk for miljømerket innkjøp.
• Medarbeidere i kommunen oppfordres til å velge gange, sykkel og kollektivtransport fremfor bil til og fra jobb, og teste ut kommunens tilbud om å prøve en elsykkel og kjøpe en elsykkel til redusert pris gjennom avtaler kommunen har inngått.