Kapittel | 3. Barn og unge | Handlingsprogrammet

Hovedutvalg for barn og unge har det politiske ansvaret for programområdene Grunnskoleopplæring, Barnehager og Barnevern.

Barn og unge omfatter tjenester innenfor skole, barnehage, barnevern, PP-tjeneste, helsetjenester for barn og unge, Ungdom og fritid, utekontakt og ulike avlastningstiltak.

Den administrative organiseringen av tjenestene innenfor området barn og unge avviker noe fra den politiske organiseringen:

Skole, barnehage, barnevern og PP-tjenesten vedtas innenfor Hovedutvalg barn og unge.
Helsetjenester for barn og unge, utekontakt, Tilrettelagt fritid, støttekontakter og individuell avlastning og
SLT (samordning lokale forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet) vedtas innenfor Hovedutvalg bistand og omsorg.
Ungdom og fritid vedtas innenfor Hovedutvalg miljø, idrett og kultur.

Tjenestene innenfor barn og unge skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår og et godt tilrettelagt opplæringstilbud, og sørge for tidlig innsats slik at den enkelte i størst mulig grad er i stand til å mestre eget liv. Tjenestene retter seg mot det enkelte barn eller ungdom og deres familier.

I februar 2018 ble kommunalsjefsområdet barne- og ungdomstjenester delt mellom de nyopprettede kommunalsjefområdene Oppvekst barnehage og Oppvekst skole, som sammen har fått ansvar for å utvikle et mer samordnet og helhetlig tilbud til barn, unge og deres familier. Ny organisering av oppvekstområdene skal bidra til å utvikle tydelige og samordnede tjenester som er tilgjengelige og effektive for innbyggere.

Barn og unge – brutto driftsutgifter 2017

(Tall i mill. kroner)

Figuren viser fordeling av brutto driftsutgifter på programområdene innen Hovedutvalg barn og unge. Grunnskole har den største andelen av driftsutgiftene med 54,2 prosent,
Barnehage har en andel på 38,2 prosent, mens Barnevern Barnevern (7,4 %) har en andel på 7,6 prosent.

Viktige innsatser i handlingsprogramperioden

Tidlig identifisering av barn og unge i risiko og iverksettelse av tiltak som har dokumenterbar effekt Rådmannen vil gjennomgå tjenestetilbudet til barn og unge i risiko. Tjenestene skal vurderes med tanke på innbyggerperspektiv, og det skal utvikles arbeidsmodeller som er effektive for barn og unge i risiko. Et felles kunnskapsgrunnlag utvikles for å skape en enhetlig forståelse og samordning av videre innsats.
Digital kompetanse i barnehage og skole Innføring av digital barnehage- og skolehverdag er en satsing for bedre læring, men også for organisasjonsutvikling og nye arbeidsformer. Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas utvikling i lek, kreativitet og læring, og Digital skolehverdag skal i programperioden inn i en ny fase hvor erfaringsgrunnlaget fra de første pilotskolene gir et solid grunnlag for videreutvikling.
Robust psykisk helse og et inkluderende oppvekstmiljø Solid sosial og emosjonell kompetanse er en viktig faktor for god psykisk helse. I programperioden iverksettes det en rekke innsatser for å sikre et helhetlig grunntilbud til alle barn og unge. Det er et overordnet mål å utvikle barn og unges robusthet til å tåle de utfordringer de fleste vil møte på ulike tidspunkt i livet.

3.1 Tenke langt, handle nå – utfordringsbildet Bærum 2035

3.1.1 Viktige utfordringer

Velferdstjenestene felles hovedgrep for å skape bærekraftige tjenester er i henhold til kommuneplanen:

forebyggende arbeid og tidlig innsats
økt selvhjulpenhet og mestring
effektive tjenester

Utgangspunktet er at kommunen har mange gode tjenester som fungerer godt, med mange fornøyde brukere og engasjerte og kompetente medarbeidere. Samtidig vil økonomiske begrensninger og begrensninger i tilgjengelig arbeidskraft medføre store utfordringer i fremtiden. Kommunen må sikre tilgjengelige tjenester med god kvalitet og samtidig arbeide for at behovet for tjenester reduseres.

Rådmannen har igangsatt et program som handler om utvikling av fremtidens tjenestetilbud med barn, unge og deres familier – Sammen om velferd. Programplanen går frem til 2020 og skal gi tydelige, samordnede og effektive tilbud til innbyggere. Målet med programmet er at innbyggere skal få rett hjelp til rett tid og at tjenestene de mottar, skal ha dokumenterbar effekt. Tjenestene skal organiseres etter brukerperspektivet, og ressurser skal prioriteres tidlig i barneårene.

Som en del av programmet vil Rådmannen foreta en gjennomgang av kommunens tilbud til barn, unge og deres familier. Målet med dette er å:

skape et mer oversiktlig tjenestetilbud for barn, unge og deres familier
samordne tjenestetilbud og sørge for bedre sammenhenger mellom tilbudene
sørge for større grad av involvering av hele familien
videreføre tilbud som har dokumenterbar effekt
sørge for riktig dimensjonering med tanke på nåtidens og fremtidens behov
prioritere ressurser tidlig i barnets liv

3.1.2 Kommuneplanens samfunnsdel – hovedgrep og delmål

Kommuneplanens samfunnsdel beskriver hovedgrep og delmål for å møte kommunens hovedmål og sektorens utfordringer:

3.1.3 Langsiktige måltall

For å løse de utfordringer som kommunen står overfor, må virksomheten drives på en annen måte enn i dag. Kommunens langsiktige omstillingsbehov og løsninger på dette fremkommer av kommuneplanens samfunnsdel, langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) og de årlige handlingsprogram.

Den langsiktige utviklingen må følges. For å måle effekten av omstillingstiltak innenfor aktuelle områder er det i LDIP 2019–2038 (sak 027/18, kommunestyret 4.4.2018) presentert utvalgte måltall. Dette er tall for langsiktig utvikling som oppdateres årlig.

For området barn og unge har Rådmannen et spesielt fokus på utviklingen i følgende måltall:

Skole

Barnehage

Barnevern

3.2 Viktige innsatser i handlingsprogramperioden 2019–2022

3.2.1 Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt
selvhjulpenhet, mestring og læring

Økonomiske begrensninger og begrensninger i tilgjengelig arbeidskraft medfører store utfordringer i fremtiden. Kommunen må sikre tilgjengelige tjenester med god kvalitet og samtidig arbeide for at behovet for tjenester reduseres.

Oppvekstområdet har følgende hovedgrep for å sikre bærekraftige tjenester:

Forebyggende arbeid og tidlig innsats Tilbudene til barn og unge skal forankres i barn og unges behov, ha dokumenterbar effekt og bidra til å redusere mer omfattende bistandsbehov på et senere tidspunkt. Det forebyggende og helsefremmende arbeidet skal skje på barn og unges arenaer, på helsestasjonen i barnehagen, i skolen og i fritidssektoren. Det vil alltid være noen barn som vil trenge noe ekstra utover det som gis i kjernetjenestene. Det kan være barn med nedsatt funksjonsevne, barn med læringsutfordringer, barn med språkvansker, barn med psykiske lidelser og barn som har evner ut over det normale og på den måten skiller seg ut. Det er også foreldre som har behov for noe bistand i omsorgsoppgaven. Tilbudet til denne gruppen skal videreutvikles og styrkes.

Tidlig innsats betyr for tjenestetilbud til barn og unge målrettet innsats mot familier med sårbarhet og risikofaktorer. Det vil rettes et fokus mot familiene allerede under svangerskapet og barnets første leveår, og dette skal bidra til å forhindre at problemer oppstår senere i livet. For særlig utsatte grupper vil Rådmannen satse videre på forskningsbaserte metoder og tilbud rettet mot hele familien.

Folkehelsebarometeret for Bærum viser at kommunen har høyere inntektsulikhet enn Akershus og landsgjennomsnittet og at noen barn i Bærum lever i familier under fattigdomsgrensen. Dette kan ha negative konsekvenser, på både kort og lang sikt for de det gjelder. Rådmannen vil fortsette arbeidet med å sikre at barn og unge i lavinntektsfamilier får samme valgfrihet som andre barn og unge i kommunen, uavhengig av foreldrenes økonomi. I områdesatsingene vil kunnskap om barnefattigdom danne grunnlag for arbeidet for å motvirke og forebygge ulikhet og utenforskap.

Rådmannen får tilbakemeldinger fra foreldre, barn og unge i Bærum på hvordan de opplever sin hverdag i skole, hjem og fritid gjennom ungdataundersøkelsene og elev- og foreldreundersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsene skal anvendes i prioritering og tilpassing av tiltak i tjenestene.

Økt selvhjulpenhet og mestring Barn har ulike forutsetninger for utvikling av eget liv, og kommunens ansvar er å tilrettelegge for det enkelte barns utviklingspotensial. En raus og inkluderende kultur er avgjørende for at den enkelte først og fremst skal videreutvikle eget potensial og gi alle anerkjennelse for å være god nok. Opplevd inkludering og
anerkjennelse er grunnlaget for mestring med påfølgende selvhjulpenhet. Dette er også et svært godt grunnlag for å ta imot, og få utbytte av, ekstra bistand i en periode av livet hvor det er nødvendig.

Oppvekstfeltet satser bredt på å fremme god psykisk helse. I programperioden vil det bli lagt til rette for at barn og unge utvikler robusthet for å dempe stress og press, som et hurtig utviklende samfunn kan forårsake. For å bygge opp under barn og unges selvbilde, mestring og opplevelse av selvhjulpenhet vil det i programperioden bli en dreining fra spesialpedagogisk hjelp / spesialundervisning til mer tilpasset opplæring og deltakelse i fellesskapet. Den videre satsingen på digitale hjelpemidler skal også gi det enkelte barn og den enkelte ungdom mulighet til økt mestring og økt motivasjon samt kompenserende verktøy for barn og unge med særskilte behov.

Effektive tjenester
Kravet om effektive tjenester gjelder både for de tjenester kommunen selv utfører, og tjenester kommunen kjøper av private utførere. Effektive tjenester forutsetter riktig sammensetning av tjenester, personale og kompetanse. Det forutsetter også samordning av tjenester, samt tydelige og tilgjengelige tilbud. Økonomiske begrensninger vil medføre store utfordringer i fremtiden, og det stilles høye krav til effektiv drift og bærekraftige løsninger. Digitale løsninger og ny teknologi skal bidra til mer effektiv læring og bedre utnyttelse av ressurser.

Effektive tjenester vil innen området barn og unge bety robuste og sterke fagmiljø, større enheter som fordrer færre ressurser til administrasjon til fordel for brukerrettet aktivitet, og likeverdige og enhetlige tjenester som tar i bruk digitalisering som ledd i oppgaveløsningen.

Strukturelle grep med planlegging og etablering av større enheter er et viktig grep for å skape bærekraftige tjenester. Rådmannen følger behovsanalysene, plan for skolekonsept og den langsiktige investeringsplanen for å skaffe den kapasitet som er nødvendig i barnehager og skoler. Samtidig skal det arbeides med å få på plass løsninger som er klimakloke, arealeffektive og gir gode driftsløsninger.

Evidensbaserte metoder skal tas i bruk for bedre omsorgsbetingelser for barn og unge ved å nå de sårbare gruppene som trenger det mest. Det er behov for å måle effekt av kommunens satsinger på kort og på lang sikt for å vite hvilke tiltak som virker, for så å tilpasse tjenestene etter dette. Det skal i perioden utvikles bedre verktøy for både måling og oppfølging av effekt.

3.2.2 Balansert samfunnsutvikling – mangfoldig, grønn og urban

Rådmannen viderefører arbeid med formålstjenlige og arealeffektive bygg som en vesentlig satsing i en balansert samfunnsutvikling og en klimaklok kommune. Barnehage og skole har et høyt fokus på klima og miljø, og arbeidet skal preges av kunnskapsbygging og holdningsskapende arbeid. I kommende periode vil tiltak for at elever skal gå eller sykle til og fra skolen videreføres og videreutvikles. Det iverksettes relevante klima- og miljøtiltak ved tjenestestedene, slik at organisasjonen bidrar til redusering av kommunens utslipp samt tilbyr innbyggerne miljøvennlige tjenester.

Barnehager og skoler som bygges eller rehabiliteres, vil inneha egenskaper som er vanlig for denne type bygg i bystrøk. Byggene skal være et attraktivt møtested for lokalbefolkning/nærmiljø.

Skoleanleggene er en av de viktigste møteplassene mellom det offentlige og lokalsamfunnene og utgjør en viktig tilrettelegging for kultur, idrett, frivillighet og lokalsamfunnsutvikling. Med knapphet på tomtearealer og behovet for effektiv bruk av arealer må fremtidige barnehage- og skoleanlegg tilrettelegge for merbruk og sambruk. Skolen fungerer ofte som et «anker» i lokalsamfunnet utover den perioden noen i husstanden faktisk går der. Det er både et klima- og et trivselstiltak når lokalmiljøet kan tilby barn og unge fritidsaktiviteter i sitt nærmiljø, og det gjør det enklere for befolkningen å engasjere seg i frivillig virksomhet, innbyggerinvolvering og samskaping.

3.2.3 En innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft

Økonomiske begrensninger og fremtidens utfordringer forutsetter evne og vilje til å tenke nytt. Kommunens reviderte innovasjonsstrategi er viktig for videre utvikling av innovativ tenkning og kultur i tjenestene. Innenfor tjenestetilbudene til barn og unge videreføres satsingen på Digital skolehverdag og utstrakt bruk av digitale verktøy. Involvering av samtlige ledere og ansatte er avgjørende for å få til en endringseffektiv og innovativ organisasjon. Området barn og unge vil i den kommende perioden jobbe med å videreutvikle en kultur som stimulerer til at ledere og ansatte opplever deltakelse i og eierskap til kommende omstillingsarbeid. Dette er en viktig forutsetning ved utviklingen av fremtidige tjenester.

3.2.4 Dialog og medvirkning for bedre løsninger

Det er en avhengighet mellom kommunens hovedmål om å «være en innovativ og endringsdyktig organisasjon» og å «legge dialog og medvirkning til grunn for utvikling av bedre løsninger». Innovasjon, innbyggersamarbeid, frivillighet og samskaping er derfor viktige komponenter som hver for seg og sammen kan medvirke til å utvikle tjenestene til barn og unge med innbyggerne i sentrum.

Det offentlige kan ikke dekke alle behov alene, det forutsettes arbeidsdeling. Bedre løsninger finner vi først og fremst ved medvirkning. Fremtidens velferdstjenester skapes i samarbeid med innbyggere, brukere, frivillige organisasjoner, sosiale entreprenører og næringsliv. Områdetrettet innsats, utstrakt samarbeid med frivillige aktører og sosialt entreprenørskap samt utvikling av helsefremmende lokalsamfunn er grep som skal bidra til et inkluderende og mangfoldig bærumssamfunn.

Bedre og bærekraftige løsninger finner vi først og fremst ved medvirkning og dialog med barn og unge og deres foreldre. Innen oppvekstområdet er det er etablert flere arenaer for involvering og dialog med foreldrene. Tjenestene vil arbeide videre med barn og unges medvirkning, i tråd med barnekonvensjon.

3.2.5 Omstilling 2022

Omstilling handler blant annet om kultur for å identifisere potensial for effektivisering og kvalitetsutvikling ved å involvere alle berørte, bruke data og faktabaserte analyser og, ikke minst, ved å tydeliggjøre de gevinster som skal oppnås. I kommende periode vil større enheter, transformasjon via teknologi samt sømløst samarbeid på tvers av enheter og i samproduksjon med næringsliv og universiteter og høgskoler, få spesielt fokus.

Større enheter er en viktig innsats av både pedagogiske, praktiske og økonomiske hensyn. Det vil også være naturlig å se på hensiktsmessig organisering av de ulike støttetjenester i lys av den utvikling som finner sted i barnehager og skoler samt hvilket formål og forventet effekt disse tjenestene skal ha.

Videre viser Digital skolehverdag allerede gevinster for både elever og ansatte. Dette er et område det er grunn til å forvente blir en betydelig faktor for smidig omstilling innen både Oppvekst skole og Oppvekst barnehage. Det samme gjelder samarbeidsrelaterte innsatser hvor merverdi skapes ved deltakelse fra ulike profesjoner og hvor arbeid kan utføres på vegne av flere enn eget område. Innen oppvekstfeltet er det også stadig flere innsatser på tvers av kommunalsjefsområdene hvor målgruppen er barn og unge 0–16 år.

Gjennomgang av tjenestetilbudet i et brukerperspektiv og utvikling av effektive arbeidsmodeller er en del av Rådmannens grep for omstilling mot 2022. Tjenester skal samordnes, og tiltakene skal ha dokumenterbar effekt. Arbeidet vil stille høye krav til ledere på alle nivåer, og det må legges til rettet for en kultur med blant annet følgende kjennetegn; omstillingsevne, endringsvilje, innovasjon og helhetstenking. Samtidig må det legges til rette for gode arbeidsmiljø med plass for faglig engasjement og arbeidsglede.

3.3 Oppvekst skole

Området Oppvekst skole omfatter tjenester innenfor fem ulike programområder: Grunnskoleopplæring, Barnehager (PP-tjenesten), Sosialtjeneste og bolig (Utekontakten), Kommunehelse (kriminalitetsforebyggende arbeid (SLT), og Kultur og fritid (Ungdom og fritid).

Området Oppvekst skole har en andel av budsjettene innenfor flere av hovedutvalgenes ansvarsområder, både barn og unge, bistand og omsorg og miljø, idrett og kultur:

Skole og PP-tjenesten vedtas innenfor hovedutvalget for barn og unge.
Utekontakten og kriminalitetsforebyggende arbeid (SLT) vedtas innenfor hovedutvalget for bistand og omsorg.
Ungdom og fritid vedtas innenfor hovedutvalget for miljø, idrett og kultur.

Grunnskolen skal bidra til at elevene får maksimalt faglig og personlig utbytte av opplæringen. Uavhengig av bakgrunn og personlige forutsetninger skal skolen sikre den enkelte elev optimale utviklingsmuligheter som gjør dem i stand til å mestre sine liv og til å delta i fremtidig samfunns- og arbeidsliv. PP-tjenesten og Ungdom og fritid er viktige aktører spesielt for gruppen barn og unge som har økt sårbarhet knyttet til faglig og psykososial utvikling.

Rådmannen foreslår i dette handlingsprogrammet tiltak som må ses i sammenheng med videreutvikling av Digital skolehverdag og det nasjonalt initierte arbeidet knyttet til Inkluderende fellesskap for barn og unge. Et arbeid som blant annet signaliserer mulige endringer innen spesialundervisning og foreslår økt vektlegging av opplæring i det ordinære fellesskapet for alle elever. I handlingsprogramperioden foreslås det betydelige innsatser for kvalitetsutvikling av tjenestene og kompetanseheving for ansatte. I kjølvannet av digitaliseringen påpeker dette handlingsprogrammet effekter som gir grunnlag for omstilling. Blant annet gir teknologi og kommunens satsing på nettbrett til alle elever grunnlag for effektivisering i bibliotektjenesten ved skolene og i kommunalsjefens grunnskoleavdeling.

Omstilling innen grunnskolens støttetjenester og samarbeid på tvers av kommunalsjefsområder gir også grunnlag for omstilling innen ledelse av de alternative skolene hvor det hittil har vært en rektorstilling per tjenestested med 10 elever.

Innført nasjonal lærernorm vil følges tett. Det er knyttet usikkerhet til finansieringen av den nye normen. Alle kommunene beholder det eksisterende øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet ut kalenderåret 2018. Delkostnadsnøkkelen for grunnskole revideres for å ta høyde for de nye forskriftene om lærertetthet. Bevilgningen til lærernormen blir så en del av rammetilskuddet til kommunene, og fordeles etter ordinære kriterier i inntektssystemet når ny kostnadsnøkkel foreligger. Dette skal etter planen skje i 2020. I mellomperioden gis kompensasjonen til kommunesektoren for innføring av lærernormen som et øremerket tilskudd. Rådmannen legger til grunn en full finansiering fra staten. Ny vurdering foretas hvis så ikke skjer.

En konsekvens av lærernormen er at enkelte skoler vil behøve flere lærere på ett eller flere hovedtrinn. Dette vil skolene og kommunene kunne løse enten gjennom nyansettelser eller ved å flytte lærerårsverk mellom hovedtrinn innad på en enkelt skole eller mellom skoler innad i hver enkelt kommune. Endringen vil følges nøye med tanke på at kommunene har fått et begrenset handlingsrom for individuell ressurstildeling til skoler i tråd med lokale utfordringsbilder. Rekruttering av lærere må også følges opp med målrettede tiltak sett i lys av de økte behov ny norm medfører.

Ungdom og fritid skal bidra til å utvikle robuste barn og unge – fritidsarenaen som møteplass og lavterskeltilbud er gode arenaer å tilrettelegge for mestringsopplevelser, sosialisering og for rekreasjon. En god fritidsarena kan bidra til å forebygge press og stress, samt bygge selvtillit og mestringsfølelse. Ungdom og fritid legger vekt på gode brukermedvirkningsprosesser i utvikling av aktivitet og nye tiltak. Spillhuset er en arena der innovasjonen dataspill og sosialt arbeid samarbeider med frivillige initiativ som Ungdom og fritid fasiliterer.

Det foreligger også omfattende vedtak som fordrer store investeringer på området i handlingsprogramperioden. I handlingsprogramperioden foreslås det investeringer for 1,5 milliarder på området. Dette omhandler utvidelser og bygging av nye skoler for å skaffe tilstrekkelig kapasitet til forventet elevtallsvekst. De største prosjektene i perioden er ny Levre skole, Oksenøya barneskole, utvidelse av Bekkestua ungdomsskole, ny Gommerud skole og ferdigstillelse av Bekkestua barneskole. I KST-sak 77/18 20.6.2018 ble det vedtatt et konsept for skoleanlegg i Bærum kommune. Dette konseptet bidrar til at utformingen av skoleanlegg skal sikre at bærumsskolen kan praktisere verdiene og prinsippene for grunnopplæring, med tilpasset læring og mestring, og ikke minst som et sted for å stimulere til elevenes motivasjon og lærelyst. Skoleanlegget skal utformes slik at det underbygger fremtidens kompetanse, blant annet ved å ivareta et sterkt profesjonsfellesskap som gir god utvikling av dagens og fremtidens skole.

Konseptet for bærumsskolene skal sikre at nye skoleanlegg planlegges, bygges og driftes til det beste for bærumssamfunnet. Konseptet skal også søkes ivaretatt ved utvikling av eksisterende skoleanlegg. Investeringene omtales nærmere i eget vedlegg.

3.3.1 Status – nøkkeltall ASSS

Nedenfor kommenteres kun de viktigste trendene i KOSTRA-tallene. En nærmere analyse av KOSTRAnøkkeltall for ASSS-kommunene og Asker finnes i rapporten om KOSTRA-nøkkeltall for 2016 og foreløpige tall for 2017 som ble behandlet i sak 66/18 i hovedutvalget for barn og unge i møte 5.6.2018. Endelige 2017-tall ble offentliggjort 15. juni 2018, og en nærmere omtale av disse vil komme i ny rapport som fremlegges høsten 2018.

De viktigste endringene fra 2016 til 2017:

Netto driftsutgifter per elev har økt noe fra 2016 til 2017, men er fortsatt lavest av ASSS-kommunene.

Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.–10. trinn er redusert i forhold til 2016.
Andel elever med spesialundervisning er redusert fra 6,4 prosent til 5,3 prosent.
Resultatene på nasjonale prøver og eksamener er de høyeste i nettverket.

3.3.2 Handle nå – viktige innsatser i handlingsprogramperioden

Bærumsskolen skal i samarbeid med hjemmene åpne dører mot verden og fremtiden i form av å gi elevene kunnskap og innsikt samt verdier og holdninger som fremmer respekt og gir plass for mangfold. Dette fordrer en langsiktig satsing både faglig og psykososialt. Innsatsen er samlet i dokumentet Bedre læring – rammeverk for kvalitet i bærumsskolen. I rammeverket presenteres det en helhetlig modell for hvordan skolene skal drive skoleutvikling med utgangspunkt i målet om at hver enkelt elev skal løfte seg.

Forebygging og tidlig innsats, mestring og selvhjulpenhet, samt effektive tjenester er hovedgrep i de skolespesifikke innsatsene.

PP-tjenesten er en grunnpilar innen forebyggende arbeid og tidlig innsats. I programperioden foreligger det tydelige mål, også omforventet effekt av denne tjenestens bidrag for barn og unge som har behov for spesielt tilrettelagt opplæring. Videre vil innsatsene innen Ungdom og fritid innrettes mot barn og unge i risiko samt i områdeinnsatsene, som i handlingsprogramperioden er Emma Hjorth, Fornebu, Rykkinn og Skytterdalen.

3.3.2.1 Sosial kompetanse og psykisk helse

Et trygt og inkluderende psykososialt læringsmiljø
Et trygt og inkluderende læringsmiljø har en egenverdi, men bidrar også til elevenes læring. I 2018–2019 videreføres læringsmiljøsatsingen til ytterligere fire nye skoler. Prosjektet er initiert av Utdanningsdirektoratet og ledes av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, men bærumsskolen høster nå gode erfaringer etter gjennomført satsing ved åtte skoler.

Tryggkontaktene fortsetter sitt arbeid og utvider nå sin arbeidsradius til å omfatte tidlig innsats for barn i risiko. Vi er kjent med at sårbare barn løper en økt risiko for å bli utsatt for krenking eller selv utføre krenkende atferd. På den bakgrunn er nettopp denne målgruppen spesielt viktig i det forebyggende arbeidet. Miljølærerinnsatsen fortsetter med økt aktivitet og samhandling på tvers av skoler, blant annet gjennom lærende nettverk ledet av tryggkontaktene.

Robust psykisk helse
Psykisk helse handler blant annet om å trives og å ha kapasitet til å mestre de utfordringene livet gir den enkelte. I perioden 2016–2018 ble lavterskelverktøyet Psykologisk førstehjelp implementert. I kommende periode er det elevene på 8. trinn som er deltakere i et opplæringsprogram i livsmestring. Dette er et program i regi av Læringsmiljøsenteret ved UiS og følgeforskes i deres regi. Prosjektet har fått navnet Robust og skal styrke elevenes evne til å håndtere de utfordringer de kan møte gjennom økt sosial og emosjonell kompetanse.

Rausere normalitetsforståelse og tilpasset opplæring i fellesskapet
Digital skolehverdag, som har gitt alle kommunens elever på 1.–10.trinn egen digital enhet, har vært en viktig innsats for å hindre segregerte opplæringstilbud. I handlingsprogramperioden er PP-tjenesten en spesielt viktig instans i arbeidet med systemrettet forebyggende arbeid i barnehage og skole. Det vil bli gjort et grundig arbeid for å effektivisere utrednings- og sakkyndighetsarbeidet på individnivå for på den måten å kunne allokere økt ressurs til det forebyggende arbeidet på systemnivå. Det er iverksatt et målrettet arbeid i tråd med anbefalinger etter en ekstern kartlegging våren 2018. Arbeidet forventes avsluttet innen utgangen av 2019 og omfatter effektivisering av saksbehandlingen, utvikling av en modell som sikrer ansatte i PP-tjenesten mest mulig tid direkte i samhandling med brukere og ansatte. I tillegg kommer en overordnet vurdering av organiseringen av PP-tjenesten slik at den ivaretar sitt mandat for både individ- og systemrettet arbeid. Innsatsen forventes å ha en viktig betydning også for holdninger til en rausere normalitetsforståelse og den betydning det har for den enkelte elevs opplevelse av mestring og inkludering i fellesskapet

Dette arbeidet påvirkes i stor grad av den nasjonalt initierte gjennomgangen av spesialundervisning og inkluderende opplæring i fellesskapet for alle elever og de vedtak som blir fattet i etterkant av avsluttet høring i saken.

Nærvær og trygge overganger
Gjennomført videregående opplæring er en viktig milepæl i et utdanningsløp. Elever som fullfører sin skolegang, har bedre forutsetninger for å lykkes i livet både med hensyn til deres sosiale funksjonsevne, psykiske helse, muligheter i arbeidslivet og til hvordan hverdagen takles. I handlingsprogramperioden vil oppfølging og omsorg for elever som strever med å komme på skolen, få økt tverrfaglig fokus. Fravær skal forebygges fra tidlig alder, og tiltak raskt iverksettes i tråd med nyetablerte retningslinjer.

Tjenester innenfor oppvekstfeltet tar felles ansvar for å etablere riktige løsninger slik at eleven igjen opplever motivasjon og ønske om å komme til skolen. Godt forebyggende arbeid, avdekking, grundig kartlegging og rask igangsetting av tiltak endrer prognosen for disse elevene. Innsatsen er forankret i Fraværsrutiner – tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid.

Felles innsats for å forebygge vold, seksuelle krenkelser og overgrep mot barn og unge
Via ny handlingsplan iverksettes et betydelig arbeid som skal bidra til å forebygge, avdekke og håndtere når barn og unge utsettes for vold, seksuelle krenkelser og overgrep. Alle ansatte skal ha handlingskompetanse; de skal ha kunnskap til å se og mot til å handle, for å sikre at barn som lever med vold, seksuelle krenkelser og overgrep får hjelp. Innsatsen har fått tittelen En barndom uten krenkelser og vold – vårt felles ansvar

Overgangsrutiner barnehage–skole og overganger i skoleløpet 1.–13. trinn
Overganger kan skape utrygghet i barn og unges liv. Det er etablert et tett samarbeid mellom barnehage og skole både når det gjelder innhold i og kjennskap til hverandres arbeid. I programperioden vil innsatsen gis ytterligere styrke ved økt fokus på overgangen barneskole–ungdomsskole. I tillegg vil det i programperioden implementeres en omfattende handlingsplan som forplikter og tydeliggjør felles mål og hvem som har hovedansvar for de ulike innsatsene som i sum skaper en opplevd kontinuitet i læringsløpet 0–16 år.

3.3.2.2 Kunnskap og læring

Intensivopplæring og tidlig innsats
Tidlig innsats er sjelden for tidlig. I handlingsprogramperioden innføres en ny modell for alle barneskoler, hvor elevenes lese- og regneferdigheter kartlegges ved skolestart og intensivopplæring iverksettes umiddelbart med effektmåling underveis. Lærere ved den enkelte skole får spesifikk opplæring, og innsatsen følgeforskes av Lesesenteret ved UiS.

Lærere i videreutdanning og tilbud om kompetanseheving
Livslang læring for ansatte i Oppvekst skole vil bestå av formelle studier i tråd med oppsatt plan for lærere, som vil få videreutdanning ved universitet og høgskoler innen prioriterte fag. Dette gjelder også skoleledere som gjennomfører masterstudier i skoleledelse. Videre er det laget en omfattende kompetansehevingsplan i kommunal regi for ulike fag og temaer. Her kan ansatte velge områder på grunnlag av eget fagbehov og/eller skolens prioriterte innsatser. Ansatte i PP-tjenesten er også deltakere i alle kurs- og kompetansehevingsrekker
av betydning for tjenestens arbeidsfelt. Rammer og innhold i kurstilbudene er utarbeidet i samarbeid med blant annet UiO, UiS og BI. Disse instansene vil i stor grad også være ansvarlige for gjennomføring.

Tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever
Forskning trekker frem viktige faktorer knyttet til elevenes læringsutbytte. Spesielt fremheves betydningen av positiv forventning og ambisjonene til den enkelte elev uavhengig av bakgrunn. Fagfellesskap med øvrige elever fremmer også elevenes prestasjoner. Erfaringer så langt viser at elever med ulike tilretteleggingsbehov profitterer spesielt godt på mulighetene innen digital skolehverdag. I programperioden starter en pilotering
hvor opplæringstilbudet for nyankomne elever uten norskspråklig kompetanse flyttes fra dagens segregerte tilbud i såkalte innføringsklasser, til opplæring ved nærskolen. Faglig og psykososialt utbytte vil bli fulgt opp med høy grad av medvirkning fra alle involverte parter.

Ungt entreprenørskap og forskerspirer
På god vei inn det 21. århundre er skolen og synet på læring i endring. Kravene til ferdigheter og egenskaper hos den oppvoksende generasjon er og vil bli annerledes enn tidligere. I programperioden vil alle ungdomsskoler være deltakere i prosjekt Ungt entreprenørskap. Barneskolene inviteres inn i Forskningsrådets Nysgjerrigper-prosjekt, og det lages en årlig Tecnocamp for alle kommunens 6.-klassinger. Her danner forskningsmetodikk grunnlaget for oppgaver som skal løses ved hjelp av samarbeid og kreativ problemløsning. Det er et felles mål å inspirere barn og unge til å tenke nytt og til å skape verdier ved å utvikle sin kreativitet, skaperglede og samarbeidsevne.

3.3.2.3 Fremtidens skole – digital skole i utvikling

Elevtallsvekst og behov for økt skolekapasitet
Løsninger for fremtidig skolekapasitet ble presentert i Skolebehovsanalyse 2018–2035 (kommunestyresak 76/18, møte 20.6.2018). Elevtallsveksten indikerer at det er behov for en omfattende økning av skolekapasiteten. Det handler først og fremst om å utnytte den kapasiteten som er ved dagens skoler, men like mye om å søke løsninger som øker kapasiteten ved skolene. Av pedagogiske, praktiske og økonomiske grunner er det også nødvendig å søke nye løsninger, hvor for eksempel mindre skoler ses i sammenheng med hverandre for å kunne se på mulige synergier. Fremtidens skole fordrer at den enkelte skole har bredde i profesjoner som arbeider sammen for å løse skolens oppdrag, fagseksjoner som bidrar til gjensidig læringsfellesskap og spisskompetanse innen enkelte fagfelt. I programperioden ferdigstilles Bekkestua barneskole, Levre barneskole og Oksenøya barneskole samt Bekkestua ungdomsskole. Eiksmarka skole og Emma Hjorth skole utvides med en parallell og får tilsvarende økt kapasitet. Byggene planlegges i tråd med Bærum kommunes skolekonsept (KST-sak 77/18 20.6.2018).

Skolebyggene som lokalmiljøets møtested
Skoleanleggene er noen av de viktigste møteplassene mellom det offentlige og lokalsamfunnet. Kommunen har en viktig tilretteleggerrolle for kultur, idrett, frivillighet og lokalsamfunnsutvikling. Med knapphet på tomtearealer og behov for effektiv bruk av arealer skal fremtidige skoleanlegg i enda større grad tilrettelegges for merbruk og sambruk. Skolen fungerer ofte som et «anker» i lokalsamfunnet utover den perioden noen i husstanden faktisk går der. I programperioden vil det spesielt arbeides med tilgjengelighet og digitale løsninger som forenkler utlån.

Digital skolehverdag
Det er nå vel 18 000 nettbrettbrukere i bærumsskolen. Innsatsen følges tett, og i programperioden fortsetter tiltak med kompetanseheving for ansatte, tett oppfølging av skolelederne på den enkelte skole og målrettet involvering av foreldre. Innsatsen følgeforskes, og resultatene vil være et viktig grunnlag for videre utvikling sammen med øvrig nasjonal erfaring og internasjonal kunnskap på området. Det vil være et spesielt fokus på innføring av programmering på alle klassetrinn, på digital folkeskikk og nettvett, samt på anskaffelse av digitale læringsmidler i samarbeid med en rekke kommuner.

Digital dannelse
Digitalisering innebærer mange nye muligheter. Parallelt pålegges både barnehage og skole et stort ansvar for å gi barn og unge kompetanse til å både beherske utfordringer relatert til Internett og virtuell kommunikasjon. Dette kan for eksempel være fravær av mellommenneskelige relasjoner, og å skille mellom ytringsfrihet og personvern. Digital dannelse berører både det akademiske og det etiske, kulturelle og demokratiske. I programperioden vil denne innsatsen systematiseres via kompetanseheving for ansatte samt opplæringsplan for elevene. Foreldre er en viktig aktør i arbeidet som skal iverksettes, og skolen skal aktivt invitere til felles innsats og ansvar. Videre vil det fortsatt være høyt fokus på samarbeid med næringslivet i utvikling av spesifikke fagfelt, som eksempelvis programmering. Det vil i programperioden også ferdigstilles en innovativ anskaffelse for digitale læremidler i samarbeid med en rekke andre kommuner.

3.3.2.4 Andre innsatser

Klimakloke barn og unge
Bærumsskolene har et utstrakt ansvar for å gi kunnskap som fremmer holdninger og handlinger som gir barn og unge en klimaklok atferd fra tidlig barnealder. Opplæringen skjer i tråd med nasjonal overordnet plan for opplæringen. Videre fortsetter en målrettet innsats for å motivere elevene til å gå eller sykle til og fra skolen. Dette fordrer trygge skoleveier og et tett samarbeid med foreldrene. Tiltaket skal bidra til klimakloke holdninger og skape en naturlig arena for daglig fysisk aktivitet for elevene. Klima er også et viktig element i planlegging og gjennomføring av nye skolebygg i tråd med kommunens vedtatte skolekonsept (KST-sak 77/18 20.6.2018). Arealeffektivitet er også et vesentlig bidrag i klimatenkningen.

Skolefritidsordningen
SFO-tilbudet skal legge til rette for og støtter opp om den enkelte elevs læring og utvikling. Det er spesielt viktig å sørge for at elever med økt sårbarhet sikres deltakelse i SFO. Det er da blant annet viktig å nå ut til alle hjem med informasjon om de økonomiske støtteordninger som finnes for familier med lav betalingsevne. SFO kan ha en sosialt utjevnende effekt og være et målrettet tiltak sammen med øvrige innsatser for risikofamilier. I løpet av 2019 skal skolefritidsordningen i Bærum implementere et nytt rammeverk for kvalitet. Et rammeverk som viser retning for en skolefritidsordning som en betydningsfull arena for utvikling av sosial kompetanse og allsidige ferdigheter i samhandling med andre. Sosial kompetanse og språklige ferdigheter fremmes gjennom varierte aktiviteter og mestringsopplevelser. Daglige aktiviteter og lek gir elevene konkrete opplevelser som grunnlag for kommunikasjon, utvikling av begreper og ferdigheter i å kunne uttrykke følelser og meninger. SFO skal gi omsorg gjennom å skape trygghet, trivsel, toleranse og tilhørighet for alle elever i ordningen. Elever gis omsorg ved å få varierte utfordringer og meningsfylte aktiviteter. God omsorg styrker elevenes forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre.

Fritidstilbud for ungdom på Fornebu og Vøyenenga
Et økt antall barn og unge stiller krav til Ungdom og fritids kompetanse, bemanning og lokaliteter, da behov og interesser i målgruppen endrer seg over tid. På bakgrunn av dette styrkes innhold og åpningstid for fritidstilbudet på Fornebu / Hundsund ungdomsskole. Innholdet i fritidstilbudet utvikles i tett samarbeid med lokale ungdommer og ungdomsrådet. I forbindelse med områdeinnsatsen Emma Hjorth har det kommet frem behov for å etablere et fritidstilbud for barn og unge i området. Også dette fritidstilbudet skal opprettes og organiseres i samarbeid mellom ungdom, frivillige og kommunens ansatte. Erfaring viser at økt kvalitet og oppslutning er avhengig av å involvere ungdommene i oppbygning og utforming.

3.3.3 Endringer drift

3.3.3.1 Demografikompensasjon skole

1. Demografikompensasjon
Demografikompensasjonen opprettholder dagens ressursbruk per elev i henhold til økt befolkningsvekst. Prognosen viser en økning i antall elever i handlingsprogramperioden. Økningen er lavere enn det tidligere prognoser har vist.

3.3.3.2 Nye og endrede merbehov

Oppvekst skole har ingen nye og endrede merbehov.

3.3.3.3 Nye og endrede innsparinger

2. Administrativ omstilling
Beskrivelse, hensikt og bidrag til sektorens hovedgrep:
Tiltaket skal bidra til å nå følgende hovedgrep: I Kommuneplanens samfunnsdel beskrives områdets arbeid for å dreie ressursbruk inn mot prioriterte områder og målgrupper. Effektivisering av tjenester med tilhørende omstilling og transformasjon legges til grunn for tiltaket. Gjennomgang av organisering, tjenester og tiltak skal bidra til å sikre god samordning og bedre drift.

Ambisjonen for tiltaket:
Tiltaket bygger på generell effektivisering og omstilling i grunnskoleavdelingen. Omstillingen vil ikke medføre overtallighet.

3. Omstilling skolebibliotektjenesten
Beskrivelse, hensikt og bidrag til sektorens hovedgrep:
Alle skoler er pålagt å gi elevene tilgang til et bibliotek i henhold til opplæringslovens § 9-2. Bibliotekordningen er ulikt organisert i de enkelte kommuner. De fleste kommunene benytter pedagogisk ansatte til utvikling og drift av skolebibliotektjenestene. Bærumsskolen har over år hatt en situasjon med skolebibliotekarer og med en ressursmessig dimensjonering basert på en bibliotekordning med analoge tjenester.

Foreslått tiltak skal bidra til å nå hovedgrep effektive tjenester i kommuneplanens samfunnsdel. Tiltaket innebærer en effektivisering med tilhørende dimensjonering av skolebibliotektjenesten ved økt digitalisering av bibliotekets tjenester på bakgrunn av innføring av nettbrett for alle elever og ansatte. En rekke tjenester kan digitalt hentes direkte av den enkelte bruker. Bibliotekar kan på samme måte enkelt nå alle elever og ansatte digitalt med effektiv leveranse av tjenestene. Videre kan elever og ansatte selv hente det de trenger via digitale plattformer. Det er også et uttalt mål å styrke samhandlingen og utnytte det potensialet som er mellom skolebibliotekene og kommunens øvrige bibliotek.

Ambisjonen for tiltaket:
Tiltaket innebærer å redusere skolebibliotekartjenesten med 10 prosent i 2019, økende til 20 prosent i 2021. Tiltaket må ses i sammenheng med videreutvikling av Digital skolehverdag. En rekke funksjoner i tidligere bibliotekdrift løses nå via de muligheter 1:1 nettbrett gir alle elever og ansatte. I programperioden vil det også legges opp til et betydelig tettere samarbeid med kommunens folkebibliotek. Et samarbeid som også bygger på de muligheter ny teknologi gir.

Tiltaket medfører redusert stillingsbrøk for ansatte. Med gjennomført effektivisering av de gevinster teknologi gir ansatte og elever, skal ikke denne reduksjonen gi redusert tjenestetilbud for brukerne.

4. Lederstruktur alternative skoler
Beskrivelse, hensikt og bidrag til sektorens hovedgrep:
Bærum kommune har per i dag tre alternative skoler med til sammen 30 elever og tre rektorer. Rådmannen ser det hensiktsmessig å effektivisere lederstrukturen og få en felles skoleledelse for de alternative skoletilbudene. Tiltaket er i tråd med kommuneplanens samfunnsdel og hovedgrepet Effektive tjenester – effektiv organisering
av tjenestene.

Ambisjonen for tiltaket:
Bærum kommune har tre alternative skoler med inntil ti elever. Felles ledelse vil gi de tre skolene en felles plattform med administrativ effektivisering og muligheter for enda større faglig profesjonsfellesskap for ansatte ved ledelse og helhetlig organisering.
Tiltaket medfører ikke overtallighet, og vil gjennomføres i form av naturlig avgang.

3.4 Oppvekst barnehage

Området Oppvekst barnehage omfatter tjenester innenfor fire ulike programområder: Barnehager, Barnevern, Kommunehelse (helsetjenester til barn og unge samt fysio- og ergoterapi til barn og unge) og Pleie og omsorg (Fritid og avlastning, Stanga avlastningssenter, kjøp av plasser til ressurskrevende brukere og Homestart og
akutthjelpen).

Området Oppvekst barnehage har en andel av budsjettene innenfor hovedutvalgene for barn og unge og bistand og omsorg.

Barnehager og barnevern vedtas innenfor hovedutvalget for barn og unge.
Helsetjenester til barn og unge, Fritid og avlastning, Stanga avlastningssenter, kjøp av plasser, Homestart og akutthjelpen vedtas innenfor hovedutvalget for bistand og omsorg.

Området har ansvar for helsetjenester barn og unge med helsestasjoner og skolehelsetjeneste inkludert psykisk helseteam og ergo-/fysioterapitjeneste, og for akutthjelpen og Homestart. Fritids- og avlastningstjenesten gir støttekontakttilbud og avlastningstilbud utenfor institusjon. Barnehage har ansvar for myndighetsoppgaver
(godkjenning, tilsyn og samordnet opptak), drift av kommunale barnehager og forvaltning av offentlig tilskudd til private barnehager. Barnevernstjenesten har ansvaret for at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Ansvaret inkluderer omsorg for barn og unge som ikke kan bo sammen med egne foreldre. Barnevernstjenesten i Bærum har i tillegg ansvar for felles barnevernsvakt for Asker og Bærum kommuner. Alle tjenestene i Oppvekst barnehage
samarbeider nært med tjenester innenfor Oppvekst skole.

Oppvekst barnehage har et betydelig ansvar i arbeidet med å gjennomføre viktige hovedgrep i kommuneplanen, og spesielt for hovedgrepene mestring og økt selvhjulpenhet og for forebygging og tidlig innsats. Oppveksttjenestene følger alle barn i tidlig utviklingsløp og har samtidig ansvar for de aller mest utsatte barn og unge i samfunnet. Tiltak overfor de mest utsatte barna, iverksatt for å sørge for nødvendig beskyttelse, skal også ha langtidseffekt, det vil si at det skal være tilbud som gir mestring og selvhjulpenhet på sikt.

3.4.1 Status – nøkkeltall ASSS

De viktigste endringene fra 2016 til 2017 er:

Barnehage

Andel ansatte i kommunale barnehager med barnehagelærerutdanning viser en nedgang på 4,9 prosent fra 2016 til 2017 og er lavest i ASSS-nettverket.
Andel minoritetsspråklige barn i barnehage av totalt antall innvandrerbarn i kommunen har økt med 1,8 prosent fra 2016 til 78,3 prosent i 2017. Kommunen har satt i gang et arbeid med å kartlegge hvor barn med minoritetsspråklig bakgrunn som ikke går i barnehage, befinner seg, og hvorfor barnehagetilbudet ikke benyttes.

Barnevern

Økt behov for barnevernstjenester har gitt flere meldinger, undersøkelser og barn med tiltak.
Enhetskostnaden til administrasjon og saksbehandling er redusert med 7,6 prosent fra 2016.
Enhetskostnaden per barn med tiltak i hjemmet er som ventet høy. Årsaken til dette er innføringen av familietiltaket MST CAN som ble etablert i slutten av 2016, med full drift i hele 2017.

Helsetjenester for barn og unge

Det har vært en reell styrking av helsetjeneste til barn og unge som skyldes politiske vedtak og ønske om å styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet.
Styrkingen har gitt økte dekningsgrader i skolehelsetjenesten, og Bærum har en større årsverksinnsats enn gjennomsnittet i ASSS.
Årsverksinnsatsen i helsestasjonene har også økt noe, men dekningsgraden er lavere enn gjennomsnittet i nettverket.

3.4.2 Handle nå – viktige innsatser i handlingsprogramperioden

3.4.2.1 Helsetjenester barn og unge

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten – endret oppgaveprofil
Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har et betydelig ansvar i kommunens ambisjon i kommunens delmål: «bidra til at barn får trygge oppvekstsvilkår», og å «gi barn og unge tidlig hjelp og oppfølging for å hindre at vansker utvikler seg til et mer langvarig problem». Foreslått endring i forskrift til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 tydeliggjør helsestasjons- og skolehelsetjenestens ansvar for å avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep, i tillegg til å ivareta det generelt helsefremmende og forebyggende arbeidet.
Føringer for arbeidet innen helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom er tydeligere og har også mer detaljerte krav til samarbeid / innhold i samarbeid mellom helsestasjon og barnehage, og mellom skolehelsetjeneste og skole og andre tjenester i og utenfor kommunen. Det er besluttet at det skal startes et pilotprosjekt for å gjennomføre fire-årskonsultasjoner i barnas kjente og trygge miljø, i noen barnehager. Nye
føringer samsvarer med mål i kommuneplanen og ambisjonene i prosjekt Sammen for velferd. Rutiner og praksis for å imøtekomme endrede føringer vil gjennomgås.

Psykisk helsetjeneste barn og unge
Kommunen utfordres ved at prioriteringsveilederen for psykisk helsevern for barn og unge sier at flere lidelser ikke gir rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Det dreier seg om lettere angstlidelser, lettere depresjon, lettere psykiske vansker, skolevegring, språk- og lærevansker – spesifikke, uten alvorlige psykiske symptomer. Barn og unge med disse lidelsene skal nå ivaretas av kommunens psykisk helse-team. For barn, unge og familier med langvarig behov for oppfølging, og for barn og unge som gjør seg utilgjengelig for
hjelpeapparatet, er det behov for et styrket tilbud i kommunal regi.

Det er behov for en gjennomgang av det tilbudet psykisk helse-tjenester gir til barn og unge i dag for tilpasning til endrede krav og behov, jamfør også kommuneplanens delmål «spisse innsatsen mot grupper av barn og foreldre som har særskilte behov». Gjennomgangen må gjøres i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, slik at ansvars- og oppgavefordeling tydeliggjøres. Parallelt må det arbeides på andre viktige arenaer som har betydning for barn og unge. Arbeidet vil bli fulgt opp blant annet i prosjekt Sammen for velferd.

Fritid og avlastning
Avlastning utenfor institusjon er en lovpålagt tjeneste overfor pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Det vil bli utarbeidet tilbud om gruppeavlastning i helgene i lokalene til dagsenteret på Emma Hjorth. Avlastning i gruppe reduserer behovet for avlastere, samtidig som brukerne knytter sosiale nettverk.

3.4.2.2 Barnehage

Innhold og kvalitet i bærumsbarnehagene
Forskrift Rammeplan for barnehagen gjeldende fra august 2017 gir barnehagene betydelig skjerpede krav til innhold. Arbeidet med å implementere rammeplanen i bærumsbarnehagene fortsetter.

Bærum kommunes kvalitetsplan for bærumsbarnehagene skal rulleres høsten 2018. Gjeldende kvalitetsplan har hatt tre hovedsatsingsområder:

lekens betydning for barns utvikling
arbeid mot mobbing
realfag – undring og glede knyttet til matematikk og naturfag

Valg av nye hovedsatsingsområder må ses i sammenheng med de utfordringer for barn og unge som ses som størst og bør også sees i sammenheng med skoles satsingsområder. Aktuelle områder kan være den nylig vedtatte språkstandarden for bærumsbarnehagene. Barns psykiske helse er også et tema som kan være aktuelt. Andre aktuelle tema kan være digital barnehage og minoritetsspråklige barn i barnehage. Rådmannen vil komme med egen sak med forslag til kvalitetsplan for bærumsbarnehagene for perioden 2019–2022.

Barnehagene i Bærum deltar i ulike forsknings- og innovasjonsprosjekter for å bidra til kvalitetsutvikling i barnehagene generelt, men som også vil gi løft for bærumsbarnehagene.

Tre kommunale barnehager deltar i et fireårig innovasjonsprosjekt om utvikling av utdanningsbarnehager, i samarbeid med og i regi av OsloMet og med støtte fra Forskningsrådet. Målet med prosjektet er å styrke kvaliteten på barnehagelærerutdanningen gjennom et likeverdig samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og profesjonsfelt. Det særegne ved prosjektet er tanken om at praksisfelt og utdanning påvirker hverandre gjensidig, og at styrking av kvalitet må foregå parallelt begge steder i et jevnbyrdig samarbeid.

Syv kommunale og to private barnehager deltar i et toårig tiltaks- og forskningsprosjekt, Trygg før tre, i regi av NTNU, Regionsenter for barn og unges psykiske helse og BI. Hensikten med prosjektet er å bedre relasjonene mellom barna og de ansatte i barnehagen. Nærhet, trygghet, læring og språkutvikling er sentrale tema.

Barnehagenes rolle i kommunens områdesatsing blir også vesentlig, fra 2019 med ny satsing på et læringsmiljøprosjekt på Rykkinn.

Minoritetsspråklige barn i barnehager
Etter at det er bevilget statlige øremerkede midler, vil det arbeides aktivt og offensivt med å rekruttere minoritetsspråklige barn til barnehagene. Kommunen har forpliktet seg til å bidra med erfaringsutveksling med andre kommuner. Erfaringen fra kommunene skal brukes som innspill til utformingen av forsøk og forskning på tiltaket.

Økt antall barnehagelærere
Arbeidet med å innføre ny pedagognorm for barnehagene vil fortsette, men er krevende pga. mangel på barnehagelærere. Ny pedagognorm tilsier en helårseffekt/merutgift beregnet til 27,3 mill. I budsjettet er det lagt til grunn samme kostnad som kommunen er kompensert for via rammetilskuddet, 11,8 mill. Rådmannen vil følge nøye med på kostnadsutviklingen et økt antall barnehagelærere medfører.

Handlingsprogramvedtak 2016 og endret bemanningsnorm barnehager
Det er nylig vedtatt en ny nasjonal bemanningsnorm for barnehagene, med virkning fra 1. august 2018. Ny norm tilsier en norm som Bærum i hovedsak har hatt over lengre tid. Innføring av bemanningsnormen medfører imidlertid en utfordring i forhold til tidligere vedtatt innsparingskrav i handlingsprogram 2016–2019. Det er vedtatt en innsparing på 1,4 mill. ved innføringen av redusert bemanningsnorm i nye barnehager i Bærum. Nasjonal bemanningsnorm tilsier at vedtaket ikke kan gjennomføres, og Rådmannen vil komme tilbake til dette i økonomimelding I 2019.

En regelendring med virkning fra 2018 medfører at kommunale barnehager ikke kan gjennomføre merinntak fra januar slik som tidligere. Det betyr at det er en relativt stor andel barn som har fylt 1 år etter 1. desember, ikke får barnehageplass før august året etter.

Klimakloke barn
Alle kommunale barnehager har gått sammen om å bli miljøsertifisert, og alle ble sertifisert fra august 2018. Barnehagene har sendt dokumentasjon på arbeid med kildesortering og gjenvinning i sitt søkergrunnlag. Personalet har sammen med barna sett sammen på hva de er gode på og hva som trenger mer fokus. Miljøgjennomgangene i barnehagene viser at barna vil ha mer kunnskap om hva som skjer med det vi sorterer og ikke sorterer. Økt forståelse av hvorfor det er viktig å sorterer og gjenvinne vil øke barnas (og foreldres) motivasjon ytterligere. Barna i barnehagene er gode miljøagenter, med stort hjerte og vilje til å ta vare på miljøet.

3.4.2.3 Barnevern

Effektivisering og kvalitetsutvikling i barnevernets drift
Sammenlignet med andre kommuner har Bærum historisk sett hatt høye enhetskostnader i barnevernet. Barnevernet har således syntes lite effektivt. Barnevernet har også høye utgifter til fosterhjem sammenlignet med andre kommuner, noe som bidrar til høye enhetskostnader. Samtidig er kommunens totale utgifter til barnevern lave, og andelen barn med barnevernstiltak lav sammenlignet med andre kommuner. Kommunens relativt lave andel barnevernssaker vil tilsi at sakene har en karakter med høy alvorlighetsgrad som igjen krever relativt store saksbehandlingsressurser. Det vil igjen gi høye enhetskostnader i tjenesten.

De siste års utvikling, effektivisering og innsparing parallelt med økningen i antall saker, gjør at barnevernstjenesten i Bærum per 2018 har enhetskostnader på et nivå som noen andre sammenlignbare kommuner har:

Barnevernstjenesten etablerte etter ekstern gjennomgang (PWC) i 2016 Strategi for helhetlig
kvalitetsutvikling i tjenesten. Det utarbeides blant annet månedsrapporter med styringsdata basert på foregående måneds status og utviklingstrender for strategi, aktivitet og kapasitet, økonomi, HR, kompetanseutvikling og avviksoppfølging, som gir grunnlag for iverksetting av nødvendige korrigerende tiltak. Enhetskostnaden er redusert med over 16 prosent siden 2014, og ligger nå på nivå med Asker og Trondheim kommune.
Egen tiltaksavdeling forhindrer eksterne og dyre kjøp av hjelpetiltak, og etableringen av MST CAN viser at antallet barn med inngripende tiltak som dyre institusjonsplasseringer, kun har liten økning, tross stor aktivitetsvekst i tjenesten totalt sett
Flere bekymringsmeldinger og lavere henleggelsesprosent for bekymringsmeldinger og undersøkelser har medført at flere barn og familier er i behov av hjelp fra barnevernstjenestens tiltaksapparat. Andelen barn med hjelp fra barnevernet har økt.

Utviklingsarbeidet i barnevernet vil følge samme retning fremover.

Kvalitetsutvikling i barnevernets tiltaksapparat
Å forbedre barns omsorgsbetingelser i hjemmet er tidlig innsats for barn i risiko, i tråd med blant annet delmål i kommuneplanen: «anerkjenne variasjon og ulikheter samt forebygge utenforskap og marginalisering» og «gi barn og unge tidlig hjelp og oppfølging for å hindre at vansker utvikler seg til et mer langvarig problem». MST CAN (Multisystemic Therapy – Child Abuse and Neglect) er et forskningsbasert, intensivt og helhetlig hjelpetiltak i barnevernstjenesten i Bærum. Målgruppen er familier med barn og ungdom som blir utsatt for vold og omsorgssvikt. Et av formålene med etableringen av MST CAN var å redusere antall omsorgsplasseringer i barnevernstjenesten, og da særlig ressurskrevende institusjonsplasseringer. MST CAN har vist gode resultater i implementeringsperioden. Selv med økt aktivitet i barnevernstjenesten som helhet har antallet institusjonsplasseringer holdt seg stabilt. MST CAN samler kontinuerlig inn oppfølgingsdata om familiene også etter behandling.

Barnevernstjenesten har inngått et treårig samarbeid med Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), for i fellesskap å sikre en kunnskapsbasert videreutvikling av tiltaksporteføljen til barn, unge og familier i et forskningsprosjekt om hjelpetiltak rettet mot familier med barn 0–3 år. Prosjektet vil medføre en pilotstudie av hjemmebasert intervensjon overfor småbarnsfamilier.

Barnevernstjenesten har også inngått et treårig samarbeid med Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), for i fellesskap å sikre en kunnskapsbasert videreutvikling av tiltaksporteføljen til barn, unge og familier i forskningsprosjektet KOBA, som har som mål å medvirke til å heve skolemestring hos barn med tiltak fra barnevernet og inneholder skreddersydde forskningsbaserte skolestøttetiltak (forsterket skolestøtte) og et opplæringsprogram. Tidligere forskning både nasjonalt og internasjonalt har vist at barn med tiltak fra barnevernet har lave skoleprestasjoner, og har en større risiko enn andre barn for frafall fra videregående opplæringsløp.

3.4.2.4 Felles innsatser i oppvekstfeltet

Nærvær og trygge overganger
Tjenester innenfor oppvekstfeltet tar felles ansvar for å etablere riktige løsninger slik at barn og unge får riktig tilbud til rett tid, og at barn/unge og deres familier opplever gode og trygge overganger mellom ulike tjenester. Gode overgangsrutiner er en del av arbeidet for forbedring og utvikling.

Felles innsats for å forebygge vold, seksuelle krenkelser og overgrep mot barn og unge
Via en ny handlingsplan iverksettes et betydelig arbeid som skal bidra til å forebygge, avdekke og håndtere situasjonen når barn og unge utsettes for vold, seksuelle krenkelser og overgrep. Alle ansatte skal ha handlingskompetanse; de skal ha kunnskap til å se og mot til å handle, for å sikre at barn som lever med vold, seksuelle krenkelser og overgrep får hjelp. Innsatsen har fått tittelen En barndom uten krenkelser og vold – vårt felles ansvar.

Overgangsrutiner barnehage–skole og overganger i skoleløpet 1.–13. trinn
Overganger kan skape utrygghet i barn og unges liv. Det er etablert et tett samarbeid mellom barnehage og skole når det gjelder både innhold og kjennskap til hverandres arbeid. I programperioden vil innsatsen gis ytterligere styrke ved økt fokus på overgangen barneskole–ungdomsskole. I tillegg vil det i programperioden implementeres en omfattende handlingsplan som forplikter og tydeliggjør felles mål og hvem som har hovedansvar for de ulike innsatsene som i sum skaper en opplevd kontinuitet i læringsløpet 0–16 år.

3.4.3 Endringer drift

3.4.3.1 Demografikompensasjon barnehager

1. Demografikompensasjon

Befolkningsprognosen tilsier et behov for færre barnehageplasser i kommunen samlet i handlingsprogramperioden. Reduksjonen i antall plasser vil imidlertid være mindre enn det tidligere prognose har vist. Prognosen viser også et økt behov for antall barnehageplasser i årene etter handlingsprogramperioden.

Behov for færre barnehageplasser kan medføre at barnehager blir avviklet. Barnehagebehovsanalysen som utarbeides hvert annet år, vil vise hvilke barnehager som bør og kan vurderes avviklet. Mindre private barnehager og familiebarnehager kan miste driftsgrunnlaget på grunn av færre barn.

3.4.3.2 Nye og endrede merbehov

2. Økt aktivitet barnevern
Barnevernstjenesten har oppnådd ønsket utvikling med et økt antall bekymringsmeldinger til barnevernet, en økning i antall undersøkelser og flere barn med tiltak. Med tanke på tidlig innsats er det et mål at barnevernet kommer raskt inn for sammen med familien å vurdere aktuelle tiltak. Samtidig har tjenesten gjennomført innsparinger og effektiviseringer både i administrasjon, saksbehandling og tiltak siden 2014, tilsvarende 15,4 mill. Enhetskostnadene ligger nå på nivå med Asker og Trondheim kommuner. Arbeidet med fortsatt effektivisering vil fortsette, samtidig som det er forventet ytterligere aktivitetsøkning i barnevernet. For å møte aktivitetsøkningen er det beregnet merbehov i tjenesten til å gjennomføre barnevernstiltak tilsvarende 2,1 mill.

3. Etablering av døgnbemannet barnevernsvakt
Etter endringer i barnevernsloven etableres en døgnbemannet barnevernsvakt med beredskapsavtale. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har videre presisert at dersom barnevernslovens formål skal oppfylles, må barnevernstjenesten kunne håndtere alle situasjoner hvor barn befinner seg i en krisesituasjon og står i fare for å bli vesentlig skadelidende på grunn av forholdene i hjemmet. Bufdir vurderer at kravet til forsvarlige tjenester i barnevernsloven tilsier at alle kommuner må ha tilstrekkelig og riktig kompetanse
tilgjengelig utenfor vanlig kontortid. Kompetansen kan være tilgjengelig i kraft av en bakvaktsordning per telefon. Dagens barnevernsvakt er ikke en døgnåpen tjeneste. Merutgiftene ved døgnbemannet barnevernsvakt med beredskapsavtale er beregnet til 0,5 mill. og skal dekke bakvakt samt situasjoner der det blir utrykning. Ordningen deles med Asker, som betaler 1/3 av utgiftene.

4. Ressurskrevende brukere
Kommunen har et lite antall barn og unge med psykiske lidelser hvor pårørende får vedtak fra Tildelingskontoret på 50 til 100 prosent avlastning i institusjon. Kommunen har ikke egnede botilbud for målgrupper innen psykisk helse. I dag kjøper kommunen i stor grad plasser eksternt til denne brukergruppen. Antall brukere tilsier et merbehov på 0,8 mill. etter at statlig refusjon er trukket fra. Rådmannen vil gjennomgå nivået på dette tjenestetilbudet og vurdere fremtidige behov for tilbud i kommunal regi.

3.4.3.3 Nye og endrede innsparinger

5. Avlastning i gruppe og effektivisering av administrative rutiner i Fritid og avlastning
Tiltaket går ut på å etablere tilbud om gruppeavlastning i helgene i lokalene til dagsenteret på Emma Hjorth. Avlastning i gruppe vil gi brukere sosial samvær med andre som de på sikt eventuelt skal bo sammen med senere. Avlastning i gruppe reduserer behovet for avlastere samtidig som brukerne knytter sosiale nettverk. Det er et stort omfang av timelister fra avlastere og støttekontakter hver måned. Kontroll og håndtering er manuelt og tidkrevende. Nye rutiner vil redusere det manuelle arbeidet, og tjenesten kan effektivisere med 0,5
årsverk. Mindrebehovet totalt er beregnet til 0,1 mill. i 2019 og øker til 0,5 mill. i 2020.

6. Avvikling av nærmiljøkoordinator helse
I løpet av de siste årene har det vært en betydelig satsing på å bygge opp et godt nærmiljø på Fornebu. Rådmannen ser at noen funksjoner og roller delvis er overlappende. Av den grunn foreslås nærmiljøkoordinator på Fornebu med 0,5 årsverk fjernet. Oppgavene til nærmiljøkoordinatoren ivaretas av andre funksjoner, slik at konsekvensene for brukerne blir minimale. Innsparingen er estimert til 0,4 mill. fra 2019.

7. Ressursteam ungdom
Ressursteamet som jobber med ungdomsproblematikk, hovedsakelig på gruppe- og systemnivå, foreslås nedlagt. Teamet består av to psykologer. I 2017 var en stor del av virksomheten temakvelder med foreldre. Rådmannen vurderer at tilbudet kan dekkes av andre enheter. Her gjøres det solid satsing i grunnskolen, og en tverrfaglige tilnærming skal bidra til å skape robust helse og inkluderende oppvekstmiljøer. Rådmannen vil samordne tjenester og kommer tilbake med en helhetlig plan for tjenestene til barn og unge i risiko som et resultat av programmet Sammen om velferd. Tiltakene med temakvelder videreføres og ivaretas av det øvrige interne fagmiljøet, samtidig som ekstern ekspertise og foredragsholdere kan leies inn etter behov. Psykologstillingene er delvis finansiert av et statlig tilskudd på 1,1 mill. som bortfaller fra 2019. Kommunens innsparingseffekt er beregnet til 1,2 mill. fra 2019.

8. Avvikling små enheter – barnehage
Flere kommunale barnehager har i dag drift i små og mindre hensiktsmessige bygg. Nytt lovkrav om pedagogbemanning medfører lite økonomisk drift i noen av disse byggene. Rådmannen foreslår å avvikle drift i de minste avdelingene tilknyttet barnehagene Hosle og Gommerud. Begge enhetene holder til i eksterne lokaler, slik at avvikling også vil gi reduserte husleiekostnader. For avdelingen tilknyttet Hosle barnehage har utleier sagt opp sin leieavtale med Bærum kommune. Overtallige medarbeidere vil bli overført til andre barnehager.

Avviklingen vil gi en innsparingseffekt på 1,6 mill. i 2019, økende til 3,3 mill. i 2022. Beregnet kostnadsreduksjon inkluderer effekten på tilskudd til private barnehager etter to år.

3.4.3.4 Prisendringer

Foreldrebetalingen i barnehagene følger de maksimalprisene Stortinget til enhver tid bestemmer. Tilskuddssatser til private barnehager for 2019 vil bli fastsatt innen 31.10.2018.

3.5 Økonomiske driftsrammer for ansvarsområdene under Hovedutvalg barn og unge

3.5.1 Økonomiske driftsrammer for programområdet Grunnskoleopplæring

Programområdet omfatter seks resultatområder:

Grunnskole
Voksenopplæring
Skolefritidstilbud
Skolelokaler (FDVU)
Skoleskyss
Musikk- og kulturskole

3.5.2 Økonomiske driftsrammer for programområdet Barnehager

Førskole
Styrket tilbud til førskolebarn
Førskolelokaler (FDVU) og skyss

3.5.3 Økonomiske driftsrammer for programområdet Barnevern

Programområdet omfatter tre resultatområder:

Administrasjon og saksbehandling
Barneverntiltak ikke plasserte barn
Barneverntiltak plasserte barn

Publisert 24. sep. 2018 kl. 20.27 Oppdatert 14. nov. 2022 kl. 15.40