5. Miljø, idrett og kultur

Hovedutvalget for miljø, idrett og kultur har det politiske ansvaret for programområdene: Kultur og fritid, Kirke og andre religiøse formål, Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, Brann- og ulykkesvern, Samferdsel, Renovasjon og avfall, Vann og avløp, Transport og Prosjekttjenester.

Området omfatter virksomhetene frivillighet, idrett, kultur og kirke, miljø, klima, plan- og byggesaksbehandling og kommunalteknikk. Den administrative organiseringen innenfor området samsvarer med den politiske organiseringen til Hovedutvalg miljø, idrett og kultur.

Figuren under viser fordeling av brutto driftsutgifter på programområdene innen Hovedutvalg miljø, idrett og kultur. Kultur og fritid, Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø og Vann og avløp har de største andelene av brutto driftsutgifter med henholdsvis 21,8 prosent, 17,6 prosent og 18,9 prosent. De internfinansierte enhetene Transport og Prosjekttjenester har de minste andelene av utgiftene med 3,8 og
2,1 prosent.

Miljø, idrett og kultur – brutto driftsutgifter 2017

(Tall i mill. kroner)

Viktige innsatser i handlingsprogramperioden

• Sandvika by
  Sandvika videreutvikles som region- og kommunesenter. Byen står foran en betydelig utvikling, og en aktiv bypolitikk må sikre identitet og grunnlag for et mangfoldig byliv, gode møteplasser og kvalitet i byrom og bebyggelse. Gjennom bevisst byledelse med kultur og næring som sentrale krefter, vil Sandvika videreutvikles som by og attraktivt regionsentrum.
• Store samferdselsinvesteringer i Bærum
  Ny E16 er under bygging og det pågår planlegging av E18, Fornebubanen og Ringeriksbanen med utvidelse av Lysaker og Sandvika stasjoner. Dette vil bidra til økt fremkommelighet og et bedre kollektivtilbud. Kommunen må bidra til fremdrift og planavklaring, men også sikre at hensynet til by- og stedsutvikling ivaretas i de store samferdselsprosjektene.
• Sykkelhandlingsplan og bysykkelordningen
  Handlingsplanen for sykkel prioriterer tilgjengelige midler fordelt på tre områder: tilrettelegging (forprosjekt/planreserve), mindre tiltak og større prosjekter. Prosjektene følger opp vedtatt sykkelstrategi. Forslag til tiltak har som mål å gjøre det mere attraktivt å sykle for alle i Bærum. Det arbeides med å få på plass en bysykkelordning i Sandvika, tilsvarende den på Fornebu/Lysaker. Prosjektet er et av tiltakene i vedtatt handlingsplan for sykkel og er under planlegging.
• Bilpool for kjøring i tjenesten
  Kommunen har de 3–4 siste årene intensivert innfasingen av elbiler i kommunale tjenester. I 2018 vil kommunen ha over 100 elbiler. Hovedtyngden av denne bilparken er lokalisert til basestasjoner for hjemmebaserte tjenester i pleie og omsorg. I 2018 etableres en bilpool i Sandvikaområdet for å gi et tilbud til ansatte i sentraladministrasjonen. Driften av poolen vil videreutvikles og antallet biler vil øke i løpet av 2019.

5.1 Tenke langt, handle nå – utfordringsbildet i Bærum

5.1.1 Viktige utfordringer

Vekstutfordringer

• Bærum har i lang tid hatt en kraftig befolkningsvekst som skaper press på arealer og sosial og teknisk infrastruktur, og den forventes å vedvare i mange år fremover.
• Høyere boligtetthet stiller store krav til styring av kvalitet og gode helhetsløsninger, der forbildene i større grad er knyttet til det bymessige enn det landlige. Sagt på en enkel måte er deler av Bærum i bevegelse fra bygd til by, og kompleksiteten i planprosessene øker, ofte kombinert med motstridende interesser og høye forventinger til dialog og involvering.
• Interessen for å bo bymessig fører til høye boligpriser, med fare for at sosiale grupper fortrenge fra det urbane fellesskapet.

Ressurs- og kompetanseutfordringer

• Det er stor etterspørsel etter plan- og bygningstjenester og kompetanse innen digitalisering og prosjektstyring. Det er mange parallelle prosesser, og plan- og bygningssakene er tidkrevende. Det er også økt etterspørsel etter formidling og visualisering av geografisk informasjon.
• Det er behov for å samle og styrke kommunens kompetanse og kapasitet til å følge opp forpliktelser i byutviklingsprosjekter (utbyggingsavtaler, teknisk infrastruktur, gater/byrom).
• Dialog og medvirkning er ressurskrevende, men bidrar til utvikling av gode planer.
• Deler av sektoren møter konkurranse fra privat næringsliv og statlig sektor om rekruttering av talentene.
• Behov for kapasitet og rett kompetanse til rett tid for å sikre tjenesteforutsigbarhet og handlingsrom må delvis sikres ved innleie av eksterne krefter.
• Ressursutfordringen krever fokus på effektiv organisering og digitalisering, samtidig som muligheter for inntjening og innsparing må følge utviklingen.

Klima-, miljø- og transportutfordringer

• Klimaendringer og menneskeskapte arealinngrep forsterker trusselen mot naturmangfoldet.
• Det vil trolig bli våtere somre og mildere vintre, oftere intens nedbør, flommer og springflo, og tilpasninger til klimaendringene blir stadig viktigere, ikke minst håndtering av uønsket overvann.
• Bærum kommune har som mål å bli en klimaklok kommune. Den største kilden til direkte klimagassutslipp lokalt er transport basert på fossilt drivstoff.
• Målsettingen om et lavutslippssamfunn krever nytenking og innovative løsninger

5.1.2 Kommuneplanens samfunnsdel – hovedgrep og delmål

5.1.3 Langsiktige måltall

For å løse de utfordringer som kommunen står overfor, må virksomheten drives på en annen måte enn i dag. Kommunens langsiktige omstillingsbehov og løsninger på dette fremkommer av kommuneplanens samfunnsdel, langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) og de årlige handlingsprogram. Den langsiktige utviklingen må følges. For å måle effekten av omstillingstiltak innenfor aktuelle områder er det i LDIP 2019–2038 (sak 027/18, kommunestyret 4.4.18) presentert utvalgte nøkkeltall. Dette er tall for
langsiktig utvikling og de oppdateres årlig. 

For Miljø, idrett og kultur har Rådmannen et spesielt fokus på utviklingen i følgende nøkkeltall:

Forklaring til tabellen: Kolonnen Målsetting 2018–2027 viser hvilken utviklingstrend Bærum kommune ønsker for nøkkeltallene. Kolonnene 2014 og 2017 viser den faktiske verdien av nøkkeltallene i 2014 og 2017. Kolonnen Trend siste 3 år viser endringen i nøkkeltallet fra 2014 til 2017, og om de har utviklet seg i ønsket retning.

5.2 Viktige innsatser i handlingsprogramperioden 2019–2022

5.2.1 Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt
selvhjulpenhet, mestring og læring

Lokalsamfunnene må bygges rundt innbyggernes liv og utvikling av møtesteder og kulturelle arenaer som favner bredt. Mulighet for deltakelse, opplevelser, aktivitet og mestring er viktige aspekter ved god folkehelse. Det må tilrettelegges for gode rekreasjonsområder der folk bor, og for muligheter for fysisk aktivitet og idrett. Varierte og mangfoldige bomiljøer kan bidra til gode naboskap. Dette kan øke livskvaliteten og minske behovet for hjelpetjenester.

Kultur er en viktig faktor i attraktive byer og steder. Det må legges til rette for gode arbeids- og utviklingsmuligheter for både frivillige, amatører og profesjonelle kunstnere. Drift av kulturscener, bibliotek og idrettsanlegg er grunnpilarene innen kommunens kulturtilbud. Fortsatt fokus på sambruk/merbruk av kommunale bygg og anlegg til kultur- og idrettsformål bidrar til å dekke etterspørselen etter lokaler og møteplasser. Hensyn til fremtidige trender innen selvorganisert aktiviteter og idrett bør ivaretas der det er mulig

Kommunen skal tilrettelegge for aktivitet, frivillighet og samarbeid, med innbyggere, organisasjoner og privat næringsliv. Tilskudd til kulturformål er et viktig virkemiddel i arbeidet for et aktivt, inkluderende og mangfoldig kulturliv.

Kommunen må videreutvikle digitale løsninger som imøtekommer innbyggernes behov på en god måte. Digital plan- og byggesaksdialog er et godt eksempel her.

5.2.2 Balansert samfunnsutvikling – mangfoldig, grønn og urban

Bærum kommune skal bidra til de nasjonale målene for reduksjon i klimagassutslipp. Oppfølging av de lange linjene i kommuneplanens arealstrategi – med høy tetthet i utvalgte områder fremfor å bygge spredt – er en forutsetning for en klimaklok by- og stedsutvikling.

Det er viktig å få på plass gode byutviklingsplaner for Sandvika, Fornebu og Bekkestua. Ved fortetting må kommunen ivareta overordnede blågrønne strukturer og viktige naturverdier, og sikre grønne korridorer og nye parker og lekearealer for befolkningen.

Sandvikas rolle som sentrum og regionby må vektlegges. Byen står foran en betydelig utvikling, og en aktiv bypolitikk må ha ambisjoner om styring av innhold og utforming av de ulike områdene. Særlig er stasjonsnære arealer et fortrinn i konkurransen om arbeidsintensiv næring, institusjoner og undervisning. Gjennom bevisst byledelse og et tankesett hvor kultur og kulturelt drevet byutvikling gis plass, vil Sandvika videreutvikles som en mangfoldig og attraktiv by.

Kvalitet er avhengig av faktorer som tetthet, mangfold, bokvalitet og gangbarhet. Tetthet må forstås som nærhet og tilgjengelighet til tilbud og goder, mens mangfold betyr for Bærum kommune et samfunn preget av sosial bredde og et inkluderende fellesskap.

Boligutvikling i sentrale byområder er et viktig bidrag til bykvaliteten. Nærhet til urbane aktiviteter, til gatenettet, til kollektivtransport og sentrumsfunksjoner er etterspurt, men også til naturgoder som vann og park. Boliger i by forutsetter tydelige grenser mellom private utearealer og offentlige byrom.

I perioder med høy vekst, høye eiendomspriser og prispress i byggesektoren øker risikoen for sviktende arkitektonisk kvalitet og dårlige utearealer. Det er viktig å stille krav til arkitektonisk kvalitet og bevissthet om hva som bidrar til gode rammer for livet i byen.

Gjennom arbeidet med en mobilitetsplan, vil Rådmannen se på utfordringene knyttet til bedre tilrettelegging for å velge kollektivtransport, sykling eller gange. Ny Fornebubane er viktig for å kunne tilby et miljøvennlig reisetilbud. Ny ekspressykkelvei og bussvei i E18-korridoren vil bedre tilgjengeligheten til Oslo, og utbygging av et lokalt gang- og sykkelveinett vil fremme sykling og gange i Bærum. Kommunen har ikke direkte ansvar for kollektivtilbudet, men vil innta en aktiv pådriverrolle overfor Ruter og andre aktører for å bedre kollektivtilbudet «på tvers», slik at det skal bli lettere å reise kollektivt internt i kommunen.

God tilgjengelighet til kollektivknutepunkter for gående og syklende og sømløse overganger mellom ulike kollektivtilbud er viktige faktorer i et attraktivt kollektivsystem. Økt utbygging av gang- og sykkelveier, sikker sykkelparkering og tilrettelegging for innfartsparkering ved metro- og jernbanestasjoner er tiltak for å redusere personbiltrafikken.

5.2.3 En innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft

Bærum kommune må evne å benytte ny kunnskap i tjenesteutviklingen, og gjøre det som trengs for å gjennomføre endringer. En innovativ og endringsdyktig organisasjon er et mål i seg selv, men også et virkemiddel til å utvikle nye, bedre og mer effektive løsninger. Dette innebærer blant annet å sikre digitalt førstevalg for innbyggere og næringsliv i Bærum kommune. En digital løsning som Meld en feil (på vei og grøntområder) gir kommunen beskjed om feil og forbedringsmuligheter på en effektiv måte og skal utvides til nye områder, blant annet innenfor park og idrett.

Kommunens samarbeid med næringslivet gjennom Smart City Bærum skal bidra til å utvikle nye og bedre løsninger for bedrifter og innbyggere. Etablering av ny bysykkelordning på Fornebu er et eksempel på en forbedring av transporttilbudet som bidrar til en mer klimaklok kommune.

En aktivitetsøkning innen kultur-, idretts- og fritidsfeltet som følge av befolkningsveksten, kan et stykke på vei møtes ved å utnytte eksisterende infrastruktur på en mer effektiv måte. Innovativ sambruk av bibliotek og skoler og mulighet for selvbetjeningsløsninger må utvikles i kombinasjon med tilgjengelig teknologi. Blant annet vil digitale løsninger kunne gi lånerne utvidet tilgang til bibliotekenes lokaler og samlinger etter ordinær stengetid. En digital løsning for kommunens tilskuddsordninger, blant annet til kulturformål, vil effektivisere søknads- og tildelingsprosessen.

5.2.4 Dialog og medvirkning for bedre løsninger

Stor oppmerksomhet om by- og stedsutvikling må inspirere til å utvikle medvirkningstiltak som bidrar til bred involvering, for eksempel økt bruk av digitale flater for å nå flere grupper, etablering av ByLab i Sandvika som arena for medvirkning og informasjon, og utstillinger for å sette søkelyset på arkitektur og by og stedsutvikling i Bærum. Medvirkning og involvering kjennetegner en åpen og samhandlende kommune. Bærums innbyggere, organisasjoner og næringsliv skal ha muligheten til å bidra med lokalkunnskap, innspill og ideer.

Utvikling av gode kultur-, idretts- og fritidstilbud fordrer samarbeid med mange aktører. Økt samskaping av fremtidens tjenester gir kommunen en større tilretteleggerrolle i utviklingen av tilbudet på disse områdene, mens eksterne aktører i større grad får ansvar for gjennomføring og deler av finansieringen.

5.2.5 Omstilling 2022

Plan, miljø og kultur

Tilpasning av organisasjonen til nye rammebetingelser faglig, økonomisk og organisatorisk, med vekt på gjennomføringskraft. Det vektlegges:

• Ny styringsmodell for kommunalsjefområdet med vekt på samhandling og koordinering på tvers og styring av samlet portefølje via nye digitale løsninger.
• En organisasjon med tydelige grensesnitt og ansvarsområder i forhold til andre sektorer og tjenesteområder.
• Gjennomføre reelle innsparingstiltak som følge av framtidig omstilling og endringer.
• Vurdert og gjennomført økt brukerbetaling/gebyrer for å dekke inn driftsutgifter. Kommunen har vedtak om 100 prosent selvkostdekning på byggesaksbehandling. I dag er det ikke balanse mellom inntekter og utgifter.

Tekniske tjenester, eksklusiv gebyrfinansierte tjenester
Tekniske tjenester har i sitt arbeid med omstilling 2022 jobbet med å tilpasse organisasjonen til en innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft. Rådmannen har igangsatt en vurdering av videre organisering av tekniske tjenester blant annet for å samordne kontakt med publikum og tydeliggjøre avdelingens sentrale rolle i miljøarbeidet.

Natur og idrett jobber med følgende tiltak:

• Nye rutiner og bedre innkjøpsavtaler for varer og tjenester fra eksterne leverandører.
• Redusert ressursbruk på parkdrift.
• Vurdering av økt brukerbetaling for å dekke inn driftsutgifter. Et eksempel er at det vurderes om det skal innføres brukerbetaling for bruk av seremonirommene ved Haslum krematorium. Rommene er populære og mye brukt, og bruken har de siste årene blitt større, og dermed har også driftskostnadene økt. Brukerbetaling vil opprettholde driften av krematoriet på dagens nivå.

Vei og trafikk har iverksatt drøftinger om generelle innsparingstiltak knyttet til fremtidige omstillinger/endringer. Det er imidlertid problematisk i denne fasen å angi konkrete tiltak på grunn av krevende vinterdrift de siste årene og mulig krevende drift de kommende årene. Rådmannen vi komme tilbake til dette i forbindelse med neste handlingsprogramperiode

Brann- og ulykkesvern er et område som ivaretas av det interkommunale selskapet Asker og Bærum brannvesen (ABBV). ABBV vil bli utvidet med Nye Asker fra 2020 i henhold til intensjonsavtalen. Dette vil ikke medføre en kostnadsøkning for Bærum utover ordinær lønns- og prisvekst. Rådmannen anbefaler at nye ABBV effektiviserer driften og tar ut gevinster knyttet til økt stordriftsfordel. Det bør være realistisk å ta ut en årlig effektiviseringsgevinst på 0,7 prosent også for ABBV.

5.3 Plan, miljø og kultur

Plan, miljø og kultur omfatter tjenester innenfor tre programområder: Kultur og fritid, Kirke og andre religiøse formål og Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø (plan- og bygningstjenesten). Alle områdene har budsjettene innenfor hovedutvalget for miljø, idrett og kultur.

Kultur og fritid omfatter Kultursjef, Kultur og samarbeid, Bærum bibliotek og Bærum kulturhus, som sammen bidrar til et rikt og mangfoldig kunst- og kulturliv i kommunen.

Innenfor Kirke og andre religiøse formål er ansvaret å administrere kommunens forpliktelser overfor Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Plan- og bygningstjenesten skal sikre en god og ønsket samfunnsutvikling gjennom overordnet areal og transportplanlegging, by- og stedsutvikling, plan- og byggesaksbehandling, deling og seksjonering, byggetilsyn og ulovlighetsoppfølging, klagesaksbehandling, kartforvaltning og måle- og deletjenester.

Viktige planoppgaver videreføres og ferdigstilles. Det foreslås tiltak som kan bidra til å dekke inn etterslep på kunnskap, kompetanse og kapasitet og å øke handlingsrommet. Det foreslås å styrke sikkerheten på viktige kulturarenaer, å følge opp vedtatt satsing på dans, samt en ytterligere profesjonalisering av kommunens service til eksterne kulturarrangører. Det foreslås tiltak for å øke inntjeningen, blant annet for å oppnå økonomisk balanse innen selvkostområdet.

5.3.1 Status – nøkkeltall ASSS

Nedenfor kommenteres kun de viktigste trendene i KOSTRA-tallene. En nærmere analyse av KOSTRAnøkkeltall for ASSS-kommunene og Asker finnes i rapporten om KOSTRA-nøkkeltall for 2016 og foreløpige tall for 2017 som ble behandlet i sak 054/18 i hovedutvalget for miljø, idrett og kultur våren 2018 (møte 7.6.2018). Endelige 2017-tall ble offentliggjort 15.6.2018, og en nærmere omtale av disse vil bli beskrevet i ny rapport som fremlegges høsten 2018.

Sammenligning med kommunene i ASSS viser at:

Kultur

• Netto driftsutgifter til bibliotek er høyere i Bærum enn snittet. Det er kostnadskrevende å drifte fem filialer.
• Som i tidligere år er øvrige indikatorer i tjenesteprofilen for kultur lavere i Bærum enn snittet.

ASSS-kommunene har forskjellige utgiftsbehov og prioriteringer, noe som vil påvirke nivået innen kulturfeltet i den enkelte kommune.

Kirke

• Netto driftsutgifter til Den norske kirke er noe høyere i Bærum enn snittet for ASSS-kommunene.
• Netto driftsutgifter til andre religiøse formål per innbygger i Bærum er lik snittet i ASSS.
• Antall medlemmer i Den norske kirke er tilnærmet lik ASSS-snittet.
• Antall medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn er noe lavere i Bærum enn ASSS-snittet.

Plan- og bygningstjenester

• Brutto utgifter per innbygger til fysisk planlegging (eksklusiv bygge- og delesaksbehandling) er lavere enn gjennomsnittet i ASSS og betydelig lavere enn i Asker. Dette forklarer et stort arbeidspress på plan- og bygningstjenesten i Bærum.
• Brutto driftsutgifter til bygge- og delesaksbehandling per innbygger er høyere enn snittet i ASSS. Bærum kommune har høye lønnsutgifter.
• Kommunens gebyrer for oppføring av eneboliger og private forslag til reguleringsplaner er høyest av ASSS kommunene.

Årsaken til ulikt gebyrnivå ligger i selvkostprinsippet. Gebyret er oppad begrenset til å dekke kommunens kostnader, og det er store variasjoner i kostnadene mellom kommunene. Dette kan blant annet forklares med tilpasninger til lokale forhold, ulike behov og prioriteringer, ulik fordeling av kostnader mellom sakene, og ulik saksmengde og bemanning. Siste punkt har konsekvenser for tidsfrister.

5.3.2 Handle nå – viktige innsatser i handlingsprogramperioden

5.3.2.1 Planberedskap og by- og stedsutvikling

• Følge opp vedtatt kommuneplan
  • Fortetting i knutepunkt og prioriterte områder, og bidra til økt andel kollektivtransport, sykling og gange.
  • Følge opp utbyggingsrekkefølgen i arealstrategien og bidra til å samordne etablering av sosial infrastruktur med tidspunkt for boligutbygging.
  • Sikre friområder og utvikle en sammenhengende, tilgjengelig blågrønn struktur i strandsonen og i byggesonen mellom marka og fjorden.
  • Utvikle en bypolitikk som drøfter hva er gode kvaliteter i urbane rom, hva er god arkitektur, hvordan sikre tilgjengelighet til et mangfold av goder, som nærhandel, grønn rekreasjon, uteliv, kulturtilbud, mulighet for fysisk utfoldelse.
• Utvikle Sandvika som attraktivt region- og kommunesenter
  • Videreutvikle byens rolle som regionby.
  • Sikre variasjon i innhold og fysisk og romlig uttrykk. Tilrettelegge for en fattbar struktur av gater og byrom, med kultur- og andre publikumstilbud som binder byen sammen.
  • Vektlegge nærhet, mangfold og tilgjengelighet for myke trafikanter og god flatedekning i kollektivtilbudet i takt med byutviklingen.
  • Fortsette samarbeidet med grunneiere om utvikling av urbane omgivelser med høy kvalitet.
  • Utløse potensialet i Sandvika som elvens og broenes by og som fjordby. Kadettangen og Elvebredden ferdigstilles, og mulighetsstudiene for utvikling av Sjøfronten fullføres.
• Fornebu: Ny kommunedelplan 3 (KDP 3) forventes å bli vedtatt i 2019. Den vil legge grunnlaget for videre utvikling av Fornebu. Rundt 2025 vil både Vestre lenke / E18 og Fornebubanen stå ferdig. Kommunen skal selv planlegge og utvikle en del større områder på Fornebu, så som områdene rundt Tårnet. Planprogram/analyse for områdene 8.1 til 8.4 vil bli igangsatt i 2019. Kommunen vil fortsette samarbeidet med utbyggere om tilrettelegging for mest mulig utslippsfrie liv, samt sikre fremdrift i arbeidet med Fornebubanen.
• Utarbeide planer for Bekkestua og Høvik, samt utvikle en sammenhengende Lysaker-by på tvers av bygrensen.
• Sikre framdrift og planavklaring i store samferdselsprosjekter som Ringeriksbanen og E18. Hensynet til by og stedsutvikling ved Høvik og Sandvika ivaretas når E18 legges i tunell.
• Sykkelstrategi og mobilitetsplan følges opp gjennom konkrete tiltak.
• Utvikle et verktøy for styring av tiltak i småhusområdene med sikte på å systematisere og forenklebestemmelsene, samtidig som viktige kvaliteter ivaretas.

Ivareta kvalitet
Stort trykk i by- og stedsutvikling krever stor oppmerksomhet på kvalitet i byrom, private utearealer og arkitektur. Rammeverket og prosedyrer for å sikre arkitektur- og miljøkvaliteter må gjennomgås og eventuelt videreutvikles i en egen arkitekturpolitikk. Det må vurderes incitamentordninger som kan fremme energisparing/-effektivitet og ambisiøse miljøløsninger, som overgår forskriftskravene.

5.3.2.2 Involvering, dialog, deltakelse og frivillighet

Evne til å involvere og kommunisere helhetlig og brukerorientert med innbyggere og andre interessenter videreutvikles. Tradisjonelle metoder suppleres med 3D-modellering, utstillinger og andre tiltak som stimulerer til debatt. Konseptet ByLab foreslås utprøvd som arena for informasjon og innbyggermedvirkning.

Utfordringene fremover krever satsing på frivillighet, sosialt entreprenørskap og innbyggerdeltakelse. Kultur har ansvaret for koordinering av frivillighetsarbeidet. Kultur har også en viktig rolle som ressurskontor og koordinator overfor eksterne arrangører som ønsker å bidra med store og små kulturarrangementer i Bærum kommune.

5.3.2.3 Rigging av organisasjon for måloppnåelse, økt handlingsrom og økt
gjennomføringskraft

Urbaniseringen er betydelig og utfordrer organisasjonen med hensyn til produksjon og levering innen lovpålagte frister for plan- og byggesaksbehandlingen. Det er et særlig behov for økt koordinering og kompetanse innen by- og områdeutvikling, for å utvikle gode og kortfattede beslutningsgrunnlag og øke gjennomføringskraften i viktige planprosesser. Det må skapes handlingsrom for bevisst bruk av ekstern spisskompetanse eller kapasitet når etterspørselen etter virksomhetens tjenester er stor.

Samtidig er det behov for å videreutvikle kommunens kart- og oppmålingstjeneste til en moderne geomatikktjeneste. Det er stort behov for ny kompetanse innen et fagfelt hvor det digitale er en integrert del av en fagutvikling kjennetegnet av 3D-data og visualisering, temakart og GIS-analyser og økt fokus på kvalitet i matrikkeldata. I tillegg er det behov for koordinering og kompetanse for å følge opp virksomhetskritiske digitaliseringsprosjekter og digitaliseringsporteføljen.

5.3.2.4 Videreutvikle systemer som understøtter styring, økt forutsigbarhet og inntjening

Kommunens prosjektmetodikk og system for porteføljestyring skal tas i bruk og vil gi økt fokus på verdikjeden fra kommuneplan til byggesak og økt forutsigbarhet med hensyn til forventede inntekter for selvkostområder.

Gebyrregulativet oppdateres med priser som understøtter inndekning av kommunens driftsutgifter til saksbehandling. Høyere lønnsnivå i Bærum sammenlignet med andre kommuner medfører høyere driftsutgifter, som må gjenspeiles i endrede og økte gebyrer.

5.3.2.5 Klimaklok kommune

Oppfølging av arealstrategien
Vedtatt arealstrategi med fortetting i utvalgte områder med god kollektivdekning er klimaklokt. By- og tettstedsutvikling innebærer at flere får nærhet og tilgjengelighet til viktige fellesfunksjoner, handel og tjenester, som kan øke andelen sykling og gange.

Krav om ladepunkt ved alle boligparkeringsplasser og mulighet for etablering av utslippsfrie bildelingsordninger (bilpool) i nye boligprosjekter stimulerer til miljøvennlige valg.

Miljøprogram
Krav om miljøprogram er forankret i kommuneplanen. Det utarbeides som del av større planer og utgjør rammeverket for miljøsatsingen i et område. Miljøprogram følges opp på detaljplannivå og i byggesaksbehandlingen. Miljøprogrammet for Fornebu skal bidra til at området utvikles til et nullutslippsområde innen 2027.

FutureBuilt / ZEN / Smart City Bærum – forbildeprosjekter
Bærum kommune er partner i FutureBuilt, som er et tiårig program med visjon om å vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale bygg og byområder med høy kvalitet. Det er bygget en rekke forbildeprosjekter i Bærum og i de øvrige kommunene som er partnere i programmet. Det planlegges nå å videreføre programmet fra enkeltbygg til områdenivå.  Bærum er fra 2018 med i forskningsprosjektet ZEN – Zero Emission Neighbourhoods – der særlig prosjekter på Fornebu vil ha fokus. Det samarbeides også med Smart City Bærum om flere konkrete prosjekter innen fremtidige mobilitetsløsninger

Mobilitetsstrategi og årlig kartlegging av reisevaner
Arbeidet med mobilitetsstrategien følges opp med tiltak og ansvarfordeling for å sikre en klimaklok mobilitet som gjør det lett å velge miljøvennlige transportformer. Årlige kartlegginger av reisevaner gjennomføres for å kunne rapportere på måloppnåelse i forhold til klimastrategiens mål for sykling og gange.

Strategi for masseforvaltning – ressursbank
De mange infrastrukturprosjekter i kommunen frigjør store mengder stein- og jordressurser for ny bruk. Mulighetene for å utnytte ressursene er avhengige av at det foreligger vedtatte reguleringsplaner i god tid før massene tas ut. Parallelt med dette må det utredes alternative modeller for etablering av et produksjonsanlegg for gjenvinning av masser, inkludert bygningsavfall.

Det er etablert viktige ordninger for å fremme klimaklok praksis i eksisterende bebyggelse, herunder:

• tilskudd til etablering av lademuligheter i borettslag og bilpool i nye prosjekter
• energirådgivning/-tilskudd til private boliger

Tiltak blant ansatte
Ansatte vil bidra til klimaklok praksis, blant annet:

• fra papir til web – digitalisering av arkiver og utvikling av nye digitale løsninger, som plan- og byggesaksdialog
• fra bruk av private fossildrevne biler til felles elbilordning
• fra cellekontor til aktivitetsbasert organisering i kommunegården, mer effektiv arealbruk og løsninger tilrettelagt for samarbeid og kunnskapsdeling

5.3.2.6 Innovasjonstiltak som skal breddes i 2019 og årene fremover

Digitalisering er et verktøy for forenkling og effektivisering av tjenestetilbudet, samt til god dialog og involvering og bedre grunnlag for beslutninger. Virksomhetene i Plan, miljø og kultur har flere innovasjonstiltak:

Digitalisering

• mer åpne bibliotek
• digitale planbestemmelser (også avhengig av statlig arbeid hvor virksomheten deltar)
• digital byggesak
• visualisering og 3D-modellering
• tilskudd – digital søkeløsning

Fra tradisjonelle kart og tradisjonell og oppmåling til geomatikk

• laserdata, 3D-kart og -visualisering
• analyser og temakart i GIS (geografiske informasjonssystemer)
• systematisere og tilgjengeliggjøre offentlige data fra statlige og regionale aktører
• ivareta utvikling innen nasjonale bransjestandarder for stedfesting av informasjon (fra SOSI til SOSI til GML)

Videreutvikle systemer som understøtter styring og støtte

• videreutvikle styringsmodell for bedre kontroll over verdikjeden fra kommuneplan til byggesak og økt leveranseforutsigbarhet

5.3.2.7 Fremtidens kompetanse – livslang læring

Fremtidens kompetanse sikres ved å videreutvikle ansatte og rekruttere ved behov. Det er også viktig å beholde og markedsføre attraktive arbeidsoppgaver i kommunen, for å trekke til seg dyktige medarbeidere. En endringsdyktig organisasjon krever god og riktig fagkompetanse med robuste avdelinger som kan møte fremtidens behov.

Profesjonalisering av leveranser
Med økt urbanisering øker behovet for byforståelse og analyse- og byformkompetanse. Det fordrer også solid kunnskap i planlegging og gjennomføring av store prosjekter for å sikre leveranse-forutsigbarhet. Digitale verktøy må benyttes for økt profesjonalisering, effektivisering og forbedring av tjenestetilbud, og ikke minst til god visualisering, formidling og involvering.

Implementere prosjekt- og samhandlingskompetanse
Fremtiden er tverrfaglig og samhandling innebærer å «sammen gjøre hverandre gode». Evne til å hente innspill fra ulike fagdisipliner og -områder krever respekt for kompetanse og evne til å dele og samarbeide. En aktivitetsbasert arbeidsform i rehabilitert kommunegård vil bygge opp om arbeidsprosesser på tvers. God samhandling fordrer god evne til koordinering og prosjektstyring. Kommunens vedtatte metodikk innen prosjekt- og porteføljestyring følges opp.

5.3.2.8 ETT Bærum

Ett arrangementskontor. Arrangementer som festivaler og konserter er med på å gjøre Sandvika og resten av Bærum til et attraktivt sted for både innbyggere og besøkende. Ett arrangementskontor som samordner kommunes ulike virksomheter på bakgrunn av henvendelser fra eksterne arrangører, vil bidra til å styrke Bærums omdømme som en smidig og imøtekommende kommune. Kontoret har base i tjenestested Kultur og samarbeid.

Én ByLab. Et medvirkningskontor på gateplan i Sandvika, som kan fungere som en møteplass og en arena for informasjon og samskaping med innbyggere, næringsliv og andre interessenter. ByLaben bør brukes bredt og til å vise frem kommunale utviklingsprosjekter fra flere sektorer. ByLaben kan også fungere som festivalkontor under Byfesten.

Én måte å jobbe på. Kommunens vedtatte prosjektmetodikk og porteføljestyring systematiserer styring og gjennomføring av både plan- og investeringsprosjekter i kommunen. Metodikken er under implementering i Plan, miljø og kultur. Mange ansatte har gjennomført kurs.

5.3.3 Endringer drift

5.3.3.1 Nye og endrede merbehov

1. Tilretteleggingsmidler Kultur og samarbeid
Festivaler og arrangementer bidrar til at Sandvika og resten av Bærum er attraktive for beboere og besøkende. Både store og små arrangementer gir unike opplevelser innen kunst og kultur. Kultur og samarbeid ble styrket som et ressurskontor i forrige handlingsprogram for arrangement i Bærum, spesielt i Sandvika og på Fornebu. Tiltaket bidrar til å profesjonalisere kommunen som vertskommune for kulturarrangementer, slik at arrangører i størst mulig grad kan henvende seg til ett sted i kommunen. Til nå har innsatsen vært rettet mot det frivillige kulturlivet og uetablerte arrangører, men det er ønskelig å bygge ut tilbudet slik at også profesjonelle kulturarrangører opplever god dialog og en samordnet kommune. Det er derfor behov for å styrke tilbudet ytterligere slik at midlene totalt dekker én stillingsressurs.

2. Styrking av Byfesten
Sandvika Byfest er organisert som en forening i tett samarbeid mellom handelsnæringen i Sandvika, Sandvika Vel, Bærum kommune og kulturlivet i Bærum. Foreningen Sandvika Byfest skal bidra til å utvikle en stolthet og tilhørighet til byen, gjennom å arrangere en årlig byfest for og med kommunens innbyggere. Visjonen er Sandvika som en levende kulturby. Arrangementet er svært populært, og i 2017 var det 170 000 besøkende. Byfesten krever betydelig tid til planlegging og gjennomføring, og kommunen bidrar med midler til prosjektleder og vektertjenester som belastes Kultur, men det er ikke tilført særskilte midler til dette. Med stadig voksende omfang og popularitet er det behov for å dekke inn og styrke budsjettet til prosjektledelse og vektertjenester. Dette innebærer 0,4 millioner kroner i ekstra midler til prosjektledelse fra 2019. På grunn av økning i besøkende og større risikofare er merbehovet for midler til sikkerhet beregnet til 0,15 mill. hvert år fra 2019.

3. Utviklingen ved Bærum bibliotek
Det moderne biblioteket er et meråpent bibliotek med selvbetjente løsninger, som gir lånerne utvidet tilgang til bibliotekets lokaler og mediesamlinger etter ordinær stengetid. De tekniske løsningene som kreves, er blant annet adgangskontroll via lånekortet, video-overvåkning av inngangspartiet og eventuelt andre deler av lokalene, og at utlånssystemet endres fra bruk av strekkoder til RFID-brikker. Hos Bærum bibliotek vil løsningen i første omgang innføres på Bekkestua. Tiltaket vil medføre ekstra utgifter til drift og vektertjenester.

Biblioteket i Sandvika har flyttet fra kommunegården til nye lokaler i Malmskriverveien 18. I Kommunegården har biblioteket kunnet benytte gårdens vektertjenester, som bortfalt ved flytting. Det påberegnes behov for midler til å dekke slike tjenester i de nye lokalene.

Merbehovene for tiltakene er beregnet til totalt 0,2 mill.

4. Dansekompani
Bærum er i landsmålestokk en «dansekommune» med privat og offentlig danse- og ballettundervisning og en rekke talentprogram og satsinger for dans, som for eksempel Dansefot som driftes av Bærum Kulturskole. Bærum Kulturhus regnes blant landets fremste formidlere av dans og har status som regionalt kompetansesenter for dans. I tillegg er Bærum Kulturhus en viktig turnéprodusent og er partner i Dansenett Norge, et statsfinansiert turnénettverk.

Bærum kommune har tatt på seg rollen som vertskommune for et nytt fast dansekompani, Schia Dance Company, noe som vil styrke Bærum som kunst- og kulturkommune. Tiltaket fordrer en årlig driftsstøtte på 0,85 mill. fra Bærum kommune. Fylkestinget i Akershus fylkeskommune vedtok i desember 2017 å bevilge 17,5 mill. til dansekompaniet i perioden 2018–2021.

5. Økt handlingsrom og bevisst bruk av leverandører i by- og stedsutvikling
Det er behov for å styrke handlingsrommet i store planprosesser. Det pågår krevende planprosesser, blant annet i Sandvika og på Lysaker, Bekkestua og Fornebu. Samtidig pågår store infrastrukturprosjekter, og regionale og interkommunale samarbeidsprosjekter. For dette arbeidet mottar ikke kommunen gebyrinntekter.

Det er verken ønskelig eller mulig at kommunen besitter spisskompetanse innen alle fagdisipliner i by- og stedsutviklingen. Bevisst bruk av eksterne leverandører vil bidra til nødvendig kompetanse og fremdrift i store planprosesser. Det foreslås at kommunalsjefområdet tilføres ytterligere 1,2 mill. for å kunne hente inn ekstern bistand ved behov i by- og stedsutviklingen.

6. Inndekking av kompetanseetterslep og styrket gjennomføringskraft
Med tanke på kommunens størrelse, pågående og forventede urbanisering og demografiendringer har Bærum et etterslep i både kapasitet og kompetanse. Særlig gjelder dette for fagområdene by- og områdeplanlegging og geodata. Arbeidspresset påvirker muligheten for oppfølging og samordning av oppgaver på tvers av virksomhetene, og gjennomføringskraften.

By- og stedsutvikling omfatter en stor portefølje av prosjekter med høy kompleksitet. Mange parallelle prosesser gir «tynn» bemanning per oppgave. Prosessene tar lengre tid enn nødvendig, og situasjonen gjør organisasjonen sårbar. Lav bemanning gir økt faglig alenegang med risiko for lavere kvalitet i både planprosess og -produkt. Situasjonen er utfordrende med tanke på å beholde kompetente medarbeidere, samt oppfølging og gevinstrealisering.

Det er avdekket et moderniseringsbehov innen geodata med tanke på å levere tjenester internt og eksternt på et nivå som kjennetegner en digital kommune. Relevante tjenester er blant annet GIS og temaanalyser/- sammenstillinger og 3D-data og modellering. Produktene vil ha betydning for planlegging, kvalitet på beslutningsgrunnlag og formidling og medvirkning. Det er også et behov for et løft innen kartforvaltning og data- og matrikkelkvalitet.

En del av kunnskaps- og kompetansegapet vil bli lukket gjennom kursing, kunnskapsoverføring og aktivitetsendring, men nyansettelser i handlingsprogramperioden er nødvendig.

7. Arkitekturprisen
Formannskapet vedtok 8.2.2012 i sak 016/12 å opprette en pris for god arkitektur i Bærum, som skal gå til et byggverk eller til bygde omgivelser som utmerker seg gjennom kvalitet. Prisen har hittil blitt delt ut hvert år, men skal etter vedtak i planutvalget 3.5.2018, sak 095/18, heretter deles ut hvert annet år. Neste utdeling er i 2019.

Kostnadene til arkitekturprisen omfatter selve prisen og administrasjon og juryering med eksterne jurymedlemmer. Kostandene er hittil belastet driften til Plan- og bygningstjenesten, som ikke er tilført særskilte midler til formålet. Det foreslås derfor at merbehovet på 0,2 mill. dekkes de årene prisen deles ut.

Miljøpris
Et av tiltakene i klimastrategien er å opprette en miljøpris. Rådmannen vil legge frem egen sak om dette høsten 2018, og der drøfte innretning, statutter og kostnader.

5.3.3.2 Nye og endrede innsparinger

8. Økte gebyrinntekter
Det foreslås å øke gebyrene for endringer av reguleringsplan og for seksjonering. Tiltaket antas å kunne gi en merinntekt på cirka 0,3 mill. pluss 0,1 mill., totalt 0,4 mill. per år. Tiltaket forutsetter at endringer i gebyrregulativet vedtas.

9. Klimaklok – erstatte privatbiler med kommunale elbiler
Plan og bygg og Geodata retter fokus på en mer miljøvennlig drift ved å erstatte fossile privatbiler med innkjøp av tre elbiler til befaringer og oppmålinger. Dette vil bygge opp om en bilpool av klimavennlige biler i Kommunegården fremfor bruk av forurensende privatbiler. Investeringskostnaden utgjør 0,8 mill. Beregninger viser at driftsutgifter til elbilene vil gi lavere utgifter enn kjøregodtgjørelse ved privatbiler, slik at det driftsmessig blir en innsparing på 0,2 mill. per år.

5.3.3.3 Prisendringer og gebyrer

Rådmannen foreslår følgende endringer i gebyrregulativet for 2019:

Gebyrer for bygge-, plan-, dele- og seksjoneringssaker og gebyrer knyttet til oppmålingstjenester, seksjoneringssaker og salg av kartdata fremgår av kommunens gebyrregulativ. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. Minstegebyret angis med bokstaven M, som består av en lav og en normal sats. For behandling av søknader og saksforhold som ikke er spesielt nevnt i dette reglement, betales M. Gebyret skal ikke settes lavere enn M.

Normal sats foreslås økt med 200 kroner, fra 2 900 kroner til 3 100 kroner, og gjelder for plansaker og søknadssaker med mindre det er fastsatt en lavere sats etter § 1. Gebyrsatser, bokstav b).

Lav sats foreslås økt med 200 kroner, fra 2 500 kroner til 2 700 kroner, og gjelder for:

• førstegangsvedtak av søknader som sendes inn gjennom Byggsøk og som ellers er feilfrie,
• førstegangsvedtak av søknader som kan behandles i ett trinn, omfatter ett tiltak og er feilfrie.

Gebyrer i byggesaker
§ 14 Boligbygg og garasjer.
Det er foreslått endring av gebyrene for boligbygg og differensiering av disse:

Enebolig/tomannsbolig, gjeldende gebyrer:

• Enebolig/fritidsbolig bruksareal under 200 kvadratmeter, 12 M
• Enebolig/fritidsbolig bruksareal over 200 kvadratmeter, 15 M
• Tomannsbolig, 20 M

Enebolig/tomannsbolig, forslag nye gebyrer:

• Enebolig/fritidsbolig bruksareal under 200 kvadratmeter, 13 M
• Enebolig/fritidsbolig bruksareal over 200 kvadratmeter, 16 M
• Tomannsbolig, 26 M

Boligblokk/rekkehus, gjeldende gebyrer:

• Rekkehus inntil 4 boenheter, 25 M
• Rekkehus over 4 boenheter, 30 M
• Inntil 15 leiligheter, 40 M
• Over 15 leiligheter, 50 M
• 30 leiligheter, tillegg 1 M per leilighet over 30, 60 M

Boligblokk/rekkehus, forslag nye gebyrer:

• De 5 første boenheter, per enhet:
  • 70 kvadratmeter eller mindre, 7 M
  • over 70 kvadratmeter, 9 M
• De neste 6–10 boenheter, per enhet:
  • 70 kvadratmeter eller mindre, 6 M
  • over 70 kvadratmeter, 8 M
• De neste 11–50, boenheter, per enhet:
  • 70 kvadratmeter eller mindre, 5 M
  • over 70 kvadratmeter, 7 M
• Fra og med 51 boenheter, per enhet:
  • 70 kvadratmeter eller mindre, 4 M
  • over 70 kvadratmeter, 6 M

Fortetting i utvalgte knutepunkter og langs banetraseer innebærer at det i stor grad bygges bymessig bebyggelse som byhus/blokker. Det er naturlig at gebyrregulativet fanger opp utviklingen og bidrar til å dekke kommunens faktiske kostnader til plan- og byggesaksbehandlingen. I den forbindelse er det hentet erfaringer fra andre kommuner, og forslaget til endring av gebyrene har fellestrekk med § 3-5 i gebyr-regulativet i Bergen kommune

§ 19 Konstruksjoner og anlegg av middels størrelse. Det betales gebyr på 3 M for nyoppføring og nyanlegg eller utskifting og fornyelse av parkeringsplass per påbegynt 200 kvadratmeter.. Maksgebyret foreslås å ikke overstige 12 M.

Gebyrer for private forslag til detaljregulering
Det forslås gebyr på underveismøter i reguleringssaker (§ 8). Dessuten foreslås heving av gebyrene ved endring av reguleringsplan (§ 11), gebyr for avkjøringstillatelse (§ 13) og gebyr for forhåndskonferanse deling/arealoverføring (§ 29).

Gebyrer for seksjoneringssaker
Det foreslås gebyr for saksbehandling etter eierseksjonsloven av 1.1.2018 basert på følgende vurderinger:

• Det er tatt utgangspunkt i fastsatt timepris på 1 400 kroner.
• Estimert timebruk for den enkelte type sak og størrelse på sakene.
• Antall timer saksbehandling øker ikke suksessivt med økning i antallet seksjonssaker.
• For høye gebyr kan medføre at endringer i seksjonerte sameier ikke blir gjennomført på grunn av kostnadene dette medfører. Dette vil igjen gå ut over kvaliteten i matrikkelen, som er Norges offisielle register over fast eiendom, og som fortsatt bør ha en høy kvalitet innenfor seksjonering.
• I tillegg blir det et eget gebyr for de saker som medfører oppmåling av tilleggsareal-grunn. Dette kommer i tillegg til ovennevnte forslag til gebyr.

Gebyrer for salg av karttjenester
Det foreslås å øke gebyrer for salg av karttjenester ved at kommunen tar i bruk priskalkulatoren Geovekst, som de fleste av landets kommuner bruker. Geovekst ledes av Statens kartverk, som er nasjonal geodatakoordinator. Bærum kommune har brukt en egen priskalkulator som i praksis gir 42 prosent lavere inntekt enn Geovekst. Bærum bør følge samme prispraksis som ellers i kommune-Norge. Dette har også konsekvenser for leverandører som etter avtale formidler kommunens kartløsninger. Ved for lave priser vil ikke leverandører tjene på å utvikle kartløsningene.

5.4 Tekniske tjenester eksklusiv gebyrfinansierte tjenester

Området Tekniske tjenester, eksklusiv gebyrfinansierte tjenester omfatter tjenester innenfor syv ulike programområder: Kultur og fritid (Idrett og Bærumsbadene), Kirke og andre religiøse formål (Gravplassene), Fysisk planlegging, kulturminne, natur og miljø (Park, landbruk, natur og kulturvern), Brann- og ulykkesvern, Samferdsel (Vei og trafikk), Transport og Prosjekttjenester.

Alle områdene vedtas innenfor hovedutvalget for miljø, idrett og kultur. Områdene Transport og Prosjekttjenester er internfinansierte enheter.

Tekniske tjenester, eksklusiv gebyrfinansierte tjenester, forvalter og drifter idrett, Bærumsbadene, gravplassene og natur-, landbruks- og kulturminneverdiene. Det er god drift på idrettsbanene, og badene i Bærum er attraktive med godt besøk. Natur-, landbruks- og kulturminneverdien skal forvaltes og driftes slik at dagens og kommende bæringer kan leve i en kommune rik på opplevelser.

I tillegg forvalter og drifter tekniske tjenester parkering, trafikksikkerhet, fremkommelighet og det kommunale veinettet. Trafikksikkerheten i Bærum er god, men kontinuerlig innsats er viktig for å nå visjonen om null drepte og null hardt skadde.

Brann- og ulykkesvern skal sikre brannberedskap og forebygge branner og andre ulykker. Oppgavene ivaretas av Asker og Bærum interkommunale selskap (ABBV).

Transport og prosjekttjenester er organisert under Tekniske tjenester. Transport skal bidra med å løse kommunens transportbehov. Prosjektenheten skal utføre prosjekttjenester og forvalte kommunens ansvar som profesjonell byggherre ved gjennomføring av prosjekter innen anleggssektoren.

5.4.1 Status – nøkkeltall ASSS

Nedenfor kommenteres de viktigste trendene i KOSTRA-tallene. En nærmere analyse av KOSTRA-nøkkeltall for ASSS-kommunene og Asker finnes i rapporten om KOSTRA-nøkkeltall for 2016 og foreløpige tall for 2017 som ble behandlet i sak 054/18 i hovedutvalget for miljø, idrett og kultur i møte 7.6.2018. Endelige 2017-tall ble offentliggjort 15.6.2018, og en nærmere omtale av disse vil bli beskrevet i ny rapport som fremlegges høsten 2018.

Sammenligningen med kommunene i ASSS viser at:

• Utgifter til idrett (netto) og utgifter (brutto) til natur, friluftsliv og rekreasjon per innbygger er lavere i Bærum enn snittet i ASSS.
• Netto driftsutgifter til brann- og ulykkesberedskap per innbygger er 1,4 prosent over gjennomsnittet i ASSS.
• Bærum har lavere brutto driftsutgifter for kommunale veier (eksklusiv parkering) enn snittet i ASSSnettverket, mens netto driftsutgifter er noe høyere enn snittet.
• Differansen mellom brutto og netto gir et bilde av inntekter per innbygger til samferdsel. Inntekter per innbygger er lavere i Bærum enn gjennomsnittet i ASSS.
• Inntektene i Bærum for samferdsel (eksklusiv parkering) kommer fra behandlings- og forringelsesgebyr, refusjonsinntekter til drift av private vei- og gatelys, og andre refusjoner.

5.4.2 Handle nå – viktige innsatser i handlingsprogramperioden

I arbeidet med å nå målet om å være en klimanøytral kommune må kommunaltekniske tjenester fortsette arbeidet med å utvikle og iverksette miljøvennlige løsninger. Tekniske tjenester har en aktiv rolle i drift og vedlikehold av veier, svømmehaller, idrettsanlegg, gravplasser, parker og grøntområder. Utvikling og drift av miljøvennlige løsninger krever dialog og medvirkning med befolkningen og organisasjonslivet. Dialog med idrettslagene gjennom faste møter og informasjonsbrev og dialogmøter mellom kommunen, velforbundene og Bærum natur- og friluftsråd er viktige bidrag. Det er også dialogen med NSB, Ruter og Statens vegvesen for å bidra til god kollektivtransport og innfartsparkering.

Viktige innsatser er:

• Utvikle driften av Bærum idrettspark til å møte utfordringer med nye anlegg, som ny friidrettsstadion og nytt svømmeanlegg.
• Fleksible idrettsanlegg som tilpasses løpende behov. Blant annet er det sambruk for både baseball og cricket på Bærum idrettspark.
• Bistå i oppgraderingen av Kadettangen og elvepromenaden og gjennomføre god drift og vedlikehold av disse.
• Etablere Gjønnesparken som ny møteplass for innbyggerne i Bekkestua-området.
• Opparbeide to turveier og/eller parker hvert år i henhold til prioriteringsliste.
• God beredskap for brann og trafikkulykker. Det etableres brannstasjoner, biler og utstyr i henhold til befolkning og geografi.
• Følge opp trafikksikkerhetsplanen med blant annet tiltak knyttet til Aksjon skolevei.
• God dialog med innbyggerne ved app Meld en feil, og god dialog med velforbundene.
• Finne varige løsninger for snødeponi for kommunen.
• Bidra i utviklingen av veianlegg på Bekkestua nord ved utbyggingsavtaler inngått mellom kommunen og utbygger.
• Bidra til etablering og teknisk drift av intern bilpool i Sandvika.
• Delta i prøveprosjekt med kvelds- og helgeåpent dagsenter for eldre og funksjonshemmede, med transportløsninger.
• Utføre prosjekttjenester og forvalte kommunens ansvar som profesjonell byggherre ved gjennomføring av prosjekter innen anleggssektoren.

5.4.2.1 Klimaklok kommune

Sykkelhandlingsplanen
Handlingsplanen for sykkel prioriterer tilgjengelige midler fordelt på tre områder: tilrettelegging (forprosjekt/planreserve), mindre tiltak og større prosjekter. Prosjektene følger opp vedtatt sykkelstrategi. Forslag til tiltak har som mål å gjøre det mer attraktivt å sykle for alle i Bærum. Det arbeides med å få på plass en bysykkel-ordning i Sandvika, tilsvarende den på Fornebu/Lysaker. Prosjektet er under planlegging og er et av prosjektene i vedtatt handlingsplan for sykkel. Det utføres flere store tiltak i henhold til sykkelhandlingsplanen. Det skal bygges to sykkelhotell i handlingsplan-perioden, ett på hver endestasjon på T-banene (Østerås og Kolsås).

Miljøvennlig personbilpark
Kommunen følger tett den teknologiske utviklingen for klimavennlige kjøretøy og maskiner. Det kjøpes inn elbiler eller andre klimavennlige biler (biogass, hybrid, hydrogen) der dette er funksjonelt og gjennomførbart i forhold til brukerbehovene. Innkjøp av elbiler innenfor segmentet små og lette varebiler fortsetter. Det vil være stort fokus på å skifte ut fossildrevne tyngre kjøretøy med miljøvennlige motorer i form av Euro 6-motorer, og klimanøytrale løsninger/biogass

Samkjøring til fritidsaktiviteter – pilot
Idrettslagene blir oppfordret til å stimulere til samkjøring i forbindelse med trening og deltakelse på arrangementer. Det gjennomføres et pilotprosjekt med Ruter og Stabæk fotball om samkjøring til fotballtilbud på Nadderud stadion, hvor bruk av privatbiler er redusert med 80–100 biler per dag. Videre gjennomføres det en U-Og-treningskampanje, hvor unge oppfordres til å gå eller sykle til og fra idrettsaktivitet. Dette er tiltak som skal videreutvikles.

Mindre plast på avveie
Plastforsøpling og spredning av mikroplast i havet og naturen er i ferd med å bli et av de største miljøproblemene i vår tid. Hvert år havner åtte millioner tonn plast i havet. Kommunestyret har i juni 2018 bedt Rådmannen komme med en sak om tiltak mot plast. I saken vil eksisterende tiltak inngå, så som oppfølging av nye retningslinjer for kunstgressbaner med gummigranulat og utsortering av plast i renovasjonen; i 2017 ble det utsortert nærmere 900 tonn plast for husholdningene. Rådmannen vil i saken komme tilbake med forslag om nye tiltak som kan igangsettes, og eventuelt budsjettmessige konsekvenser dette kan ha.

Nedgravde avfallscontainere
Nedgravde avfallsbeholdere gir en avfallsløsning med oppsamling under bakken. Beholderne har vesentlig større kapasitet enn de tradisjonelle avfallsbeholderne på grøntanleggene. Slike beholdere er nå etablert på flere steder i kommunen. Tiltakene har vært vellykkede og har gitt mer effektiv drift. Den økte kapasiteten gjør at beholderne kan tømmes sjeldnere.

Bilpool for kjøring i tjenesten
Kommunen har de 3–4 siste årene intensivert innfasingen av elbiler i kommunale tjenester. I 2018 vil kommunen ha over 100 elbiler. Hovedtyngden av denne bilparken er lokalisert til basestasjoner for hjemmebaserte tjenester i pleie og omsorg. I 2018 etableres en bilpool i Sandvika-området for å gi et tilbud til ansatte i sentraladministrasjonen. Driften av poolen vil videreutvikles, og antallet biler vil øke i løpet av 2019.

Kommunal tilrettelegging for ladepunkter
Prinsipper for det videre arbeidet med kommunal tilrettelegging for ladepunkter er politisk behandlet (MIKsak 049/18, møte 15.5.2018, og FSK-sak 097/18, møte 22.5.2018). Parkeringsforskrift (§ 35) stiller krav om at alle parkeringsområder med vilkår for offentlighetens bruk, også de kommunale, skal tilby lademulighet for ladbar motorvogn. Kravet er tilbud om lademuligheter på et tilstrekkelig antall parkeringsplasser, slik at det i alminnelighet til enhver tid er en ledig plass med lademulighet. Kommersielle aktører er invitert til å etablere og drifte høyhastighetsladere på kommersielle vilkår, samt øvrige kommunale ladetilbud etter avtale. Om mulig etableres det felles ladeløsninger der det er gangavstand mellom parkeringsplassene/-områdene.

Tilskuddsordning for lading av elbiler i boligselskaper og sameier
Bærum kommune gir tilskudd til boligselskaper som ønsker å etablere/oppgradere eller tilpasse elektrisk anlegg for lading av elbiler. Tilskuddsordningen startet som et pilotprosjekt i 2017, men er videreført til 2018. I 2017 ble det gitt tilsagn om utbetaling av tilskudd til 56 boligselskapet. Ved ferdigstilling av alle prosjektene i 2017 og 2018 vil det være etablert cirka 2 500 nye ladepunkter. Ordningen foreslås videreført fremover.

Kjemikaliefritt grønt vedlikehold (HeatWeed-maskin)
For å bekjempe ugress er det tatt i bruk en maskin som benytter varmt vann. Metoden er effektiv og miljøvennlig siden kjemikalier er erstattet med vann. Den gir også et bedret arbeidsmiljø for operatøren av maskinen. Metoden vil bli videreført i årene fremover.

5.4.2.2 Innovasjon

Fremtidens vei- og gatelys. Det skal gjennomføres oppgraderingsarbeider for å skifte ut tradisjonell veibelysning med LED-belysning, og det skal etableres godkjent energimåling av alle gatelys. Første del av prosjektet blir ferdigstilt i 2018. De neste årene vil alle veilys få LED-belysning. Utskiftning skjer i henhold til ny teknologi og er i samsvar med strategi fra digitaliseringsrådet.

Sykkeltellere. Det samarbeides med DigIT om å anskaffe sykkeltellere i kommunen. En av disse tellerne vil bli koblet opp mot kommunens nettsider, slik at sykkelaktiviteten kan observeres i sann tid.

5.4.2.3 Fremtidens kompetanse – livslang læring

Fremtidens kompetanse sikres ved å videreutvikle ansatte og rekruttere ved behov. Det er viktig å beholde og «markedsføre» attraktive arbeidsoppgaver i kommunen, for både å trekke til seg og holde på dyktige medarbeidere. En endringsdyktig organisasjon krever god og riktig fagkompetanse med robuste avdelinger som kan møte fremtidens behov.

Kompetanse for å møte innbyggerne på en samlet måte. Én dør inn.
Det er en målsetting å øke kompetansen på innbyggerdialog. Det arbeides nå med å etablere systemer for å kunne motta kundehenvendelser på en systematisk måte. Den fysiske plasseringen av arbeidsplassene er viktig, og dette vil bli vektlagt når de midlertidige lokalene i Eivind Lyckes vei tas i bruk og når mange av de utadrettede tjenestene flytter tilbake til Kommunegården.

Meld en feil er Bærums feilmeldingstjeneste for kommunale veier og grøntområder, hvor det er mulig å melde feil via nettleser og app til smarttelefon. Det arbeides med å tilrettelegge for at andre tjenestesteder i kommunen kan benytte denne meldingstjenesten. Tiltaket bidrar til å redusere totalt tidsforbruk på henvendelser fra publikum, da alle henvendelser går til riktig instans med ansvar for feilretting.

5.4.2.4 ETT Bærum

Kiss and ride
Skui skole har gode erfaringer med Kiss and ride. Samarbeidet med grunnskolene og FAU ved skolene i Bærum videreføres for å finne frem til andre skoler hvor dette tiltaket kan etableres

Aksjon skolevei
Bærum kommune søker hvert år Aksjon skolevei-midler. Aksjon skolevei er en ordning der fylkeskommunen gir årlige tilskudd til trafikksikkerhetstiltak på fylkes- og kommunale veier for å bedre trafikksikkerheten i lokalmiljøet. FAU ved grunnskolene i Bærum inngår i samarbeidet.

5.4.3 Endringer drift

5.4.3.1 Måleindikatorer og mål

For perioden 2019–2022 gjelder følgende måleindikatorer og mål for transport:

5.4.3.2 Nye og endrede merbehov

1. Ny friidrettsstadion på Rud
Tiltaket handler om drift av ny friidrettsstadion og følger opp politisk vedtak om bygging i Bærum idrettspark. Tiltaket vil dekke økte oppgaver til drift og vedlikehold og økt bemanning på deltid (sesongarbeidere). Dagens ordning for drift av friidrettsstadioner er idrettslagsdrevet med tilskudd. På ny friidrettsstadion legges det opp til kommunal drift uten tilsetting av nye medarbeidere. Driftskostnader er knyttet til det nye anlegget med baner, tribuner, arrangementshus, lysanlegg, utstyr og lager. Forslaget er basert på erfaringstall fra drift av Nadderud stadion. Tiltaket gjelder Natur og idretts andel. I tillegg kommer Eiendoms andel, som handler om byggeieroppgaver.

2. Tilskudd til friluftsorganisasjoner – ekstrautgifter
Tiltaket er knyttet til økt behov for utbetaling av tilskudd til friluftsorganisasjoner uten avtale/medlemskap. Bærum kommune er medlem i Oslo og Omland Friluftsråd, Oslofjordens Friluftsråd og Oslomarkas Fiskeadministrasjon. Medlemskapene er politisk vedtatt, og medlemskontingenten er basert på antall innbyggere. Videre er det avtale med Skiforeningen og DNT – Bærum Turlag om utbetaling av tilskudd. Samlet utbetaling til disse organisasjonene binder opp størsteparten av disponible midler, og differansen som skal dekke utbetaling av tilskudd til øvrige friluftslivsorganisasjoner uten avtale, blir lav. (Gjenstående beløp skal fordeles som et administrasjons-, aktivitets- og prosjekttilskudd til Norsk ornitologisk forening – Bærum, Bærum Sportsfiskere, Naturvernforbundet i Bærum, Oslo og Omland Sopp- og Nyttevekstforening og Vestre Bærum Sportsfiskere. Ved økt befolkning vil andelen av tilskuddet som utbetales til organisasjoner uten avtale/medlemskap, minke for hvert år. Det foreslås derfor å øke disponible midler med 0,2 millioner kroner per år. De frivillige organisasjonene gjør et særdeles viktig arbeid for friluftslivet. Arbeidet har betydning for folkehelsen.

3. Økte ressurser til renovasjon/næringsvirksomhet
For å kunne hente avfall på kommunens formålsbygg (sykehjem, barnehager, skoler og andre bygg i kommunen) er det behov for to nye stillinger i Forurensning og renovasjon (næring). Denne funksjonen har vært tillagt Eiendom, men flyttes nå til renovasjon/næring slik at den blir en del av deres arbeid med oppfølgingen av ny renovatør-avtale. De nye stillingene skal benyttes til å følge opp formålsbyggene. Totalt vil ikke tiltaket medføre ekstra kostnader. Det ene stillingen bemannes i 2018, den andre foreslås bemannet fra
2019.

4. Prisjustering parkeringsgebyr – inndekning av utgifter
Drift og vedlikehold av p-plassene og p-anleggene har vært underbudsjettert de siste årene, da inntektene har stått stille som følge av uendret parkeringsgebyr. Manglende økte inntekter er blitt saldert ved å justere ned budsjettet til drift og vedlikehold. Rådmannen foreslår en prisøkning på p-plassene og p-anleggene tilsvarende fem års prisvekst og at utleie av p-plasser øker med 100 kroner per måned til 800 kroner. I tillegg foreslås det at elbiler betaler ordinær p-gebyr etter tre timer, det vil si maksimum tre timers gratis parkering. Dette tiltaket vil også øke tilgjengelige p-plasser ved besøk til tettstedene i kommunen, ved at det sikrer rotasjon eller rullering i bruken av sentrumsnære kommunale parkeringsplasser. Tiltakene er beregnet å utgjøre cirka 2 mill. i inntektsøkning og vil gi tilsvarende økt disponibelt budsjett til drift og vedlikehold. Forslaget medfører at gateparkering øker med 4 kroner per time til 39 kroner, og at parkering i p-anlegg øker med 2 kroner per time til 16 kroner. Et alternativ til tre timers gratis parkering for elbiler kan være å innføre tilsvarende ordning som Asker kommune, der betalingen utgjøre halv pris av p-gebyrene. En detaljert oversikt over endrede p-gebyr og gebyr for utleie av p-plasser vil fremgå av prislisten for 2019, jamfør kapittel 5.4.3.4 Prisendringer og gebyrer.

5.4.3.3 Nye og endrede innsparinger

5. Redusert antall prepareringsmaskiner for skiløyper
Kommunen ved avdeling Natur og idrett hadde i mange år to prepareringsmaskiner for skiløyper. Da disse ble byttet ut, ble en av dem beholdt, og det er nå tre maskiner i daglig drift i vinterhalvåret. Den gamle maskinen er nå helt utslitt og vil bli vraket. Rådmannen foreslår å gå tilbake til to maskiner, noe som medfører reduserte driftsutgifter for den tredje maskinen. Innsparingen er beregnet til 0,3 mill.

6. Kjøp av skilttjenester / evaluering av veistasjonen
I dag har kommunen ett årsverk og en egen bil for skilttjenester i kommunen, kostnadsberegnet til 1,2 mill. Dette årsverket vil i løpet av 1 til 2 år bli vakant. Kommunen ønsker ikke å videreføre denne stillingen, og nødvendige tjenester vil bli kjøpt fra eksterne leverandører. Dette medfører at bilen som benyttes til skilttjenester, kan selges. Det vil bli utarbeidet en anbudskonkurranse for kjøp av tjenesten, og denne vil være på plass i løpet av cirka ett års tid. Det er beregnet at potensiell innsparing vil utgjøre 0,2 mill. i 2019 og 0,6 mill. i 2020. Gjenstående midler (differansen) benyttes til kjøp av skilttjenester fra ekstern leverandør. Dette tiltaket ivaretar også tidligere vedtatt tiltak om evaluering av veistasjon med en besparelse på 0,4 mill. fra 2020, jamfør nærmere omtale i handlingsprogrammet for 2017–2020.

5.4.3.4 Prisendringer og gebyrer

I dette kapitlet beskrives forslag til endringer i gebyrer og priser som foreslås økt utover lønns- og prisvekst. En detaljert oversikt over alle forslag til endrede gebyrer og priser vil fremgå av prislisten for 2019.

Rådmannen foreslår følgende gebyrer for feiing av ett pipeløp, tilsyn av gassanlegg og behandling av søknad om tillatelse til handel med fyrverkeri:

Rådmannen foreslår følgende endringer i prisene:

Parkeringsgebyr
Parkeringsavgiften i parkeringshus og på parkeringsplasser foreslås å øke fra 14 kroner til 16 kroner per time, og avgiften for gateparkering fra 35 til 39 kroner per time. Prisene ble sist endret i 2014. Prisjusteringen tilsvarer forventet prisstigning fra 2014. I tillegg foreslås det at elbiler betaler ordinært parkeringsgebyr etter tre timer, det vil si maksimum tre timers gratis parkering. Jamfør omtale av merbehov punkt 4.

Utleie av parkeringsplasser
Flesteparten av utleieprisene er i dag 700 kroner per måned. Det foreslås å øke denne til 800 kroner per måned. Jamfør omtale av merbehov punkt 4.

Badene i Bærum
Badene ønsker å innføre studentpriser, da det er mange studenter i Bærum. Det er viktig å opprettholde fysisk aktivitet gjennom studietid, og rabatterte billetter vil bidra til dette.
I tillegg foreslås en økning i billettprisen for 2019. Billettprisen har ikke hatt en økning de to siste årene. Det foreslås ulik prosentvis økning i de forskjellige prisene, som i sum utgjør en forsvarlig prisvekst.

Bærum idrettspark
Det innføres brukerbetaling på arrangementer på baseball- og cricketbanene i Bærum idrettspark på henholdsvis 350 kroner for idrettslag / andre kommuner og 650 kroner per time for kommersielle leietakere. Dette er i tråd med praksis ved andre idrettsanlegg. Det foreslås også å endre prisene på brukstid på kunstisanlegget for bandy i Bærum idrettspark. I dag er det ulike priser avhengig av tidspunkt for leie. Den nye prisen forenkler dette ved at det innføres en gjeldende pris uavhengig av tidspunktet for leien. Prisen som gjaldt før nyttår, gjøres gjeldende for hele sesongen uten prisjustering.

Leie av idrettshaller
Utleiepriser ved idrettshaller ble sist endret i 2016. Rådmannen foreslår å øke prisene tilsvarende forventet prisstigning fra 2016. En mer detaljert oversikt over prisene for utleie av idrettshaller fremgår av prislisten for 2019. En oversikt over Bærum kommunes idrettsanlegg finnes på kommunens hjemmesider.

Næringskunder
Prismodellen for innsamling av avfall fra næring er endret. Dette gjelder priser for både beholderrenovasjon og nedgravde beholdere. I tillegg foreslår Rådmannen å prise innsamling av glass/metall for næringskunder. En mer detaljert oversikt over prisene for innsamling av rest- og matavfall og glass/metall fremgår av prislisten for 2019.

5.5 Vann, avløp og renovasjon – gebyrfinansierte tjenester

Området omfatter tjenester innenfor to programområder: Renovasjon (innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av avfall) og Vann og avløp (produksjon av vann, distribusjon av vann, avløpsrensing, avløpsnett / innsamling av avløpsvann, tømming av slamavskillere og tømming av septiktanker). Alle områdene vedtas innenfor hovedutvalget for miljø, idrett og kultur.

Tjenester knyttet til vann, avløp og renovasjonstjenesten er 100 prosent gebyrfinansiert. Vann og avløp har som hovedoppgave å sørge for nok og sikkert drikkevann, samt tilfredsstillende borttransportering og rensing av avløpsvann. Forurensning og renovasjon har ansvaret for innsamling og videre håndtering av alt husholdningsavfall i Bærum. På Isi gjenvinningsstasjon kan husholdninger og småbedrifter levere avfall som ikke inngår i henteordningen.

Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø – 2017–2020 ble vedtatt av kommunestyret i 2017 (KST-sak 006/17, møte 25.1.2017) og er styrende for kommunens arbeid med vann og avløp. Planens anbefalinger er innarbeidet i kommunens langsiktige driftsanalyse og investeringsplan (LDIP).

Kildesortering av matavfall startet opp i 2017. Sekkeløsningen for mat- og restavfall ble erstattet av todelte beholdere. For papir/papp/drikkekartong er det en blandet løsning der abonnentene selv velger sekk eller beholder. Løsningen vil bli evaluert i løpet av 2018. Avtale knyttet til henting av avfall fra kommunale formålsbygg skal følges opp av Forurensning og renovasjon.

5.5.1 Status – nøkkeltall ASSS

Nedenfor kommenteres de viktigste trendene i KOSTRA-tallene. En nærmere analyse av KOSTRA-nøkkeltall for ASSS-kommunene og Asker finnes i rapporten om KOSTRA-nøkkeltall for 2016 og foreløpige tall for 2017 som ble behandlet i sak 054/18 i hovedutvalget for miljø, idrett og kultur i møte 7.6.2018. Endelige 2017-tall ble offentliggjort 15. juni 2018, og en nærmere omtale av disse vil komme i ny rapport som fremlegges høsten 2018

Sammenligning med kommunene i ASSS viser at:

• Årsgebyret for vann- og avløpstjenesten og for avfallstjenesten i Bærum er lavere enn gjennomsnittet i ASSS.
• Kapitalutgiftene for innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall, det vil si utgifter til renter og avskrivninger, er over gjennomsnittet i ASSS. Dette er investeringer i nye Isi miljøstasjon inkludert servicebygget, og i vakuumanlegget på Fornebu. I tillegg er det kommet til noen investeringsutgifter knyttet til innføring av kildesortering av matavfall, hvor sekkeløsninger er erstattet med todelte beholdere.
• Kapitalutgiftene for avfall er redusert i perioden 2014–2016, men har hatt en økning fra 2016 til 2017 grunnet innføring av kildesortering av matavfall.

5.5.2 Handle nå – viktige innsatser i handlingsprogramperioden

Vann og avløp
Vann og avløp har ansvar for drift, vedlikehold og utvikling av kommunens vann- og avløpssystemer. Dette innebærer beredskap ved rørbrudd og andre driftshendelser, kvalitetssikring av vannkvalitet og kontinuerlig rehabilitering og utvikling av vann- og avløpsnettet. Endringer i klima fører til økt nedbør. Dette krever forbedrede løsninger for å lede bort overvann.

Viktige innsatser er:

• Levere godt og nok drikkevann via Aurevanns-anlegget, samt videreutvikle anlegget.
• Tiltak for å redusere vannforbruket, blant annet ved å fornye 1,2 prosent av vannledningsnettet per år.
• Tiltak på avløpsnettet for å håndtere mer vann på grunn av urbanisering og klimaendringer. Flere større separeringsprosjekter er under planlegging eller gjennomføring. I tillegg skal minimum 1 prosent av avløpsnettet fornyes.
• Jobbe for å redusere forurensningsutslipp til lokale vassdrag og fjorden. Feilsøking og utbedring av dårlige rør.
• Delta i videreutviklingen av VEAS (renseanlegg) og Asker og Bærum vannverk IKS (drikkevann).

Vann og avløp på Sollihøgda
E16 og Ringeriksbanen over Sollihøgda har egne behov for vannforsyning og avløp. Samtidig har kommunen et ønske om å sikre fremtidsrettede og bærekraftige vann- og avløpstjenester på strekningen Skui–Sollihøgda. Med utgangspunkt i de foreløpige prosjektplanene har Vann og avløp igangsatt en utredning for å vurdere grunnlaget for et videre samarbeide mellom Statens vegvesen, BaneNor, Hafslund, Hole og Bærum om utvikling av et kommunalt ledningsnett. En eventuell realisering forventes å kunne dekkes innenfor vedtatt
investeringsramme.

Forurensing og renovasjon
Forurensning og renovasjon er ansvarlig for innsamling og etterfølgende behandling av avfall som oppstår i husholdninger og kommunale formålsbygg.

Viktige innsatser er:

• Stimulere innbyggerne til å sortere ut matavfallet, det vil si skille matavfall fra restavfall.
• Bedre kildesorteringen i kommunale formålsbygg.
• Stimulere innbyggerne til å levere annet avfall til Isi gjenvinningsstasjon. Med dette menes alt avfall som ikke hentes hjemme eller kan leveres til et returpunkt.
• Utvikle ny innsamlingsløsning for farlig avfall fra husholdningene.
• Videreutvikle Isi miljøstasjon for å ivareta viktige miljøaspekter.
• Utvikle henteordninger hjemme hos abonnentene, i henhold til tiltak i klimahandlingsplanen.

5.5.2.1 Klimaklok kommune

Vannmiljø
Bærum er vertskommune for vannområde Indre Oslofjord vest som er en del av EUs vannforvaltningsregime. I Bærum vil vann- og avløpstjenestens hovedfokus være å bidra til at kommunen vil tåle konsekvensene av klimaendringene. I den neste fireårsperioden er det området Bekkestua–Gjønnes–Hosle det i særlig grad arbeides med. Det vil bli gjennomført prosjekter knyttet til overvanns- og klimautfordringer som følge av et «villere og våtere klima».

Ny avtale for henting av avfall
Det skal i løpet av våren 2019 inngås en ny avtale om innsamling av husholdningsavfall og avfall fra næring. Innsamling og etterfølgende behandling av avfall fra alle kommunale formålsbygg skal følges opp av Forurensning og renovasjon. Ansvaret for dette har vært lagt til Eiendom, men flyttes nå til Forurensing og renovasjon (næring) og blir en del av deres arbeid med oppfølgingen av ny renovatør-avtale. Valgfriheten for beholder eller sekk for papir/papp/drikkekartong skal evalueres høsten 2018.

5.5.2.2 Innovasjon

Besøkssenter for kunnskap om energi og klima, avfall og forbruk
Det arbeides med å bygge et besøkssenter som skal formidle kunnskap og skape engasjement om energi og klima, avfall og forbruk. Senteret vil være viktig i samhandlingen med barnehager og skoler. Besøkssenteret etableres som del av nytt garasjeanlegg og verksted på Isi. Det vil bli gjennomført en konseptvurdering og planlegging av prosjektet i 2019. Det er vurdert ulike løsninger. Aktuelle samarbeidspartnere, både interne og eksterne, vil bli involvert i utviklingen av senteret.

Innovative metoder for rehabilitering/separering av felles avløpssystem
Vann- og avløpstjenesten arbeider sammen med NorskVann og andre storkommuner med FoU for å utvikle nye innovative løsninger. Blant annet har kommunen fått bevilget midler fra Regionalt forskningsfond til prosjektet Innovative metoder for rehabilitering/separering av felles avløpssystemer i fortettede byforsteder.

5.5.2.3 Ett Bærum

Rud-området – oppgradering av arealer og byggtekniske tjenester.
Tekniske tjenester er avhengig av gode driftsbaser for å kunne utføre tjenestene effektivt.
Driftsbasen til Vann og avløp (VA) på Rud må oppgraderes og utvides for å oppnå en forsvarlig drift. Det gjennomføres en konseptanalyse for å løse arealbehov til kontorer og driftsbaser, og se kontorbehovene som i dag ivaretas på Rud, på tvers av sektorer og i sammenheng med rehabilitert kommunegård. Konseptanalysen skal ferdigstilles primo 2019. Rådmannen vil etter dette fremme forslag som raskest mulig realiserer Vann og
avløps behov for ny driftsbase.

5.5.3 Endringer drift

5.5.3.1 Måleindikator og mål

For perioden 2019–2022 gjelder følgende måleindikatorer og mål:

Måltallene for Forurensning og renovasjon er ikke endret i denne handlingsprogramperioden. Det er i 2018 foretatt en plukkanalyse. Denne og fremtidige plukkanalyser vil danne grunnlag for måltall og rapporteringer av disse. Vi vil komme nærmere tilbake til dette i handlingsprogrammet for 2020–2023.

5.5.3.2 Prisendringer og gebyrer

En detaljert oversikt over alle forslag til endrede gebyrer og priser vil fremgå av prislisten for 2019.

Vann og avløp
Årsgebyret for vann og avløp samlet foreslås økt med 8 prosent. Årsgebyret for avløp holdes uforandret på 16 kroner per kubikkmeter, det vil si 2 880 kroner for en standardbolig på 120 kvadratmeter. Vanngebyret foreslås økt fra 9,50 kroner per kubikkmeter til 11,50 kroner per kubikkmeter. For en standardbolig på 120 kvadratmeter medfører dette en økning fra 1 710 kroner til 2 070 kroner. Forslag til økning baser seg på oppdaterte selvkostberegninger for vann og vil gi inndekning av forventede økte drifts- og kapitalkostnader.

Husholdningsrenovasjon
Gebyrene til renovasjon ble sist endret i 2016. Rådmannen foreslår en økning i gebyret. Gebyrøkningen tilsvarer forventet prisstigning (deflator) basert på 2016.

Isi gjenvinningsstasjon
Det er foretatt en gjennomgang av prisene for levering av husholdningsavfall til Isi gjenvinningsstasjon. Disse prisene er ikke blitt endret på flere år, og foreslås nå regulert i  henhold til generell prisvekst siden forrige regulering. Denne medfører at pris for sortert avfall 0–100 kilo (minstepris) øker fra 40 til 48 kroner (eksklusiv MVA), og at pris for sortert avfall inntil 1 000 kilo øker fra 600 til 660 kroner (eksklusiv MVA). I
tillegg foreslås det at minstepris for avfall til forbrenning øker fra 80 kroner til 88 kroner (eksklusiv MVA).

Priser for næringskunder
Prismodellen for innsamling av avfall fra næring er endret. Jamfør nærmere omtale under kapittel 5.4 Tekniske tjenester eksklusiv gebyrfinansierte tjenester.

5.6 Økonomiske driftsrammer for ansvarsområdene under Hovedutvalg miljø, idrett og kultur

Hovedutvalget for miljø, idrett og kultur har ansvaret for programområdene: Kultur og fritid, Kirke og andre religiøse formål, Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, Brann- og ulykkesvern, Samferdsel, Renovasjon og avfall, Vann og avløp, Transport og Prosjekttjenester.

5.6.1 Økonomiske driftsrammer for programområdet Kultur og fritid

Programområdet omfatter åtte resultatområder: aktivitetstilbud barn og unge, bibliotek, museer, kunstformidling, idrett og tilskudd til idrettsanlegg, kommunale idrettsbygg/anlegg, andre kulturaktiviteter og kommunale kulturbygg.

 

 

5.6.2 Økonomiske driftsrammer for programområdet Kirke og andre
religiøse formål

Programområdet omfatter tre resultatområder: Den norske kirke, andre religiøse formål og kirkegårder, gravlunder, krematorier.

5.6.3 Økonomiske driftsrammer for programområdet Fysisk planlegging,
kulturminner, natur og nærmiljø

Programområdet omfatter ti resultatområder: plansaksbehandling, kart og oppmåling, bygge- og delesaksbehandling, eierseksjonering, kommunal næringsvirksomhet, tilrettelegging og bistand for næringslivet, landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling, rekreasjon i tettsted, naturforvaltning og friluftsliv og kulturminnevern.

5.6.4 Økonomiske driftsrammer for programområdet Brann- og ulykkesvern

Programområdet omfatter to resultatområder: forebygging brann og andre ulykker og beredskap brann og andre ulykker.

5.6.5 Økonomiske driftsrammer for programområdet Samferdsel

Programområdet omfatter to resultatområder: samferdselsbedrifter/transporttiltak og kommunale veier.

5.6.6 Økonomiske driftsrammer for programområdet Renovasjon og avfall

Programområde omfatter ett resultatområde: innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av
husholdningsavfall.

5.6.7 Økonomiske driftsrammer for programområdet Vann og avløp

Programområde omfatter seks resultatområder: felles tekniske støttefunksjoner, produksjon av vann, distribusjon av vann, avløpsrensing, avløpsnett / innsamling av avløpsvann, tømming av slamavskillere og septiktanker og lignende

5.6.8 Økonomiske driftsrammer for programområdet Transport

Programområde omfatter ett resultatområde: transport

5.6.9 Økonomiske driftsrammer for programområdet Prosjekttjenester

Programområde omfatter ett resultatområde: prosjektenhetens tjenester.