Bærum kommune plikter gjennom klimaloven å gjennomføre klimamål som ledd i omstillingen til et lavutslippssamfunn i 2050.
7.1 Samlet omtale
Klimastrategi 2030 med tilhørende handlingsplan som ble vedtatt av kommunestyret 28.2.2018, sak 019/18, skal bidra til at Bærum etableres som en miljø- og klimaklok kommune og at kommunen når de langsiktige klimamålene.
Bærum kommune plikter gjennom klimaloven å gjennomføre klimamål som ledd i omstillingen til et lavutslippssamfunn i 2050. Klimastrategiens hovedfokus er å mobilisere hele bærumssamfunnet for å redusere klimagassutslipp, både direkte og indirekte, og bidra til å redusere omfattende global oppvarming.
For handlingsprogrammet for 2019–2022 foreslår Rådmannen ressurser for å styrke innsatsområdene i klimastrategien. Dette skal sikre gjennomføringen av tiltakene i handlingsplanen og mobilisering for nye tiltak. Innsatsområder som vektlegges i strategien er involvering av innbyggere og næringsliv, innovasjon og testing av ny teknologi, måling og synliggjøring av data, og klimakommunikasjon.
Forslag knyttet til både drift og investeringer presentes, i tillegg til oversikt over ressurser som ligger innenfor de økonomiske rammene som tidligere er vedtatt.
Om Klimastrategi 2030
Klimastrategi 2030 har tre hovedmål:
- I 2020 er Bærum etablert som en miljø- og klimaklok kommune.
- I 2050 skal Bærum være et lavutslippssamfunn, og innen 2030 skal klimagassutslippene være redusert med minst 40 prosent.
- I 2027 skal Fornebu være etablert som nullutslippsområde.
En klimaklok kommune skal kjennetegnes ved innbyggere som velger ressurseffektive og klimavennlige løsninger og et næringsliv som utvikler smarte og lønnsomme produkter og tjenester. Bærum kommune skal sammen med privat sektor etablere Bærum som en teknologisk spydspiss som aktivt etterspør nye, klimavennlige løsninger og tilrettelegger for omstilling.
Forventet befolkningsvekst, forpliktelser i forhold til å nå klimamålene og målet om nullvekst i persontrafikken gir utfordringer som krever handling. Bærum kommune ønsker å være en omstillingsaktør ved å ta i bruk kommunens handlingsrom og legge til rette for tett involvering og samarbeid med innbyggere og næringsliv.
7.2 Langsiktige måltall
For å løse de utfordringer som kommunen står overfor, må virksomheten drives på en annen måte enn i dag. Kommunens langsiktige omstillingsbehov og løsninger på dette fremkommer av kommuneplanens samfunnsdel, langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) og de årlige handlingsprogram.
Den langsiktige utviklingen må følges. For å måle effekten av omstillingstiltak innenfor aktuelle områder er det i LDIP 2019–2038 (kommunestyresak 027/18, i møte 4.4.18) presentert utvalgte nøkkeltall. Dette er tall for langsiktig utvikling og som oppdateres årlig.
For klimaklok-området har Rådmannen et spesielt fokus på utviklingen i følgende nøkkeltall:
Klimaklok
7.3 Klimaklok 2019–2022
Klimastrategien gjennomføres innenfor både gjeldende økonomiske rammer for kommunens virksomhet, midler tildelt gjennom støtteordninger som Klimasats og Akershus Miljøfond, og gjennom egne midler knyttet til Bærum klimafond. I tillegg er det satt av egne midler til sykkelhandlingsplan og tilskudd til elbil-lading i boligselskaper.
Bærum klimafond
I handlingsprogram 2018–2021 ble det foreslått 32 millioner kroner til klimafondet i perioden for å følge opp handlingsplanen og styrke arbeidet med klimastrategien, spesielt i forhold til kommunikasjon, måling og synliggjøring. Tiltak i handlingsplanen finansiert gjennom klimafondet vil hovedsakelig være innenfor områdene mobilitet, bygg og ressursbruk.
Bærum klimafond forvaltes av Strategi- og utviklingsenheten og klimaklokprogrammet i samarbeid med relevante enheter i kommunen, fortrinnsvis enheter som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsplanen. Det vil årlig legges frem en politisk sak om disponering av midlene i klimafondet. Mobilisering i egen virksomhet og involvering av innbyggere og næringsliv vektlegges ved utvikling av nye tiltak til handlingsplanen. Nye tiltak og innsatser for grønn næringsutvikling kan ivaretas gjennom fondet.
Sykkel, kollektivtransport og gange
Klimastrategi 2030 har en målsetting om at andelen personreiser med kollektivtransport, sykkel og gange økes fra 48 til 60 prosent innen 2025. Sykkelandelen skal økes fra 3 til 7 prosent i samme periode. Forventet befolkningsvekst og målet om nullvekst i persontrafikken gjør at Bærum utfordres. I arealplanleggingen krever dette en kombinasjon av fortetting rundt knutepunkter, mer attraktivt kollektivtilbud og bedre tilrettelegging for gange og sykling.
Sykkel er et viktig satsingsområde for å nå målet i klimastrategien. Viktige tiltak i sykkelhandlingsplanen er bedring av sykkelveinettet, inkludert merking, belysning og tiltak for å knytte sammen sykkelveinettet, etablering av bysykkelordning og bedre gang- og sykkelveier frem til kollektivknutepunkter. Trafikksikkerhetstiltak og vinterdrift på enkelte strekninger er også viktige tiltak for å få flere til å velge sykkel eller gange som prioritert fremkomstmiddel.
Omfattende tiltak for å snu transporthierarkiet, der innbyggere velger gange, sykkel og kollektivtransport fremfor bil, er avgjørende for å nå mobilitetsmålene i 2025.
Måling og synliggjøring – klimabudsjett
Dokumentasjon og synliggjøring av klimarelevante data kan motivere innbyggere, næringsliv og kommunens egen virksomhet. Det er behov for å forbedre rapportering av aktivitetsdata knyttet til klimagassutslipp og utarbeide et effektivt styringssystem for å sikre måloppnåelse. Utarbeidelse av et klimabudsjett vil tydeliggjøre forventet effekt av tiltak som skal iverksettes og hvem som er ansvarlig for gjennomføring, tilhørende kostnader og forventede utslippsreduksjoner. Et klimabudsjett bør følges opp gjennom ordinær rapportering og kan være et viktig virkemiddel for å måle gjennomføringen av Klimastrategi 2030.
Lavutslippssamfunnet
Omstilling til lavutslippssamfunnet innebærer grep for å redusere Bærums klimafotavtrykk (direkte og indirekte utslipp). Dette krever et kretsløpsperspektiv der forbruk, gjenbruk og sambruk av arealer og mobilitetstjenester står sentralt, med løsninger som er klimakloke, arealeffektive og gir gode driftsløsninger med blant annet samlokalisering. Innovative løsninger i egen virksomhet og bedre organisering av tjenester slik som Ett Bærum, vil fremme kommunens evne til klimakloke beslutninger. Kommunen har et handlingsrom gjennom sin rolle som innkjøper, myndighet og tilrettelegger. Innovasjon, grønn næringsutvikling og offentlig anskaffelse er sentralt for å oppnå en ressurseffektiv og sirkulær økonomisk utvikling. I barnehage og skole vektlegges kunnskapsbygging for å fremme klimakloke holdninger.
Fornebu 2027
I 2027 skal Fornebu være etablert som nullutslippsområde. Ved å etablere Fornebu som stedet for piloter innen digitalisering, mobilitet og «smart living», vil Bærum gjennom innovasjon og testing av ny teknologi innhente viktig kunnskap og erfaring som kan overføres til andre områder i kommunen. Fornebu skal være et forbildeområde for klimaklok byutvikling, med økt utnyttelse av arealene og høye energi- og klimaambisjoner. Samarbeid med FutureBuilt og deltakelse i forskningsprogrammer.
Ressurser til koordinering, erfaringsutveksling og gjennomføring av demonstrasjon av pilotprosjekter sammen med næringsliv og bedrifter på Fornebu er viktig for å nå målet om å etablere Fornebu som et nullutslippsområde. SmartCity Bærum vil ha en nøkkelrolle for samarbeid.
Klimakommunikasjon
Klimakommunikasjon skal bidra til at innbyggere, medarbeidere og næringsliv ønsker å delta, påvirke og endre adferd. Gode historier, kunnskap, interaksjon og konkrete eksempler skal øke kunnskap og skape motivasjon. En miljøpris er med på å stimulere innbyggere og næringsliv til å fremme klimaklok handling og innovative løsninger. En egen klimakommunikasjonsplan sikrer en helthetlig tilnærming.
Organisering
Klimaklok skal koordinere og tilrettelegge for gjennomføring av Klimastrategi 2030 i nært samarbeid med ressurser i kommunens virksomhet. Samarbeid og samskaping med næringslivet og innbyggere er sentralt for fremtidens løsninger. Bærum kommune har organisert miljø- og klimasatsing som et linjeansvar for alle tjenestestedene der de bruker mulighetsrommet innenfor eksiterende rammer for å etablere klimakloke løsninger. Klimastrategien vil bli fulgt opp i de årlige handlingsprogrammene, og resultater blir rapportert i kommunens årsrapport. Arbeidet med å gjennomføre strategien og etablere Bærum som en klimaklok kommune vil kreve at strategien utvikles og at det mobiliseres for utvikling av nye tiltak.
7.4 Klimaklok som strategisk virkemiddel i Bærum kommune
Bærum kommune har satt høye ambisjoner for å bli en klimaklok kommune, med mål om å bli en lavutslippskommune innen 2050. Bærum kommune jobber med å utvikle og iverksette løsninger for at vi skal nå målet. De siste årene er det utviklet strategier for hvordan kommunens visjon og hovedmål skal understøttes av styrt innsats på de ulike støtteområdene. Disse gir Bærum kommune tydelige føringer for utviklingsarbeidet. Nedenfor gis en kort oversikt over initiativer og innsatser i tråd med Klimastrategi 2030 som gjennomføres i kommunen.
Miljø, idrett og kultur
- Oppfølging av vedtatt arealstrategi med fortetting i utvalgte områder med god kollektivdekning er klimaklokt.
- Miljøprogram som del av større planer vil utgjøre rammeverket for miljøsatsingen i et område og følges opp på detaljplannivå og i byggesaksbehandlingen.
- Besøkssenter som skal formidle kunnskap og skape engasjement om energi og klima, avfall og forbruk.
- Deltakelse i FutureBuilt / ZEN / Smart City Bærum – hvor det utvikles klimakloke forbildeprosjekter.
- Mobilitetsstrategi og jevnlig kartlegging av reisevaner skal bidra til en klimaklok mobilitet som gjør det lett å velge miljøvennlige transportformer.
- Strategi for masseforvaltning med utvikling av en ressursbank for gjenvinning av masser, inkludert bygningsavfall.
- Ordninger for å fremme klimaklok praksis i eksisterende bebyggelse:
- tilskudd til etablering av lademuligheter i borettslag og bilpool i nye prosjekter
- energirådgivning/-tilskudd til private boliger
- Ansatte vil bidra til klimaklok praksis, blant annet:
- fra papir til web – digitalisering av arkiver og utvikling av nye digitale løsninger som plan- og byggesaksdialog
- fra bruk av private fossildrevne biler til felles elbilordning
- fra cellekontor til aktivitetsbasert organisering i kommunegården, mer effektiv arealbruk og løsninger tilrettelagt for samarbeid og kunnskapsdeling
Barn og unge
Barnehagen skal ha en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for et mer bærekraftig samfunn. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden. barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen, og det handler om å tenke og handle lokalt, nasjonalt og globalt.
- Barna skal gjøre erfaringer med å ta vare på omgivelsene og naturen.
- Alle kommunale barnehager blir miljøsertifisert fra august 2018.
- Barna i barnehagene er gode miljøagenter, med stort hjerte og vilje til å ta vare på miljøet. Gjennom miljøsertifiseringen har barnehagene forpliktet seg til videre progresjon i sitt arbeid med klimautfordringer.
- Nye barnehager etableres med både arealeffektivitet og vesentlig høyere standarder for energieffektivitet.
Skolen skal gi elevene kunnskap om bærekraftig utvikling gjennom gode undervisningsopplegg (kunnskapsbygging og holdningsskapende arbeid). Dette i tråd med nasjonal overordnet plan for opplæringen.
- Utstrakt innsats for å få elevene til å sykle / gå til skolen, som skaper gode holdninger og verdier hos den oppvoksende generasjon:
- Sykle og gå gir fysisk fostring.
- Færre foreldre i bil langs skoleveien gir en tryggere skolevei.
- Foreldre som i mindre grad kjører barn til skolen, benytter i større grad offentlig transport.
- Søke pedagogiske løsninger som skaper grunnlag for arealeffektive skolebygg.
Bistand og omsorg
Bistand om omsorg vil i den kommende handlingsprogramperioden fortsette arbeidet med å følge opp kommunens klimastrategi. Det iverksettes relevante klima og miljøtiltak ved tjenestestedene, slik at organisasjonen bidrar til redusering av kommunens utslipp, samt tilbyr innbyggerne miljøvennlige tjenester.
- Nybygg etableres som større enheter med tilbud til flere brukere i samme bygg.
- Fossilfrie biler i tjenesten. I tillegg har hjemmetjenesten tatt i bruk elsykler.
- Bærum storkjøkken bidrar til god utnyttelse av råvarer med minimalt matsvinn.
- Det er også et mål å øke bevisstheten knyttet til reduksjon av mengde avfall totalt, kildesortering og mulighet for å utnytte matavfallet.
Organisasjon, styring og utvikling
- Den «nye» kommunegården vil fremstå som et klimaklokt og energieffektivt bygg.
- Aktivt arbeid for en klimavennlig utvikling av kommunens tjenester.
- En klimakommunikasjonsstrategi skal bidra til at Bærum kommune mobiliserer innbyggere for å nå hovedmålene i Klimastrategi 2030.
- Bevisst rekruttering i 2017/2018 har gitt styrket kompetanse og kapasitet til både energi- og miljøledelse.
- Eiendom har tydelig spisset sin miljøprofil i nybyggs- og rehabiliteringsprosjekter. Nå skal «energijakten»
- systematiseres og følges tettere opp gjennom utvikling og rapportering på nøkkeltall.