Hopp til innhold

Søk

Bærum 2035: Tenke langt og handle nå

Offentlig sektor, som innbyggerne først og fremst møter gjennom de tjenestene kommunen leverer, står overfor store utfordringer de nærmeste tiårene. Viktige stikkord er en aldrende befolkning, bortfall av oljeinntekter, klimautfordringer, teknologiskiftet, urbanisering og flyktningsituasjonen.

Bærum kommune leverer gode tjenester. Innbyggerne, særlig barn og unge, og personer som trenger særskilt støtte eller omsorg skal også ha gode tjenester i fremtiden – om 20 og 40 år. Det krever nødvendig kapasitet og kompetanse blant de ansatte, god brukerdialog og medvirkning, samt systematisk og aktivt forbedringsarbeid av tjenestene. Vi må møte de store utfordringene med innovasjon, kontinuerlig omstilling og et helhetlig langsiktig blikk. Handlingsprogrammet 2017–2020 er innrettet på å møte de langsiktige utfordringene, med utviklingsperspektiv og kortsiktige tiltak.

Utfordringsbildet – Bærum 2035

I det store bildet ser vi at globaliseringen tar nye former og gir økt usikkerhet om den videre utviklingen i internasjonal politikk og økonomi. Oljeprisen har falt dramatisk, noe som på sikt vil redusere handlingsrommet i offentlige budsjetter. Migrasjonsstrømmene til Europa har økt markert og må møtes med tiltak nasjonalt og lokalt. Teknologiskiftet innebærer redusert etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft, noe som kan bli krevende når nye grupper med lavere kvalifikasjoner skal integreres i arbeidsmarkedet. Samtidig stiller digitaliseringen av samfunnet forventninger og krav til kommunen om nye måter å løse oppgavene på.
Også klimautfordringene vil sette vår omstillingsevne på prøve. Nye og mer bindende klimaforpliktelser vil stille store krav om klimakloke beslutninger i kommunene. Bærum må finne gode lokale svar og løsninger, så vel som økte investeringer og nye måter å forebygge konsekvensene av ekstremvær. Kommunens beredskap må styrkes; både som følge av utfordringer knyttet til klimaendringer, og ikke minst i arbeidet med å forebygge terror og ekstremisme. 
Bærums mer spesifikke utfordringer er først og fremst knyttet til befolkningsvekst med et estimat på 40 000 nye innbyggere innen 2040. Dette innebærer store krav til investeringer i barnehager, skoler og omsorgsbygg som er tilpasset en urban utbygging. Når antall yrkesaktive per innbygger over 67 år vil synke fra dagens fire–fem til mellom to og tre, stilles også nye krav til innretning på tjenestene.

Langsiktighet, helhet og bærekraft

Kommuneplanen, som er et uttrykk for hvilket Bærum vi ønsker for fremtiden, gir de langsiktige og overordnede mål for utviklingen. Prosessen med kommuneplanen for 2017–2035 er kommet godt i gang.
Utfordringsbildet konkretiseres ytterligere i Bærums langsiktige driftsanalyse og investeringsplan 2017– 2036 (LDIP). Den tar utgangspunkt i kommunens arealplan, befolkningsprognoser og langsiktige behovsanalyser for skoler, barnehager og omsorg, samt planer for IT, eiendomsbevaring og behov innenfor vann og avløp. Dette gir et samlet grunnlag for analyse av investeringsbehovene i et 20-årsperspektiv.
Utfordringsbildet stiller også nye krav og forventninger til oss som kommune. Det gjelder digitalisering og teknologiens muligheter og begrensninger. Det gjelder en klimaklok utvikling – som skal gi gode rammer for en urban og attraktiv hverdag. Det gjelder tjenesteproduksjonen som systematisk må forbedres – og innoveres. Det gjelder hvordan integrere kunnskap og forskning i utviklingsarbeidet.
Kommunen må utvikle en ansattkultur for endring og samarbeid, til å tenke på tvers av sektorer og mellom fag og profesjon, – og ikke minst til å etablere gode fellesprosesser mellom politikk og administrasjon. 
Kommunen skal gi gode svar på de langsiktige utfordringene vi vil møte, i tråd med de langsiktige hovedmålene mot 2035 vedtatt i handlingsprogram 2016–2019.

Et veikart for 2020

Kommunen har igangsatt en rekke prosesser som handler om å utvikle en verktøykasse for å møte fremtidens utfordringer – Bærum 2035 – med visjonen og hovedmålene, med et nytt plan-, investerings- og oppfølgingsregime, med nye strategier og omstillinger – og betydelig vekt på innbyggerinvolvering og medvirkning. Mye handler om de lange linjer. De kortsiktige resultater må også konkretiseres. Derfor er det igangsatt en politisk prosess med å utforme milepæler i et Veikart 2020: hvilke resultater kan innbyggerne forvente?

Sammen skaper vi fremtiden

Bærumssamfunnets nye visjon handler om å skape sammen – med vekt på begreper som mangfold, raushet og bærekraft. Visjonen angir hvordan vi skal møte fremtiden og de fire hovedmålene beskriver hvordan kommunen skal håndtere det langsiktige utfordringsbildet. 

Hovedmålene

1. Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring

Målet stiller krav til hvordan kommunale tjenestene innrettes, til innovasjon og til hvordan vi evner å utforme lokalsamfunnene rundt innbyggernes liv. Hovedmålet skal bidra til å gi en bedre livssituasjon for kommunens innbyggere og redusere behovet for offentlige tjenester.

Dette innebærer blant annet:

  • Avvikling av små enheter og øke størrelsene på barnehager, skoler og boliganlegg for mennesker med utviklingshemming, samt utvikling av nye omsorgsmodeller for demente – herunder demenslandsby på Dønski.
  • Hverdagsmestring som metode innføres i pleie- og omsorgstjenestene, som også omfatter fysisk og psykisk trening.
  • Utvikling av gode lokalsamfunn som tilrettelegger for relasjoner og nettverk på tvers av alder og sosial bakgrunn.
  • Styrking av arbeidet med et trygt og inkluderende læringsmiljø.

2. Balansert samfunnsutvikling – mangfoldig, grønn og urban

Det skal legges til rette for en langsiktig, klimaklok vekst- og byutviklingsstrategi med vekt på både grønne og urbane kvaliteter. Bærumssamfunnet skal være et mangfoldig og inkluderende fellesskap med gode møteplasser, kultur og lokalsamfunn som gir muligheter for deltakelse og opplevelser.

Dette innebærer blant annet:

  • Satsing på klimaklok kommune.
  • Støtteordning for fjerning av nedgravde olje- og parafintanker.
  • Tilrettelegge for store byutviklings- og samferdselsprosjekter: Fornebu, Sandvika, Lysakerbyen, Bekkestua, E18, E16 og Fornebubane.
  • Stor satsing på Elvebredden i Sandvika.

3. En innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft

En innovativ og endringsdyktig organisasjon er både et mål i seg selv men også et virkemiddel til å utvikle nye, bedre og mer effektive løsninger.

Dette innebærer blant annet:

  • Videreføre målet om en synlig innovasjonskultur i 2017. Arbeidet så langt ble i år belønnet med Kommunal og moderniseringsdepartementets innovasjonspris.
  • Satsing for å sikre digitalt førstevalg for innbyggere og næringsliv i Bærum kommune.
  • Pilotprosjekt ved 15 skoler i Digital skolehverdag, nettbrett 1:1.
  • Innovativ sambruk av skoler og bibliotek med bruk av ny teknologi.
  • Utvikle kultur for omstillinger, samt kapasitets- og kompetansebygging.

4. Dialog og medvirkning for bedre løsninger

Kommunen, både administrasjon og politikere, har mye å lære av sin kompetente befolkning. Medvirkning og samarbeid gir større mulighet for å dra nytte av den kompetanse som innbyggerne, organisasjoner og næringsliv besitter.

Involvering kan bidra til nye løsninger og avklare forventninger til fremtidig tjenesteyting.
Medvirkning fungerer som en berikelse og supplement til det representative demokrati.

Dette innebærer blant annet:

  • Økte ressurser til å gjennomføre involvering og brukermedvirkning.
  • Utvikling av innovasjon i politikerrollen.

Kommuneøkonomi

Kommunen har i dag en sunn økonomi, tilfredsstillende driftsresultat og et moderat gjeldsnivå sammenlignet med andre kommuner. Utfordringer knyttet til å opprettholde en bærekraftig kommuneøkonomi er i stor grad knyttet til befolkningsvekst, demografisk utvikling og de betydelige investeringsbehov som følger av dette.

Tiltak foreslått i dette handlingsprogrammet gir sammen med tidligere vedtatte omstillingstiltak en samlet brutto innsparing på 117 millioner kroner i 2017 stigende til 278 mill. i 2020. Rådmannen foreslår samtidig å kompensere tjenestene fullt ut for både lønns- og prisvekst. I tillegg er det foreslått økning i rammene både for å kompensere for forventet befolkningsvekst og nyutvikling av oppgaver og tjenester.

Netto endringer i områdenes driftsramme blir dermed en økning på 235 mill. i 2017 stigende til 439 mill. i 2020 av en samlet driftsramme på cirka 9,0 milliarder kroner i 2017.
I perioden 2017 til 2020 foreslår Rådmannen investeringer på til sammen 7,8 milliarder kroner, hvorav de rentable investeringene utgjør cirka 1,8 mrd.

Spesielle satsinger i 2017

Bærumsamfunnet må i størst mulig grad være forberedt på å håndtere det langsiktige utfordringsbildet. Kommunens fire hovedmål frem mot 2035 gir retningen og de årlige satsingene representerer de handlinger og tiltak som skal bidra til den langsiktige realiseringen av disse.

Inkluderende oppvekst og læringsmiljø:
trygg – raus – modig

Barnehager, skoler og fritidsaktiviteter skal gjøre barn og unge rustet for fremtiden. For å lykkes skal kommunen samarbeide tett med lokalsamfunnene. Satsingen på tiltak for inkluderende oppvekst og læringsmiljø for alle barn og unge omfatter blant annet:

  • Samtlige barneskoler foreslås gitt dedikert miljølærerressurs som skal styrke det forebyggende arbeid, og delta i saker hvor det meldes bekymring.
  • Etablering av en ordning med Trygg kontakt, som er et tilbud til alle barn og foreldre.
  • Spesialrådgiver innen fagfeltet med en tillagt ombudsfunksjon som kan bistå elever, foreldre og lærere som opplever behov for ekstern bistand i spesielt vanskelige saker.
  • Styrking av skolehelsetjenesten med flere helsesykepleierstillinger.

Klimaklok kommune

En klimaklok kommune innebærer tiltak for redusert utslipp, redusert energiforbruk og mer klimanøytrale løsninger, og reduserte utslipp fra transportsektoren og bygg. Men også en kommune med økt robusthet i forhold til å takle konsekvensene av klimaskiftet. Alle deler av bærumssamfunnet – enkeltpersoner, barn og unge særskilt, næringsliv, organisasjoner, folkevalgte og kommunens virksomhet – skal mobiliseres i arbeidet for å nå de internasjonale, nasjonale og lokale klimamålene.

Det er etablert et bredt sammensatt rådgivende klimapanel som skal bistå i arbeidet mot det grønne skiftet.
Tiltak i 2017 er:

  • Kommunal bilpark med lav- og nullutslippsbiler.
  • Innføre sortering av matavfall, med mål om betydelig reduksjon av restavfall.
  • Mobilitetsplan for arbeids- og fritidsreiser i Bærum.
  • Energistyring i kommunale bygg.

Styrke frivillighet og sosialt entreprenørskap

DugnadsBærum er et begrep for den omfattende innsatsen fra ildsjeler, organisasjoner og næringsliv som foregår i kommunen. Frivillige gir aktivitetstilbud og sosiale fellesskap til innbyggerne gjennom for eksempel kulturarrangement, omsorgstjenester og idrett. Det har vært en betydelig frivilligmobilisering i forbindelse med flyktningkrisen. De utfordringene kommune og samfunnet står overfor i årene fremover krever økt satsing på frivillighet, sosialt entreprenørskap og innbyggerdeltakelse i tjenesteyting. Dette er bl.a en oppfølging Frivillighetsmeldingen (2012). Tiltak i 2017 er:

  • Styrking av det strategiske arbeidet med frivillighet, samle innsatsen og sette dette i sammenheng med sosialt entreprenørskap.
  • Satsing på nærmiljøutvikling og bidra til utvikling av hensiktsmessige møteplasser og arenaer for frivillighet i områdene Rykkinn og Fornebu.
  • Bedre koordinering og mer systematisk arbeid med frivillighet, og det skal utvikles et tydelig system for mottak av henvendelser fra frivillige, ildsjeler, organisasjoner, næringsliv med mer.

Kunnskap og kompetanse

Bærum står foran store utviklingsoppgaver innen samfunnsutvikling, velferd og internt i organisasjonen. Kommunen skal gi gode svar på de langsiktige utfordringene vi vil møte frem mot 2035 (og videre). Da er det
behov for:

  • økt kompetanse og kapasitet på strategiske områder
  • effektivisering av annen type administrasjon
  • forskning og innovasjon

Rådmannen fremmer forslag om å styrke kompetanse og kapasitet på noen viktige strategiske områder:

  • Byutvikling: Økte ressurser til ledelse av plan, miljø og kultur samt til fysisk planlegging av de store utbyggingsområdene Fornebu, Sandvika og langs banene.
  • Samferdsel: Ressurser for å følge opp, være pådriver og samarbeidspartner med samferdselsetatene og andre instanser.
  • Bærekraftig økonomi: Ressurser til strategisk økonomistyring i form av kunnskap, analyser, oversikter og økonomiprosesser.
  • Kommunikasjon med innbyggere – om de store utviklingsoppgavene og legge til rette for aktiv medvirkning.
  • Frivillighet og sosialt entreprenørskap: Ressurser til å utvikle og styre kommunenes innsats og engasjement.
  • Utviklingsressurser og strategisk ledelse samt organisasjonskultur og ledelsesutvikling.

Samtidig som det foreslås styrket strategisk kapasitet, effektiviseres driften på andre områder. Ikke minst gjennom prosjektet knyttet til optimalisering av stab/støtte på tvers av kommunen forventes det å kunne ta ut betydelige gevinster i planperioden slik at de samlede ressursene knyttet til administrasjon reduseres.

Forskning og innovasjon mot 2035: Bærum kommune ble tildelt Innovasjonsprisen 2016. Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) står bak prisen som ble delt ut for tredje gang under Arendalkonferansen 9. juni. Innovasjonsprisen skal stimulere til nyskaping og økt innovasjonskraft i kommunesektoren.

Bærums hovedmål om en tydelig innovasjonskultur i 2017 drives frem av konkrete aktiviteter for å sikre oppnåelse av alle strategiens delmål. Tiltak i 2017 er:

  • En bred satsing på ledelse og organisasjonskultur som skal bygge opp under målet om en endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft.
  • Etablering av innovasjons- og forskningsfond på 10 millioner kroner per år innenfor rammen av dette handlingsprogrammet (2017–2020). Se egen politisk sak.

Både midlene til styrket strategisk satsing og forsknings- og innovasjonsfond foreslås finansiert slik at driften
for øvrig skånes. Se nærmere redegjørelse i kapittel om økonomi.

Bærum i regionen, nasjonen og verden

Som Norges femte største kommune ønsker Bærum å markere seg sterkere i prosesser som direkte og indirekte påvirker utviklingen av bærumssamfunnet. Dette innebærer utvikling av sterkere aktørrolle i samarbeid med andre regionale, nasjonale og private aktører. Dette omfatter arbeid med regionreform, hovedstadssamarbeid og tettere tilknytning til Europa. Tiltak i 2017 er:

  • Bærumskompetansen – det handler om å dele. Arbeidet omfatter etablering av Bærumskonferansen, Rådhusakademiet, video-foredrag og andre delingskanaler.
  • Politisk sak om samfunnsaktørrollen.

Publisert 19. sep. 2016 kl. 14.10 Oppdatert 03. apr. 2020 kl. 10.20

Sitat

Bærum vil måtte reformeres – enten smertefullt og akutt tvunget frem av krise – eller på mer strategisk vis; som resultat av gode langtidsplaner og handlekraft til å gjennomføre de endringer som trengs.

Erik Kjeldstadli
Rådmann