Boligbygging er viktig for kommunens befolkningsutvikling på lengre sikt. På kort sikt, for eksempel i en handlingsprogramperiode, kan faktorer som generasjonsskifter, flyttestrømmer, aggregert boligpotensiale (usolgte/ubenyttede boliger, ubenyttet utleiepotensiale) og konjunkturer påvirke befolkningsutviklingen mer enn den faktiske boligbyggingen skulle tilsi.
Boligbyggingen vil trolig øke kraftig på 2020-tallet, jamfør den langsiktige drifts- og investeringsplanen. Dette kan bringe befolkningsveksten opp til godt over 2 000 personer per år. Boligbyggeprogrammet indikerer at gjennomsnittlig boligbygging for de kommende 20 år kan bli drøyt 800 boliger per år (2016–2036).
Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst de kommende fem år er beregnet til 1 366 personer. I perioden 2016–2020 vil boligbyggingen ligge på omtrent samme nivå som de siste fem år. Årsaken til at det forventes en lavere befolkningsvekt de kommende fem år enn de foregående, er at nettoinnvandringen fra utlandet på kort sikt antas å stabilisere seg på et noe lavere nivå sammenlignet med de siste årene.
Figuren under viser prosentvis befolkningsvekst i perioden 2008–2015 for Bærum, Asker, Oslo, Akershus og landet.
Bærum hadde frem til 2012 en lavere prosentvis befolkningsvekst sammenlignet med Asker, Oslo og Akershus. I 2012 hadde Bærum den høyeste veksten. I 2013 jevnet veksten seg ut, og Bærum, Asker og Oslo fikk tilnærmet identisk befolkningsvekst dette året. I fjor (2015) hadde Bærum en sterkere vekst enn Asker, men lå noe under veksten i Oslo og Akershus.
Befolkningsveksten i 2015 ble lavere enn i 20141. Dette skyldes i hovedsak et stort fall i netto innvandring fra utlandet (færre flyttet inn og flere flyttet ut av Bærum enn året før). En økning i både fødselsoverskuddet og netto innenlands innflytting kompenserte noe for nedgangen i innvandringen. Nettoinnflyttingen fra/til andre kommuner var den største vekstkomponenten i 2015. En nærmere analyse
viser at innvandrerandelen2 i den innenlandske nettoinnflyttingen til kommunen utgjorde cirka 50 prosent, noe den har ligget på de tre siste årene.
Forventet befolkningsutvikling 2016–2040
Befolkningsprognosen for perioden 2016–2040 er laget i Kompas3, som tidligere år.
Prognosen beregnes med utgangspunkt i historiske befolkningsdata knyttet til aldring (boliger og befolkning eldes for hvert år som går), tilvekst (boliger bygges, barn fødes, folk flytter inn) og avgang (boliger forsvinner, folk dør, folk flytter ut).
Kompas-fremskrivingen tar utgangspunkt i et boligbyggeprogram basert på gjeldende arealplan og med planavdelingens vurdering av forventet framdrift på de ulike prosjektene. Det er naturlig nok stor usikkerhet rundt hva som vil bli faktisk fremdrift på de ulike prosjektene, blant annet på grunn av utbyggernes markedstilpasninger. Samtidig må det påregnes at det i et perspektiv som strekker seg helt frem til 2040, vil komme til nye boligprosjekter, som i dag ikke ligger i boligbygg
Befolkningen antas å øke med cirka 40 000 de neste 20 år. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på cirka 2 000 personer per år. I hovedsak er det boligutbyggingen som er den viktigste drivkraften for befolkningsveksten. Boligbyggingen som planlegges, vil i henhold til rekkefølgekrav bli tidsmessig tilpasset utbygging av sosial infrastruktur, i samsvar med langsiktig driftsanalyse- og investeringsplan. Boligbygging i perioden 2023–2028 vil bli spesielt høy fordi det da etter planen skal ferdigstilles nye skoler i Sandvika, på Ballerud og på Fornebu. Markedstilpasninger og planprosesser vil muligens forskyve dette noe ut i tid. Det er stor usikkerhet knyttet til befolkningsframskrivinger. Usikkerheten øker utover i framskrivingsperioden.
Kompas-fremskrivingen viser en jevn vekst i antall barn i barnehagealder frem mot år 2036. Det er usikkert hvor høy veksten vil bli fordi det er høy mobilitet (mye flytting) i familier med barn i denne aldersgruppen. I planleggingen av barnehagekapasitet er det derfor nødvendig å ha en beredskap for at utviklingen kan avvike fra det fremskrivingen legger opp til.
Antall elever i grunnskolen øker jevnt i hele fremskrivingperioden frem til 2036. Blant de eldste er veksten kraftigst i aldersgruppen 67–79 år. Aldersgruppen 80+ vil også vokse og få en
forsterket vekst fra 2023.
Befolkningsvekst og boligbygging kan illustreres i femårsintervaller. Tabellen under viser faktisk og stipulert befolkningsvekst og boligbygging den siste og kommende femårsperiode.
| Gjennomsnittstall | Siste 5 år (2011–2015) | Kommende 5 år (2016–2020) |
|---|---|---|
| Årlig befolkningsvekst i personer, gjennomsnitt | 1 912 | 1 366 |
| Årlig befolkningsvekst i prosent, gjennomsnitt | 1,59 % | 1,09 % |
| Årlig boligbygging, gjennomsnitt | 631 | 623 |
Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst de kommende fem år er beregnet til 1 366 personer. I perioden 2016– 2020 vil boligbyggingen ligge på omtrent samme nivå som de siste fem år. Årsaken til at det forventes en lavere befolkningsvekt de kommende fem år enn de foregående, er at nettoinnvandringen fra utlandet på kort sikt antas å stabilisere seg på et noe lavere nivå sammenlignet med de siste årene.
Boligbyggingen vil trolig øke kraftig på 2020-tallet. Dette kan bringe befolkningsveksten opp til godt over 2 000 personer per år. Boligbyggeprogrammet indikerer at gjennomsnittlig boligbygging for de kommende 20 år kan bli drøyt 800 boliger per år (2016–2036).
Boligbygging er viktig for kommunens befolkningsutvikling på lengre sikt. På kort sikt, for eksempel i en handlingsprogramperiode, kan faktorer som generasjonsskifter, flyttestrømmer, aggregert boligpotensiale (usolgte/ubenyttede boliger, ubenyttet utleiepotensiale) og konjunkturer påvirke befolkningsutviklingen mer enn den faktiske boligbyggingen skulle tilsi. Historisk statistikk viser at det ikke nødvendigvis er en direkte sammenheng mellom boligbygging og nettoinnflytting i enkeltår, jamfør figuren under.
