Økonomi

Utfordringsbildet er lite endret siden forrige handlingsprogram. Det forventes fortsatt befolkningsvekst og en demografisk utvikling som vil medføre økonomiske utfordringer. De nærmeste årene må det investeres i skoler og barnehager – både for å ta igjen kapasitetsetterslep og for å tilrettelegge for flere barn og unge, deretter vil det kreves store investeringer innen pleie og omsorg.

Forventet investeringsnivå er betydelig over tidligere års investeringer, og det økte finansieringsbehovet vil kreve omstillinger og effektivisering av tjenestene.

Selv om vi allerede mot slutten av denne handlingsprogramperioden ser et økende antall eldre – har veksten ennå ikke satt inn for alvor. Dette gir kommunen nødvendig handlingsrom for endring. Strategien fra forrige handlingsprogram videreføres derfor ved å tilrettelegge for langsiktig bærekraft. Økonomisk sett innebærer dette å skape et driftsresultat som kan bære et høyt investeringsnivå, samt å omstille til kostnads- og ressurseffektive driftsformer som kan gjøre det mulig å fortsatt levere kvalitativt gode tjenester når andelen omsorgstrengende innbyggere øker.

Investeringsbudsjettet i handlingsprogrammet

I perioden 2017 til 2020 foreslår Rådmannen investeringer på til sammen 7,8 milliarder kroner fordelt slik mellom rentable (1) og ikke-rentable (2) investeringer:

1. Rentable investeringer og lånegjeld er selvfinansierende investeringer hvor lån til disse investeringene betjenes av brukere, via husleie, gebyrer og avgifter. I Bærum kommune defineres investeringer i vann, avløp og renovasjon (VAR) og boliger som rentable investeringer. I tillegg knyttes formidlingslån til denne kategorien.
2. Ikke-rentable investeringer og lånegjeld er investeringer som ikke er selvfinansierende, og hvor lån til disse investeringene må betjenes av kommunens egne midler (kommunens frie inntekter og fond).

I forhold til forrige handlingsprogram forventes det nå et noe lavere investeringsnivå i 2017, men et betydelig høyere investeringsnivå i 2018 og 2019. Investeringsnivået i 2020 går midlertidig ned – men forventes i henhold til den langsiktige investeringsplanen å være høyt de påfølgende årene.

Det skal investeres mye i skoler og barnehager i perioden. Både for å ta igjen kapasitetsetterslep og for å tilrettelegge for flere barn og unge. Innen bistand- og omsorgssektoren fortsetter arbeidet med å legge til rette for strukturelle grep med etablering av større, robuste og driftseffektive boliganlegg. Forslag til investeringer innenfor vann-, avløps- og renovasjonsområdet (VAR) bygger på Hovedplan vannforsyning, avløp og vannmiljø 2017–2020. I tillegg er det avsatt om lag en milliard kroner til omsorgs- og velferdsboliger, og utbyggingen av fase 2 starter på Fornebu.

Det er redegjort grundig for investeringsplanene i perioden i eget kapittel.
Budsjettet i økonomiplanperioden (2018–2020) representerer en oversikt over økonomien ut ifra den kunnskapen man har i dag. Disse planene for disse årene vil bli revidert med hensyn til både rammer, tiltak og fremdrift i de neste års handlingsprogram.

Den forventede økningen i kommunenes inntekter, signalisert i kommuneproposisjonen for 2017, skal dekke opp for kommunenes utgifter som følge av forventet endring i befolkningen. I tillegg skal inntektsveksten dekke pris- og lønnsveksten fra 2016 til 2017.

For å skape rom for finansiering av det økte investeringsbehovet er det i forslag til handlingsprogram lagt opp til en resultatgrad fra 4,5 prosent i 2017 stigende til 4,9 prosent i 2019, og 4,8 prosent i 2020. Dette er innenfor vedtatte økonomiske handlingsregler med anbefalt netto resultatgrad på 4 prosent og minimum 3 prosent.
Rådmannen har funnet rom for å:

• Kompensere for sektorenes pris- og lønnsvekst
• Kompensere rammene til programområdene Grunnskoleopplæring, Barnehage og Pleie og omsorg som følge av befolkningsvekst. Økningen fra 2016 til 2017 er på 61 mill. stigende til 182 mill. i 2020.
• Dekke øvrige mer-/mindrebehov i sektorene med 136 mill. i 2017, økende til 226 mill. i handlingsprogramperioden. Økningene gjelder blant annet FDV-utgifter, ressurskrevende brukere, økonomisk sosialhjelp og flyktninger. Flere av merbehovene kommer som direkte/indirekte følge av befolkningsvekst innen områder som ikke kompenseres direkte gjennom demografikompensasjon. Økte utgifter til flyktninger må sees i sammenheng med økte inntekter fra integreringstilskuddet. For å ruste kommunen for de store utviklings- og omstillingsoppgavene vi står overfor, foreslår Rådmannen videre en særskilt styrking av strategisk kunnskap og kompetanse, finansiert ved omdisponering av tidligere faste avsetninger (se nærmere under avsnitt om bruk av brutto driftsresultat).

For å sikre økonomisk handlingsrom og bærekraft på sikt har Rådmannen samtidig foreslått nye omstillingstiltak i driftsbudsjettet. Hovedelementene i omstillingstiltakene handler i stor grad om å gjøre strukturelle endringer i tjenestene. Større bygg innen skoler og barnehager vil på sikt gi lavere driftskostnader. Det er fortsatt fokus på effektivisering og optimalisering av tjenestene. I tillegg fortsetter arbeidet med å gjennomgå og effektivisere de administrative tjenestene. 

Sammen med omstillingstiltak vedtatt i tidligere handlingsprogram gir dette en samlet brutto innsparing på 117 mill. i 2017 stigende til 278 mill. i 2020, sett i forhold til 2016-nivået. Dette kommer i tillegg til innsparingene gjennomført i 2014–2016, hvorav budsjetterte innsparinger i 2016 alene utgjør 129 mill. Inkludert pris- og lønnsvekst betyr dette samlet en netto økning i områdenes driftsrammer på 235 mill. i 2017, stigende til 439 mill. i 2020.

Enkelte avsetninger fra forrige handlingsprogram er foreslått reversert eller omdisponert. Det foreslås ingen avsetninger til investeringsfond i 2018–2019, da investeringsnivået i disse årene har en topp.

Beregninger fra Bærum kommunale pensjonskasse viser en økning i pensjonskostnadene på 6 prosent fra 2016 til 2017.

Utover de ovenfor nevnte forhold vil det alltid være usikkerhet i forutsetningene som legges til grunn for både skatteinntektene og finansområdet. Rentenivået er historisk lavt, og det kan komme endringer som gjør at renten stiger raskere enn det som ligger til grunn i Rådmannens forslag. I tillegg kan avkastningen fra forvaltningsfondet avvike betydelig fra budsjettet i det enkelte år. Fondet har en bufferkapital for å møte de årlige svingningene. Avkastningen slår likevel ut på det årlige netto driftsresultatet for kommunen.

Rådmannen presenterer i dette forslaget til handlingsprogram flere administrative budsjettreduksjoner innen de foreslåtte rammer per sektor. Det gjelder forhold som ikke skal ha direkte konsekvenser for brukere av kommunens tjenester, og som derfor ligger innenfor Rådmannens fullmakter, gitt at rammene for den enkelte sektor vedtas som forutsatt. Tiltak som medfører prinsipielle endringer i tilbudet til innbyggere eller brukere, fremmes som forslag som må vedtas av kommunestyret.

Det vises til omtale under tjenestekapitlene for utfyllende informasjon på tjenesteområdene.

• Mer om drift, investeringer, balanse og sunn økonomi – overordnet analyse, finnes i vedlagte dokument (pdf)