Befolkningen i Bærum har de siste fem årene økt med i gjennomsnitt cirka 1 900 personer hvert år. De siste par årene er folketilveksten nasjonalt blitt noe begrenset, blant annet ved en markant nedgang i netto arbeidsinnvandring fra utlandet.
Boligbygging påvirker kommunens befolkningsutvikling over tid. På kort sikt, for eksempel i en handlingsprogramperiode, kan faktorer som generasjonsskifter, flyttestrømmer, aggregert boligpotensiale (usolgte/ubenyttede boliger, ubenyttet utleiepotensiale) og konjunkturer påvirke befolkningsutviklingen mer enn det den faktiske boligbyggingen skulle tilsi. I perioden 2017–2021 viser boligbyggeprogrammet at nye boliger i hovedsak vil bli bygget i barneskolekretsene Storøya (1125), Bekkestua (358) og Emma Hjorth/Skui (381).Befolkningsprognosen viser at befolkningsveksten blir størst i disse kretsene i samme periode.
Figuren under viser prosentvis befolkningsvekst i perioden 2008–2016 for Bærum, Asker,Oslo, Akershus og landet.
Befolkningsvekst i perioden 2010–2016 (SSB, 2017)
Årlig prosentvis befolkningsvekst i Bærum har hatt en fallende trend siden 2012. I fjor (2016) vokste befolkningstallet med 1,36 prosent, noe mer enn veksten i Asker og Oslo, men under gjennomsnittet i Akershus. Bærums andel av den årlige befolkningsveksten i Akershus har hatt en fallende tendens de siste par årene, noe figuren under viser. I første halvår 2017 hadde imidlertid Bærum den tredje største veksten av landets kommuner, etter Oslo og Lørenskog. I andre kvartal 2017 tronet Bærum øverst med den største veksten (575 nye innbyggere).
Bærum kommunes andel av årlig befolkningsvekst i Akershus (2003–2016,SSB, 2017)
Per 1.1.2017 utgjorde Bærums befolkning 20,5 prosent av totalbefolkingen i Akershus.
Befolkningsvekst i Bærum kommune i 2014, 2015 og 2016 (SSB, 2017)
Befolkningsveksten i 2016 ble nær identisk med veksten i 2015. En noe lavere nettoinnvandring i 2016 ble kompensert med en liten økning i netto innenlandsk innflytting. Nettoinnflyttingen fra andre kommuner var den største vekstkomponenten også i 2016. En nærmere analyse viser at innvandrerandelen2 i den innenlandske nettoinnflyttingen til kommunen utgjorde drøyt 50 prosent, noe den har ligget på de tre siste årene.
(Noter: 1 SSB regner befolkningsveksten som differansen mellom folkemengden to påfølgende år, og tallet stemmer derfor ikke helt overens med summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting/nettoinnvandring. 2 Innvandrerandelen skal forstås som innvandrere (personer som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og har fire utenlandskfødte besteforeldre) og norskfødte med innvandrerforeldre. 3 KOMPAS – Kommunenes plan- og analysesystem)
9.1 Forventet befolkningsutvikling 2017–2036
Befolkningsprognosen for perioden 2017–2036 er laget i Kompas3 , som tidligere år.
Prognosen beregnes med utgangspunkt i historiske befolkningsdata knyttet til aldring (befolkningen eldes for hvert år som går), tilvekst (boliger bygges, barn fødes, folk flytter til kommunen), og avgang (boliger saneres, folk dør, folk flytter ut av kommunen). Ut over dette legges det inn et revidert boligbyggeprogram i prognosemodellen, basert på gjeldende arealplan og med planavdelingens vurdering av forventet fremdrift på de ulike prosjektene. Det er naturlig nok stor usikkerhet om hva som vil bli faktisk fremdrift på de ulike prosjektene, blant annet på grunn av utbyggernes markedstilpasninger. Samtidig må det påregnes at det i et perspektiv som strekker seg frem til 2036, vil komme til nye boligprosjekter som i dag ikke ligger inne i boligbyggeprogrammet.
Figurene under og på neste side viser vekstbanen Kompas har beregnet for perioden 2017–2036, både i antall personer og i akkumulert prosentvis årlig vekst.
Vekstbane – Bærum 2017–2036, antall personer (Kompas, 2017)
Vekstbane – Bærum 2017–2036, akkumulert prosentvis vekst (Kompas, 2017)
Befolkningen antas å øke med om lag 39 000 de neste 20 år. I hovedsak er det boligutbyggingen som er den viktigste drivkraften for befolkningsveksten. Boligbyggingen som planlegges, vil i henhold til rekkefølgekrav bli tidsmessig tilpasset utbygging av sosial infrastruktur, i samsvar med den langsiktige driftsanalyse- og investeringsplanen. Boligbygging i perioden 2023–2028 vil bli spesielt høy fordi det da etter planen skal ferdigstilles nye skoler i Sandvika, på Ballerud og på Fornebu. Denne utbyggingen drar den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten opp til cirka 1 950 personer per år. Veksten kan bli påvirket av markedstilpasninger og planprosesser som muligens vil forskyve fremdriften av byggeprosjektene noe ut i tid.
Det er selvsagt stor usikkerhet knyttet til befolkningsprognoser. Usikkerheten øker utover i prognoseperioden.
Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper, Bærum 2017–2037 (Kompas, 2017)
Kompas-prognosen viser en jevn vekst i antall barn i barnehagealder frem mot år 2037. Det er usikkert hvor høy veksten vil bli, fordi det er høy mobilitet (mye flytting) i familier med barn i denne aldersgruppen. I planleggingen av barnehagekapasitet er det derfor nødvendig å ha en beredskap for at utviklingen kan avvike fra det prognosen legger opp til.
Antall elever i grunnskolen øker i hele prognoseperioden frem til 2037, men vil få en noe forsterket vekst i siste halvdel av perioden.
Blant de eldste er veksten kraftigst i aldersgruppen 67–79 år. Aldersgruppen 80+ vil også vokse og få en forsterket vekst fra 2023.
Befolkningsvekst og boligbygging kan illustreres i femårsintervaller. Tabellen under viser faktisk og stipulert befolkningsvekst og boligbygging den siste og kommende femårsperiode.
Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst de kommende fem år er beregnet til 1 403 personer. Årsaken til at det forventes en lavere befolkningsvekt de kommende fem år enn de foregående, er at nettoinnvandringen fra utlandet på kort sikt antas å stabilisere seg på et lavt nivå, samt at boligbyggingen i denne perioden forventes å være en god del lavere enn gjennomsnittet for hele prognoseperioden. I perioden 2017–2021 viser Kompas-prognosen at befolkningsveksten vil utgjøre 7 015 personer. Veksten vil variere mye mellom barneskolekretsene i kommunen. Dette henger blant annet sammen med hvor boligbyggingen er planlagt.
Beregnet befolkningsvekst fordelt på barneskolekretser i perioden 2017–2021, Kompas 2017
I perioden 2017–2021 tilsier prognosen at det skal bygges 563 boliger per år i gjennomsnitt. Dette er vesentlig under gjennomsnittet de siste fem år (667). Boligbyggingen vil trolig øke kraftig på 2020-tallet, jamfør den langsiktige drifts- og investeringsplanen. Dette kan bringe befolkningsveksten opp til godt over 2 000 personer per år. Boligbyggeprogrammet indikerer at gjennomsnittlig boligbygging for de kommende 20 år kan bli 825 boliger per år (2017–2036).
Boligbygging er viktig for kommunens befolkningsutvikling på lengre sikt. På kort sikt, for eksempel i en handlingsprogramperiode, kan faktorer som generasjonsskifter, flyttestrømmer, aggregert boligpotensiale (usolgte/ubenyttede boliger, ubenyttet utleiepotensiale) og konjunkturer påvirke befolkningsutviklingen mer enn den faktiske boligbyggingen skulle tilsi. Historisk statistikk viser at det ikke nødvendigvis er en direkte sammenheng mellom boligbygging og nettoinnflytting i enkeltår, jamfør figuren under.
Årlig befolkningsvekst og ferdigstilte boliger i Bærum, 2004–2016 (Kompas, Miljø- og planadministrasjonen, 2017)
