I januar 2024 oppnevnte regjeringen et uavhengig ekspertutvalg for å utrede hvordan fremtidens posttjenester best kan organiseres med hensyn til en rekke samfunnsmessige behov. Utvalget leverte sin rapport 16. desember 2024.
Høringsdokumenter og tilgang til høringssvar finner du her(regjeringen.no)
Høringsfrist er senest 17. mars 2025.
Høringen kort oppsummert
Posttjenester er en viktig bærebjelke i det norske samfunnet, men digitalisering har gjort at vi sender stadig mindre tradisjonell post. Posten er eneste landsdekkende distributør med postkasselevering av brev og aviser i ukedagene til alle landets 2,5 mill. husstander. Fallet i brevmengden de siste årene har vært ekstremt stort, noe som innebærer at kostnaden per gjenværende brev som blir sendt blir svært høy. Pakkemarkedet har derimot økt og der er det stor konkurranse i med flere tilbydere.
Redusert brevmengde har ført til behov for raskt økende bevilgning til posttjenester over statsbudsjettet, da Staten dekker Postens nettokostnad for å oppfylle leveringsplikten for brev.
Et regjeringsoppnevnt, uavhengig ekspertutvalg har utredet hvordan fremtidens posttjenester skal være. Utvalget foreslår blant annet istedenfor å levere brev i postkassen, kun å levere brev til hentepunkter (postpunkt). De som trenger det, kan få postkasselevering. Utvalget anbefaler også at staten skal videreføre praksis med minst ett pakkeprodukt som er tilgjengelig i alle deler av landet.
Det er viktig at Bærum og Norge har et solid postsystem, slik at kommunens innbyggere både skal kunne sende og motta post i hele Bærum. Posten er også viktig beredskap i en urolig tid.
Utvalgets forslag til løsning for et fremtidsrettet og bærekraftig postsystem vil på sikt kreve mindre subsidier da det er behov for å redusere/endre statens bruk av både penger og regulering for å sikre både dagens og fremtidens behov, og bidra til at flere aktører kan tilby tjenester. Utvalgets anbefalinger vil ha konsekvenser for kommunens innbyggere og kommunens kommunikasjon med brukere av kommunens tjenester. Høringen finner du her. Høringsfrist er senest 17. mars 2025.
Om dagens postmarked
I dag består postmarkedet av et konkurransedrevet pakkemarked og et de facto monopolisert brevmarked der Posten er eneste aktør. Dagens distribusjon av aviser dekker 78 prosent av norske husstander av et konkurransedrevet marked. Dagens postregulering pålegger levering i postkassen til samtlige innbyggere minst 2,5 dager i uka. Utfordringen er at tallet på fysiske brev har gått ned med mer enn 80 prosent siden tusenårsskiftet. Utvalgets forslag er levering til postpunkt med mulighet til å velge levering til postkassen for de som selv vurderer at de har behov for det.
Formålet med høringen
Som en del av arbeidet med oppfølging av postutvalgets rapport, sender Samferdselsdepartementet rapporten på åpen høring. Rapporten skal gi et godt kunnskapsgrunnlag for et fremtidsrettet og bærekraftig postsystem for Norge. Formålet med høringen er å innhente informasjon, vurderinger og prioriteringer fra alle som ønsker og har innspill til hvordan fremtidens posttjenester bør være.
Departementet understreker at høringen er åpen for alle og derfor ikke begrenset til dem som står på høringslisten. Bærum kommune er høringsinstans. Informasjon om Postutvalget, deres mandat og hvordan de har arbeidet finnes på postutvalget.no.
Utvalgets bakgrunn for framtidens posttjenester
Utvalget mener at bærekraftige posttjenester for fremtiden bør være tilpasset samfunnets utvikling og endrede behov og samtidig sørge for best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser nå og i fremtiden. En fremtidig løsning skal sikre at alle innbyggere, uavhengig av geografi, funksjonsevne og digital kompetanse, fremdeles mottar likeverdige posttjenester. Utvalget har derfor lagt til grunn tre prinsipper for deres anbefalinger:
- Å sende og motta post er en rettighet.
- Norge skal ha et nasjonalt postnett som ivaretar beredskapen.
- Posttjenestene skal være tilpasset samfunnets utvikling og fremtidige behov.
Utvalget har sett på ulike deler av tjenesten og blant annet vurdert hva som skal være leveringspliktig, hvor folk kan sende og motta post, og hvor lang tid det skal ta for brev og pakker å komme frem. Sektoren er i stadig utvikling, og utvalget har vurdert ulike muligheter for å utnytte samfunnets ressurser bedre i et marked der antall brev er sterkt fallende, og antall pakker er sterkt økende.
Sentralt i utvalgets forslag er begrepet postpunkt, noe som tilsvarer dagens betjente hentepunkt, som post i butikk eller postkontor. Postpunkt skal være et sted for mer enn kun å hente post og skal romme post i stort ved å være et sted for både sending og mottak av brev og pakker; et sted for toveiskommunikasjon. Utvalget understreker viktigheten av at postpunkt er tilgjengelig for så mange postbrukere som mulig, og at det er mennesker til stede som kan bistå og veilede ved behov.
Flere aktører tilbyr i dag levering av pakker til ubetjente utleveringspunkt i egne pakkeskap. Utvalget mener det kan være potensiale for bedre utnyttelse av infrastrukturens kapasitet, særlig dersom fortsatt vekst i pakkemarkedet fører til at bruken av denne typen tjenester øker. Hensikten bør være å sikre effektiv bruk som ivaretar miljøet best mulig.
Omfanget av leveringspliktige posttjenestene er angitt i Postloven § 7 første ledd med bestemmelser om formidling av brevpost, innsamling og utlevering med mer.
Fremsendingstid er et av flere kvalitetskrav tilsynsmyndigheten følger opp for at post skal leveres innenfor kravene som er satt i postloven, postforskriften og Postens konsesjon (pkt 1.7) definerer forskjellige fremsendingstider for ulike typer leveringspliktige posttjenester.
Utvalgets forslag til framtidens posttjenester
Oppsummert er utvalgets viktigste anbefalinger:
- Brev leveres til hentepunkter med mulighet for postkasselevering til de som trenger det
- Pakker utleveres fortsatt til betjente postpunkt
- Papiraviser leveres postkassen minst tre dager i uka
- Postbudene ikke får nye oppgaver
Utvalgets flertall foreslår at brev som hovedregel skal utleveres til betjente postpunkt. De som har behov for det, skal ha mulighet for postkasselevering én gang i uken ved selv enkelt å velge dette gjennom «egenmelding», som forutsettes tildelt uten et omfattende forvaltningssystem.
Ett utvalgsmedlem går inn for at hovedregelen skal være levering til postkassene én gang i uken, men med mulighet til å velge utlevering på postpunkt fem dager i uken; anslås å koste mellom 500 og 600 mill. kr.
For leveringspliktige pakker foreslår utvalget at pakker fortsatt skal utleveres til betjente postpunkt. For både brev og pakker videreføres kravene til fremsendingstid.
Papiraviser vurderer utvalget fremdeles til å ha en sentral funksjon i samfunnet, og anbefaler levering til postkassen minst tre dager i uken.
Nye oppgaver er ikke forenlig med forslag om å redusere leveringsplikten av brev, da forslaget innebærer at det ikke lenger vil være et like stort behov for tradisjonell postombæring til alle postkasser. Utvalgets flertall har vurdert og er positive til at postbudene, på kommersielt grunnlag, kan få nye oppgaver; tilsvarende Postens og KS’s prøveprosjekt «På dørterskelen» med potensial for å inkludere flere tjenester. Det være en fare for å fortrenge andre kommersielle eller ideelle aktører om staten gir en aktør monopol på en slik tjeneste som del av statlig finansiert posttjeneste. Ett utvalgsmedlem har tatt dissens, og ønsker dørterskeltjenesten som en del av leveringsplikten.
Hvem kan trenge postkasselevering?
Ekspertutvalget har samlet informasjon både gjennom samtaler med og skriftlige innspill fra et bredt utvalg av interesseorganisasjoner som representerer noen av de sårbare brukergruppene. For de sårbare brukergruppene er en del av utfordringene og behovene sammenfallende, mens andre gjelder spesifikt for enkelte brukergrupper.
Ifølge tall fra levekårsundersøkelsen SILC har om lag 20 prosent av befolkningen en eller annen funksjonsnedsettelse, herunder bevegelseshemming, psykososiale funksjonsnedsettelser, nedsatt syn eller hørsel. Funksjonsnedsettelser kan være varige eller midlertidige, og berøre personer i alle aldre og livssituasjoner. Disse personer kan trenge postkasselevering.
Mobilitet er en nødvendighet for å kunne hente på et postpunkt. Ifølge Reisevaneundersøkelsen fra 2022 har 10 prosent av befolkningen (13 år og eldre) fysiske problemer som begrenser mobiliteten. For gruppen 67 år og oppover er andelen 20 prosent. Manglende universell utforming er en utfordring for de ubetjente hentepunkt (pakkeskap) både med hensyn til blant annet betjening av berørings¬skjermer, tilgjengelig rullestols høyde og framkommelighet for eksempel på vinterstid med snø og is. Betjente hentepunkt, som postkontor eller post i butikk, er ofte mer tilgjengelige for disse brukergruppene.
I henhold til verdenspostforeningen UPUs (Union Postale Universelle) regelverket skal medlems¬landene utpeke minst én postoperatør som skal sikre leveransen av universelle posttjenester i overenstemmelse med regelverket. FFO og Blindeforbundet ønsker heller ikke en utvikling der personer i sårbare brukergrupper må betale for en tjeneste resten av befolkningen mottar kostnadsfritt. Ved å opprettholde dagens leveringsplikt til de sårbare brukergruppene med levering i postkassen, ivaretas interesseorganisasjonene bekymring for at mange grunnet redusert mobilitet, i praksis vil få et dårligere tilbud enn resten av befolkningen uten postkasselevering.
Norsk regulering – Behov for endring
Rapporten omtaler at flere lovverk må endres, blant annet som følge av forslaget om levering av brev til postpunkt og ikke i postkasse. Endringer må også følge EU og internasjonal regulering.
Postens rolle for sikkerhet og beredskap
Ressursene i postnettet kan være en del av en sammenhengende og robust beredskapsstruktur som i en ekstraordinær situasjon kan brukes til å sørge for at alle innbyggere, uavhengig av geografisk beliggenhet, funksjonsevne og digital kompetanse, mottar viktig informasjon. I noen beredskaps¬situasjoner kan det tenkes at postpunktet (utleveringssted) er viktig for informasjon eller varesendinger, selv om dette uansett må leveres hjem til innbyggere som har behov for det. I andre situasjoner kan rask formidling av informasjon, i form av kortere fremsendingstid, være avgjørende.
I tillegg kan postnettets infrastruktur ha betydning i en eventuell krise som rammer den digitale kommunikasjonen mellom innbyggere og myndighetene. I en krisesituasjon kan postnettet ved behov også benyttes til å frakte nødvendige fysiske sendinger, som medisiner eller medisinsk utstyr.
Bruken av postnettet til sikkerhets- og beredskapsformål reguleres i dag av postloven § 17: «Tilbyder med leveringsplikt skal tilby posttjeneste med forsvarlig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig. Tilbyderen skal opprettholde nødvendig beredskap og viktige samfunnsaktører skal prioriteres ved behov.»
Utvalget vurderer at det er for lite kunnskap om betydningen av postnettet i nasjonal beredskap og vurderer at det ikke er tilstrekkelig bevissthet knyttet til avhengighet av fungerende postgang gjennom hele krisespekteret (kapittel 4.4) og anbefaler at dette utredes nærmere.
Overgangsordninger - omstillingsprosess
Det er mye usikkerhet knyttet konsekvensene forslaget hvor den enkelte selv kan vurdere behovet for å få posten levert til postkasse én gang i uken får for arbeidsplasser. Hvor mange som eventuelt velger dette er vanskelig å forutse og derfor er det heller ikke mulig å si noe konkret om virkningen, annet enn at det sannsynligvis vil få vesentlig betydning for antall arbeidsplasser i budnettet.
Forslaget innebærer at det vil være behov for en omstillingsprosess, og utvalget mener myndighetene bør vurdere tidspunktet for iverksetting i lys av dette. Videre bør det vurderes hvorvidt det er behov for overgangsbestemmelser. Utvalget påpeker at det nødvendigvis må settes av nok tid ved en omlegging av leveringsplikten for å unngå omstillingskrav som kan være vanskelig å imøtegå for aktørene, og for å sørge for at befolkningen blir godt informert om omleggingen.
Høringsdokumenter og tilgang til høringssvar finner du her(regjeringen.no)
Høringsfrist er senest 17. mars 2025.