Det er en klar anbefaling både ut fra nasjonale føringer, forskning og innsiktsmaterialet at det etableres lokale møteplasser som har flere funksjoner. Hovedfunksjonen vil være å stimulere til økt aktivitet, fellesskap og samfunnsdeltagelse. Når møteplassene plasseres i nærmiljøet ivaretas behovet for nærhet og tilhørighet. Vi trenger muligheter for å treffe andre og knytte nye bånd når vi opplever tap av sosiale arenaer, tap av nære relasjoner eller tap av helse. Kommunen bør ta utgangspunkt i et aldersvennlig perspektiv hvor det skal være godt å bli gammel der man kjenner seg hjemme.
Utvikling av møteplasser i nærmiljøet innebærer å se lokalsamfunnene i sin egen sammenheng. Hvis målet er at våre innbyggere skal beholde sin selvstendighet og bo lengst mulig hjemme er lokalmiljøet nøkkelen. Vi har en tettstedsbebyggelse i kommunen og planer for sosiale møteplasser bør ta utgangspunkt i denne. Beliggenhet er et viktig stikkord. At møteplassen er i gåavstand, bidrar i tillegg til økt aktivitet i hverdagen. Lokalene bør være universelt utformet i lyse og trivelige lokaler. Det bør tas hensyn kapasitet, noen typer aktivitet trenger grupperom, andre trenger større multifunksjonsrom. Det er viktig å legge til rette for mat og matfellesskap. Utvidede åpningstider kan ivaretas ved samlokalisering og sambruk av ressurser.
Ved satsning på aktivitet og felleskap i nærmiljøet er det viktig å se utviklingen i sammenheng med befolkningssammensetningen i de ulike nærmiljøene. For en bærekraftig utvikling bør arbeidet være en felles satsing på tvers av kommunalområder. Like viktig er det å involvere innbyggerne og lokale partnere i arbeidet.
Et aldersvennlig samfunn er en hovedsatsning i stortingsmelding 15 “Leve hele livet”. WHO har utarbeidet 8 indikatorer for et aldersvennlig samfunn. Informasjon og kommunikasjon er en av disse. Det handler om kompetanse, innsikt og kunnskap like mye som det handler om møteplasser og kanaler for formidling og samhandling. Informasjon handler ikke bare om å holde seg oppdatert, men også om dialog, deltagelse og inkludering. En forutsetning for å benytte aktivitetstilbud er at man vet om tilbudet, kjenner seg igjen i målgruppen, og at tilbudet er relevant, attraktivt og motiverende.
Informasjon og kommunikasjon handler både om merkevarebygging, og samfunnsdialogen rundt identitet og pensjonisttilværelsen. På den ene siden bør kommunen jobbe for å synliggjøre de eksisterende seniortilbudene på måter som engasjerer. På den andre siden bør kommunen jobbe for å styrke mulighetene for tidlig dialog mellom kommunen og innbyggerne. Det kan være nyttig å se begge perspektivene i sammenheng i utformingen av en kommunikasjonsstrategi. Kontakten og informasjonen bør tilrettelegges til alder og funksjon slik at den når flest mulig.
Kommunen må tenke merkevarebygging og markedsføring på en helt annen måte enn før. Ved å ta i bruk nye verktøy kan vi øke synligheten av tjenesten og tjenestens innhold slik at tilbudet oppleves relevant og attraktivt for flere brukere. Det viktigste er at innbyggerne får god og riktig informasjon om hvilke muligheter og utfordringer pensjonisttilværelsen byr på.
Skal vi jobbe sammen må vi ha troen på hverandre og vi må legge til rette for hverandre som gode medspillere. I fotballens verden er en lissepasning en perfekt pasning som mottaker får rett på støvelen. I overført betydning blir en lissepasning å handle slik at man legger til rette for det beste resultatet for mottaker. Da skaper vi mulighetene for et bærekraftig partnerskap mellom innbyggerne og kommunen. Dette handler mye om identitet og rolleforståelse. Vi trenger å sette fokus på hvordan eldre blir møtt og sett i samfunnet.
Folk har ulike forventinger til sin pensjonisttilværelse. Stort sett ser de for seg å kunne klare seg selv og tar ansvaret for seg selv og de som er rundt dem. Fleksibilitet og forutsigbarhet handler om vilkår og rammebetingelser. Vi trenger både fleksibilitet og forutsigbarhet i måten vi organiserer tjenestene på og hvordan vi utvikler tilbudene. Som kommune må vi ikke glemme at folk stort sett organiserer sine egne liv. For å være en medspiller på banen må kommunen være synlig og delaktig der folk er. Våre innbyggere må inviteres til å engasjere seg og spille ut sin rolle i utviklingen. Det gjør vi ved å se både kommunen og de ulike nærmiljøene som helsefremmende miljøer. I helsefremmende miljøer bygger vi bedre forutsetninger for mestring gjennom livet.
Dette handler om å skape gode vekstvilkår som gir balanse mellom bærekraftig drift og selvbestemmelse. Vi trenger at våre innbyggere opplever likhet i tjenestetilbudet samtidig som vi ivaretar det lokale særpreget og handlingsrommet til våre ildsjeler. Vi trenger også å bevege oss inn i nye muligheter for senioraktiviteter som er mer tilpasset fremtidens seniorgenerasjoner.
Aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap er viktig for alle mennesker gjennom hele livet, og en nødvendig forutsetning for å kunne ha så god helse og funksjon som mulig. Dette er også en hovedsatsning i stortingsmelding 15 “Leve hele livet”. I Bærum finnes det mange tilbud for de som ønsker å være fysisk og sosialt aktive. Det er mange kulturtilbud, møteplasser og tilbud om fysisk aktivitet både innendørs og utendørs. Seniorsentrene tilbyr mange aktiviteter tilrettelagt for seniorer. I et aldersvennlig Bærum skal vi tilrettelegge for at flest mulig er aktive. På den ene siden skal vi nå bredden i befolkningen, og på den andre siden skal vi nå utsatte og sårbare grupper.
Folk ønsker stort sett å fortsette med det de er vant til, og det har kommet frem mange ulike forslag om aktiviteter fra innbyggerne. Et viktig utgangspunkt blir derfor å legge til rette for muligheter og forutsetninger for både aktiviteter og fellesskap. Det handler om tilgjengelige arenaer for aktivitet både inne og ute. Det handler om tilgjengelig kompetanse og det handler om motiverende faktorer som individuelle målsettinger og sosialt miljø. Mange av lokalene til seniorsentrene ble bygget for rundt 40 år siden, og det kan være mye å vinne på å tilpasse lokalene mer til dagens behov.
Det viktig med en kontinuerlig utvikling av innholdet i tilbudet. Vi har et godt tilbud i dag som vi bør ta vare på, tilpasse og videreutvikle i partnerskap med innbyggere, frivilligheten og næringslivet. Det er imidlertid ikke mulig å tilby alle typer aktiviteter for alle typer ulike interesser på et sted. Løsningen kan ligge i å se senioraktiviteter ikke som tilknyttet ett fast sted, men heller som tilbud man finner mange steder.
En hovedsatsning i stortingsmelding 15 “Leve hele livet” er et aldersvennlig samfunn med boliger, uteområder og transport tilrettelagt for eldre. Bærum er en kommune med store geografiske avstander. Gode transportløsninger er nødvendige for at flere eldre fortsatt skal kunne delta på aktiviteter og treffe andre. Det er også viktig at det finnes uteområder for tur, hygge og aktivitet i nærmiljøet. Dette kommer også frem i temaplanen for et aldersvennlig Bærum som snart er på plass.
Kommunen jobber med flere satsninger i tråd med aldersvennlig Bærum. Løsninger for bolig, transport og utemiljø ligger under ulike kommunalområder. Fra prosjektet sin side kan vi se på løsninger som er mer direkte knyttet til senioraktiviteter. Nye løsninger bør prioritere de mest sårbare slik at disse fortsetter å benytte tilbud som de trives med. For å styrke tilgjengeligheten til seniortilbudene er det nødvendig å tenke i retning av kjøreordninger, tilgang på parkeringsplasser og flere handikap-plasser. Umiddelbar rydding av snø og håndtering av is vil gi økt trygghet til besøkende vinterstid. Når vi i fremtiden planlegger utvikling av møteplasser i nærmiljøet må fremkommelighet, transportmuligheter og utemiljø være en del av den helhetlige planleggingen.
Sammenheng mellom boligpolitikk, eiendomsforvaltning og aldersvennlig politikk er nødvendig for å skape og ivareta et helsefremmende nærmiljø. I tiden fremover er det viktig at innbyggerne bruker sin påvirkningskraft for å være med på å forme et samfunn hvor det er godt å leve for alle. Samtidig må den enkelte se sine egne muligheter for å planlegge hvor de skal bo og hva de trenger i nærmiljøet.
En hovedsatsing i stortingsmelding 15 “Leve hele livet” er et aldersvennlig samfunn med inkludering og samfunnsdeltagelse som er tilrettelagt for eldre. Ifølge Frivillighetsmeldingen 2012 er visjonen at “kommunen skal være tilrettelegger og støttespiller for frivillig sektor i Bærum”. Målet er at vi sammen skaper et samfunn hvor det er enkelt å være frivillig og hvor de frivillige opplever å bli hørt og anerkjent. Dette krever systematisk fokus på organisering, koordinering og utvikling av samhandlingsarenaer.
Ideen bak seniorsentre var i utgangspunktet å bidra til flere muligheter for samfunnsdeltagelse. Frivillige på seniorsentrene i dag beskriver dette som et kraftsenter for frivillighet i kommunen. For å styrke dette helsefremmende perspektivet bør kommunen jobbe systematisk med frivillighet på flere nivåer. Hovedfokuset må være at de frivillige trives og opplever mening og mestring.
På mikronivået kan vi forbedre ivaretagelse og oppfølging av frivillige på seniorsentrene. Vi kan jobbe for en delingskultur mellom sentrene og mellom brukerforeningene på hvert senter. Vi kan også tilrettelegge for forslag av nye frivilligaktiviteter.
I et bærekraftperspektiv er det viktig å se på hvordan vi kan få til et mer utstrakt samarbeid med tanke på organisering av frivillighet innad i kommunen, mellom frivillige organisasjoner, og mellom kommunen og de ulike frivillige organisasjonene. På makronivået kan kommunen jobbe videre med en målsetning om en organiserings- og rekrutteringsmodell som bidrar både til kommunens overordnede mål og til målsetningene til de ulike aktørene. Dette er et tema som bør utforskes videre sammen med frivilligheten. Vi trenger å involvere partene på et tidlig tidspunkt, og organisere arbeidet på en måte som gagner alle.