I årets innbyggerundersøkelse om klima svarer 77 prosent av bæringene at det er viktig at kommunen når klimamålet.
Foto: Tom Atle Bordevik
Bærum kommune har ambisiøse klimamål. Innen 2030 er målet å redusere klimagassutslippene med 65 prosent (i forhold til utslippene i 2009). Det er derfor viktig å undersøke hvilken atferd og holdninger innbyggerne har til klima, forbruk, ombruk og mobilitet. Dette vil igjen gi et bedre kunnskapsgrunnlag for kunne vurdere tiltak og måloppnåelse i klimaarbeidet.
Årets innbyggerundersøkelse viser at det er et stort flertall på 77 prosent av innbyggerne som mener det er viktig at kommunen når dette klimamålet. Kun 11 prosent mener at det er svært eller ganske uviktig å nå målet.
Unge mindre opptatt av klima
Et klart flertall mener at kommunen bør nå klimamålene på tvers av de ulike befolkningsgruppene som har svart. Kvinner synes at dette er viktigere enn det menn gjør. Kjønnsforskjellen er størst i aldersgruppen 35–44 år, der 20 prosent av mennene mener at det er uviktig at målet nås. Oppslutningen om målet er størst blant de som er 65 år eller eldre, og lavest blant de i alderen 25–34 år, som i størst grad svarer at det verken er viktig eller uviktig for dem at kommunen når målet.
Flere bruker kollektivtransport
Bærum kommune har et mål om at flere skal la bilen stå, og heller bruke kollektivt, sykle eller gå. Hvordan reiser innbyggerne i dag og hva som skal til for at de vil reise mer klimavennlig?
Sammenlignet med 2023, er det flere som benytter seg av kollektivtransport til jobb eller skole, mens færre kjører bil. 57 prosent kjører bil til jobb/skole, 47 prosent reiser kollektivt og 30 prosent sykler. Mange kombinerer ulike transportmidler til jobb og skole, og av det mest brukte transportmiddelet, viser tallene at 47 prosent kjører bil, 33 prosent reiser kollektivt og 16 prosent sykler.
Tid og trygghet
Flest peker på billigere billetter, kortere reisetid med kollektivtransport og flere og hyppigere avganger når de som kjører bil ble spurt om hva som skal til for at de velger å reise kollektivt til jobb og skole. For å sykle og gå mer, peker en del på kortere reisevei og tryggere og flere gang- og sykkelveier. Halvparten av dem som har elsykkel, svarer at bruk av den har bidratt til at de kjører mindre bil enn tidligere.
Bedre brøyting pekes på som det viktigste tiltaket for at innbyggerne skal gå mer i hverdagen. 40 prosent er enige i at syklister og gående bør prioriteres fremfor bilister. Mange nevner også at de opplever at de trenger mer tid i hverdagen for å sykle og gå mer.
Flere handler brukt – fortsatt mest nytt
Godt over halvparten (63 prosent) av innbyggerne sier de har klær som de sjelden tar i bruk, og det er flest kvinner og personer med høy inntekt som svarer dette. De yngste opplever i minst grad at de har mange klesplagg som de sjelden bruker.
40 prosent oppgir at de har kjøpt brukte klær og 33 prosent har fått eller arvet klær de siste 12 månedene. En litt større andel enn i 2023 har kjøpt brukte klær, mens en litt mindre andel har fått eller arvet.
Nesten halvparten (46 prosent) svarer at de som regel sjekker om det er mulig å kjøpe klær og sportsutstyr brukt før de kjøper noe. Det er en økning fra 2023. Jo eldre respondentene er, desto større er andelen som sier at de sjelden kjøper brukte ting. Samtidig ser vi at de som bor alene eller i husholdninger med kun voksne, i større grad sier seg enige i at de sjelden kjøper brukte ting.
53 prosent er enige i at de blir like glade for brukte gaver som for nye. Likevel sier kun 24 prosent at de gjerne gir brukte gaver til andre. Menn sier seg mindre enige enn kvinner i påstanden om at de blir like glade for brukte gaver som for nye og at de gjerne gir brukte gaver til andre. Det er også tydelige forskjeller mellom aldersgruppene. De som er mellom 25 og 44 år er mest positive til både å motta og å gi brukte gaver.
Lett å kildesortere – usikre på hvor det ender
Et stort flertall på 88 prosent av bæringene svarer at det er enkelt å kildesortere (helt eller ganske enige i det). 72 prosent svarer at det er lett å finne informasjon om kildesortering, mens 8 prosent er uenige. Mange (64 prosent) opplever det også som lett å levere ting til ombruk og gjenvinning, mens 19 prosent er uenige.
Derimot er mange usikre på hva som skjer med avfallet de leverer. 44 prosent svarer at de er trygge på at det kildesorterte avfallet vil bli gjenvunnet til nye materialer, mens 22 prosent sier seg uenige. 25 prosent er verken enig eller uenig.
Vanskelig å vite hva som er klimavennlig mat
Å endre matvaner er et av enkelttiltakene som vil kunne gi størst klimakutt. Særlig det å kaste mindre og spise mer plantebasert vil gi stor effekt. Hvor bevisste er innbyggerne på å ta klimavennlige matvalg?
Samlet sett spiser 97 prosent kjøtt fra storfe eller sau/lam til middag, og 81 prosent spiser det én gang i uken eller oftere. Sammenlignet med 2023 er det litt flere som sier de spiser kjøtt til middag totalt sett.
De fleste er enten helt eller ganske enige i at de tar hensyn til råvarene i kjøleskapet når de planlegger middag (88 prosent) og nesten like mange sier de alltid sjekker om en matvare er spiselig før de kaster den, uansett holdbarhetsdato (84 prosent).
Mange synes det er vanskelig å vite hva som er klimavennlig mat (52 prosent), mens 27 prosent synes ikke det er vanskelig. Det er ganske stor uenighet i påstandene om at man ofte må kaste mat fordi man har glemt å spise den før det ble dårlig (67 prosent er uenige), og at restemat som regel blir kastet (74 prosent er uenige).
Om undersøkelsen
Innbyggerundersøkelsen om klima, forbruk, ombruk og mobilitet 2024 er et samarbeid med Asker kommune, og gjennomført av analyseinstituttet Sentio Research. Utvalget ble trukket tilfeldig blant innbyggerne, og 3300 personer som er 25 år eller eldre har svart i Bærum. Første gang undersøkelsen ble gjennomført var i 2023.