Grevlingen (Meles meles) er det nest største dyret i mårdyrfamilien og har etter hvert blitt en ganske vanlig gjest rundt hus og i hager i Bærum.
Om grevling
Grevlinger er ikke aggressive og anses å være ufarlig for katter, hunder og mennesker. De er territorielle og kan markere seg overfor hunder – dette gir seg sjelden utslag i annet enn fresing på en viss avstand.
Grevlingers syn er redusert sammenlignet med mennesker og de kan på grunn av dette (eller fordi de er veldig konsentrert i sitt matsøk) enkelte ganger komme nærmere mennesker enn man forventer av et vilt dyr. Lager man lyd eller bevegelse vil grevlingen ganske sikkert svinge unna/løpe tilbake.
Grevlingen har et hovedhi – der de som regel tilbringer dagen og sin vintersøvn, og enkelte sommerhi som er nærmere gode matkilder – hvorfor gå hjem hvis du kan sove nærme et godt matfat. Sommerhiene graves oftest ut under terrasser, boder, garasjer o.l. og er noe mange hageeiere opplever om sommeren/tidlig høst.
Grevlingen lever i familiegrupper og et godt grevling-territorium vil enten gå i arv eller raskt bli okkupert av andre grevlinger uten eget territorium. Felling av enkeltindivider og/eller familiegrupper vil derfor sjelden gi en varig løsning på hageeieres utfordringer.
Bærum kommune anbefaler derfor sterkt at man sørger for langsiktige, forebyggende tiltak – som i hovedsak handler om å sperre for graving av sommerhi og redusere mattilgang i området. Samarbeid gjerne med naboer/nabolaget om slike tiltak.
Tiltak for å unngå konflikt med grevling i din hage
- Terrasser, uthus, boder, garasjer og lignende med hulrom under er svært attraktive som sommerhi for grevling. Ønsker man å unngå at grevling graver hi her må man sperre av alle innganger med kraftige materialer eller stein og grave en sperring ned i bakken (minimum 30 cm eller til fjell). Kraftig netting kan være et godt alternativ å bruke som sperring i bakken. Før man tetter hiet helt igjen lar man et hull stå åpent en periode slik at grevlingen kan forlate stedet. Foran hullet setter man opp en helle/planke som grevlingen kan vippe ned for å komme ut, men ikke inn. Har denne stått urørt 3-4 dager, er grevlingen med stor sikkerhet ute og man kan tette hullet permanent. Dette bør kun gjøres etter 21. august, i tilfelle det er et hi med unger.
- For å beskytte hønsehus, vaktelbur, kaninbur eller lignende er det viktig å grave ned kraftige stengsler og at man har et kraftigere gjerde enn hønsenetting. Informasjon om fremgangsmåte relatert til dette finner man enkelt ved å søke på internett.
- Meitemark, insekter og snegler er hovednæringen til grevling. Nedfallsfrukt, matrester, fuglemat og husdyrfòr er andre viktige næringskilder. Man kan gjøre hagen mindre attraktiv ved å redusere mattilgangen og holde hagen ryddig for det som tiltrekker grevlingen.
- Har du kompost, hold komposthaugen tett og utilgjengelig. Velter grevlingen søppeldunkene kan disse sikres med elastisk strikk eller lås. Sørg for at matskåler til hunder og katter ikke er tilgjengelige for grevling, og unngå å oppbevare dyrefor slik at grevlingen blir tiltrukket av lukten.
- Hvis grevlingen graver i plenen på sensommeren/tidlighøst er det ofte for å finne næringsrike oldenborre-larver. Oldenborrer foretrekker tørr plen ved egglegging og man kan redusere problemet med å vanne jevnlig på solrike dager i slutten av mai og i juni. Følgende link gir informasjon om hvordan man kan bli kvitt oldenborre-larvene, og dermed på sikt redusere næringstilgangen som gjør at grevlingen oppsøker hagen: https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/277/. Mange hagesentre selger midler som hjelper mot oldenborrer.
- Grevlingen spiser ulik type mat til ulike tider på året og kan besøke enkelte hager/områder ganske intenst i perioder. Man kan forsøke å skremme grevlingen med sterke, unaturlige lukter, lyd eller lys. Dersom maten grevlingen er ute etter lokker mer enn tiltakene skremmer kan dette gi kortvarig og/eller mangelfull effekt. Det er også mulig å dekke til plen og bed med presenning.
Grevlingen kan være en ressurs for de som er plaget av brunsnegl i hagen – grevling spiser brunsnegl. Andre i ditt nabolag kan se på grevling som et hyggelig innslag/en naturopplevelse i nærmiljøet.
Har du ytterligere spørsmål?
Søk på internett, det er mange gode idèer og mye god informasjon om grevling der.
Generell orientering om skadefelling og kommunens bistand ved skadefelling
Det er grunneier som har myndighet til å beslutte felling/skadefelling av grevling, men privatpersoner er avskåret fra å benytte våpen på eller nær offentlig sted jf politivedtektene for Bærum kommune. Privatpersoner kan derfor ikke utføre felling/skadefelling i egen regi. Av samme grunn tilbyr Bærum kommune sine innbyggere bistand til avliving/skadefelling av vilt. Utsett og leie av felle koster kr 2 550 og avliving/destruksjon av grevling koster kr 1 550 pr dyr jf Bærum kommunes prisliste for 2023.
Bærum kommune har de samme absolutte kriteriene for å yte bistand til avliving/skadefelling som viltforskriften § 3-3, blant annet at skaden skal være eller kunne bli av vesentlig økonomisk betydning og at skadeforebygging er utført i rimelig grad. Graving i plen og bed er ikke å anse som vesentlig økonomisk skade.